Nå har jeg også møtt en mann som er opptatt...

[Gjest Anonymous]

Så har jeg også føyd meg inn i rekken med damer som flørter med en mann som har samboer.

Allerede første gang vi møttes fortalte han meg at han har samboer, men at han var på vei ut av det forholdet.

Han er ekstremt ivrig og ringer meg hver dag, og vi har møttes flere ganger. Han prøver å være ærlig i forhold til meg, og prøver ikke å få meg i seng. Han tenker langsiktig sier han, og ser for seg oss i et forhold, (og mere til).

Dama har sviktet han på det groveste, noe han har prøvd å tilgi og komme over. I tillegg er de ikke enige om hva de vil i fremtiden.

Hun er tydelig umoden, og bruker han.

Men hva skal jeg gjøre? Jeg vet av erfaring at det er vanskelig å bryte ut av et samboerskap. Jeg velger å tro han når han sier at det er det han ønsker. Hvor lang tid skal jeg gi han? Kan VI få et godt forhold etterpå, når det starter på denne måten?

Har noen erfaringer som de orker å dele med meg?

Vi er i tredveårene begge to.

(Og dere trenger ikke å fortelle meg at jeg skal holde meg unna en opptatt mann, for det er ikke det jeg spørr om.)

[Gjest Anonymous]

Jeg tror du har alle svarene selv jeg!!!!!!!!!!!!!!!

[Gjest Anonymous]

Nå kan jeg bare svare for meg selv.. For ett år siden gikk jeg fra min samboer gjennom mange år.

Å gjennomføre et brudd var for meg en lang prosess. Tanken var nok der allerede 6 år før jeg gikk. Forholdet var dårlig. Jeg forelska meg i den ene før, og den andre etter, men samtidig var det veldig skremmende og skulle forlate det trygge forholdet jeg allerede var i, selv om det for meg var dårlig.

Tok meg i perioder sammen og var fast bestemt på at dette skulle jeg klare å få bedre. Men det var for korte perioder, og så var jeg tilbake der jeg hadde vært så mange ganger før. Forelsket i en annen over ørene, men bundet med samboer.

For halvannet år siden bestemte jeg meg for at nå var det nok. Kunne ikke fortsette slik resten av livet.

For meg var det også viktig at jeg ikke skulle gå i de periodene jeg var forelsket i andre. Skulle jeg gå, var det fordi vi ikke fikk det til hjemme, og ikke fordi det var en annen der som venta på meg.

Det jeg prøver å si er at det kan ta tid. Det kommer litt an på hvor han er i prosessen. Og noen bruker jo selvfølgelig ikke så lang tid som meg.

Traff en etter at jeg hadde bestemt meg for å flytte. Er sammen med han ennå og vi har det veldig fint etter et år.. Om det varer vet jeg jo ikke, men det har man jo aldri noen garanti for.

Ikke den beste starten man kan få, men for meg var jeg så ferdig med min x at det føles ikke som det har vært noe problem.

[Rapitap]

Det du skriver er jo egenarfaringer....hvorfor snakker du ikke med han om dette da? Slik at dere begge vet hvilken plattform dere velger å stå på? Om den er i samsvar med dine ønsker kan jo du kun finne ut fra, av ham!

[Gjest Anonymous]

Jeg har snakket med han om det, og han forteller gjerne hvilke tanker han har. Han mener at han skal klare å avslutte før påske, og at han går rundt å venter på det "rette øyeblikket".

Han kan ikke love noe tidspunkt for brudd. Han må ta det som det kommer, og det er uansett ikke et tema de første to ukene...

Han har selv tatt opp temaer som utroskap og manglende tillitt, og hvordan han ser for seg at det skal være i et fremtidig forhold. Han mener det aller viktigste er å være fullstendig åpne med hverandre. (Og jeg oppfatter han som det.) Men på den andre siden; han er jo ikke det mot sin nåværende samboer. Det mener han er situasjonsbetinget, da hun har vært mye utro.

Hans iver i forhold til meg er nesten skremmende. Det er ikke måte på alt han har sett for seg mellom oss. Kan det bare være tull alt sammen? Kan en mann bruke så mye tid og energi på å lure en dame opp i stry? Klarer ikke å se motivasjonen for det heller men...

Det er vel bare denne fordømte PMS-en som får meg til å bli så usikker...

:evil:

[Gjest Vega]

Han sier dama hans er mye utro, og er umoden og at han vil ut av forholdet men det rette tidspunktet er ikke kommet ennå...

Hvis dama er utro (vært mye) så er det vel en ENKEL sak å gjøre det slutt? Et menneske med utroskap på sin kappe vil forstå hvorfor den andre vil ut av forholdet. Og forstår hun ikke, så vil hun ikke forstå om par uker heller. Hvis han vil ut av forholdet selv, vel og merke... og ikke er usikker.

Han virker litt forvirret, og du er både klagemur og en han beiler for evt. å bli framtidig sexpartner/samboer/kjæreste. (Men det er vel slik elskerinneforhold pleier å starte...før man sitter i saksa)

Ville trukket meg tilbake noen uker. (Kanskje for godt...)

Han virker forvirret nok fra før, og følelsene hans for deg gjør han vel ikke mer orientert (kan bli forvirret av mindre - les det ene svaret du fikk her, om henne som ville ut, men ikke gikk i perioder hun var forelsket fordi hun ikke visste hvorfor hun ville ut av forholdet...).

Dette må han ha ordnet opp i, før du kan vite mer og få de svarene du trenger...

Kan hende har forholdet hans vært slik i årevis, og at du er en av mange i rekken han betror seg til. (Er han feilfri selv? Kan samboeren hans ha oppdaget hans tendens til å vende nesa ut av forholdet - og derfor vært utro...kanskje det har vært brudd mellom dem...)

Men uansett: Nå fungerer du jo bare som en slags trøst på samlivsterapautisk nivå, og det er ikke en stilling man skal ha når man egentlig skulle vært kjæresten...

Dette var ikke noe råd, men...

Ser du er forbannet på han. Du kan dra det med deg inn i forholdet - hvis det blir noe forhold i det hele tatt...

Sett en dato.

Og se hva som skjer.

Samboeren hans ville egentlig hatt godt av å vite allerede NÅ at han er på vei ut av forholdet. Har han bare tenkt å pakke kofferten og forlate henne slik at hun blir sittende tilbake med masse spørsmål?

Hvis de bor sammen, er det realt å gi den andre par uker på å fordøye at det er slutt, at man ikke så annen løsning, at det er slik man føler. Ikke pakke kofferten og gå - så lite er ingen verd.

Og å unnskylde sin egen feighet med at "hun er umoden" - det holder ikke - hun kan få "umodne" reaksjoner av nettopp slike holdninger, når hun føler at hun ikke blir respektert...

[Gjest Anonymous]

Må bare oppklare noen misforståelser. Jeg er ikke forbanna på han, jeg har pms, det var derfor jeg tok med en sånn en. :evil:

De har ikke vært sammen lenge, og hun har hatt en annen på si det meste av tiden. (Helt fra starten). Hun er veldig ung, og tilsvarende umoden. Han har ikke brukt meg som klagemur, men har svart når jeg har spurt.

Noe seksuelt forhold er utelukket, det har jeg gitt klar beskjed om.

Og, ja, jeg vurderer å trekke meg unna til han har gått fra henne.

Men jeg tror det er langt vanligere, og "enklere" for menn å gå direkte fra en kvinne til en annen. Jeg ser det jo rundt meg hele tiden. Huff, nei, jeg må slutte å tenke på det bare...

[Gjest Vega]

Det høres jo ut som en grei skuring, han må bare si fra til henne da, og gå ut av forholdet. Det har ikke vart lenge, og samboeren hans har vinglet. Det er rart at han drar det ut, hvis hun har hatt en bak hans rygg? Det rimer ikke... uten at jeg kan vite alt.

For meg virker det nesten som om samboeren hans sitter med makta - at det er hun som skal velge, ikke han...

Sorry - men det trenger jo ikke være sånn.

Tror at det å gå rett fra et forhold til et annet ikke er kjønnsbetinget. Men har de ikke vært lenge sammen, er det vel heller ikke så stort problem? Enkelte forhold glir jo over av seg selv, ved første krangel så og si, og man trenger ikke så lang tid før man går videre. Så spørs det hva du mener med lenge da? (Det kan også variere, noen føler man at man har vært sammen med et helt liv /flere liv, etter bare kort tid, - andre er man avventende til - lenge.)

Det er vanskelig å råde deg. Spør han hvorfor det drar slik ut?

Egentlig passer det ALDRI å gjøre det slutt, det blir som å slutte å røyke... ingen dag er perfekt.

[Gjest Anonymous]

To år...

[Gjest Vega]

To år er ikke kort tid, men alt er relativt... jeg trodde snarere det dreide seg om to måneder...

Men uansett, er de samboere, må flytting planlegges, boet må deles osv.

Tror du ikke hun helst vil vite, dersom han er på vei ut? (Jeg ville likt å visst, i stedet for å leve i uvitenhet...ville også fortalt dersom jeg var på vei ut av forholdet - men ikke om vi bare hadde en dårlig periode, og jeg var usikker...)

Synes det er ganske ego "å pakke alt og dra", istedet for å innvie partneren og prate om det i forkant... så begge får tid til å fordøye.

Men det er hans problem.

Hva du gjør, vet jeg ikke.

Et sp.mål til: Hvor lenge har du og han hatt kontakt og planer for framtida da?

Vil han ut, kan ikke hun holde han tilbake. Da er det han selv som vingler... og å bryte er ikke lett. Han har helt sikkert følelser for henne ennå, selv om hun har vært utro.

[Gjest Pterodactylkake]

Uansett, det er fullt mulig å komme over slik. Jeg har en innebygd evne til å syns alt jeg ikke kan få er stygt, nå da jeg er i et forhold er det ekstra vanskelig, emn jeg klarer å finne en ekkel/stygg ting på alle mennesker, for å redde meg selv fra å falle for dem, som "æsj for en gyselig føflekk på nesa!" "ø jævla nasty tenner han har" o.l. dette er ikke for å være ekkel med menneskene, men for min egen del. Prøv det selv!

[Gjest Anonymous]

De har snakket om å gå hver for seg litt... De er som tidligere nevn uenige om fremtiden. Han vil etablere seg, hun vil ikke. Når han da påpeker at det betyr at de må gå hver til sitt, så svarer hun med; "da må vi det".

Han må få henne til å flytte ut. Det blir mye detaljer dette... :oops:

Men nå er det midtsemester og eksamenstid, og forstår at han ikke vil ta opp temaet dager før eksamen.

I samme situasjon ville selvfølgelig jeg også ønsket å vite. Jeg hadde aldri ønsket å leve med en mann som har mest lyst til å gå sin vei. Har fundert på å spørre han om han hadde ønsket at hun ble hos han, når hun egentlig vil gå. Men sånne ting må han kanskje få finne ut av selv...?

Et brudd er alltid vanskelig, det vet jeg selv. Jeg brukte flere år på å flytte fra min eks samboer. Men jeg venter ikke i flere år på han, (ikke flere måneder engang).

Jeg vet ikke om jeg skal pushe på, og komme med gode argumenter for at han må komme seg ut fortest mulig, eller trekke meg unna.

Vi har kjent hverandre en pinlig kort tid. Han "fant" meg, da han var på aktiv leting etter en ny.

[Gjest Vega]

Aktiv leting etter en ny, med samboer han egentlig ønsker etablere sge med?

Egentlig er de jo etablert, bor sammen - er det kun snakk om at hun ikke vil ha barn ennå, eller ta opp digre huslån? Slikt pleier par å uenes om i år, uten at det dermed blir brudd...

Synes han virker - litt, vet ikke - men jeg hadde skygget banen, for min egen del.

Noe bra må det være med henne også - siden han er sammen med henne. (Noe bra er det med alle) Jeg ville spurt han.

Men egentlig ville jeg synes han roter det for mye til, han roter det til for deg også... og det har han strengt tatt ingen rett til - i den situasjonen han er i nå...

Jeg vet ikke. Du får se det litt an, men ikke bruk for mye tid på dette.

Trekker du deg tilbake og han er fri mann om fire uker, så kommer han vel til deg, dersom alt han sier er sant?

Og er det ikke sant, så - så har du i alle fall fått det litt på avstand når du oppdager sannheten i og med at du har tatt første steg tilbake, og du vil heller ikke føle deg lurt (misbruk av din tid og følelser)...

VIL han ut - så går han - og da kommer han til deg.

Ikke vent på han - du er fri. Er du fortsatt fri når han er fri igjen, så er jo saken grei.

Gå ut og mor deg imens, treff andre og vær ego...