Han er FOR interessert!

[Gjest Gjest2]

Jeg har aldri følt at jeg har blitt kvalt av en person jeg har vært sammen med før, ei heller en person jeg ikke engang er sammen med!

Vi har kjent hverandre i mange år, og vi tok opp kontakten for ei stund tilbake. Han ble veldig fort interessert, ville ha mye kontakt, ringes, sende meldinger og det som ofte hører med når man blir forelska. Jeg har sagt at jeg må ta slike ting rolig, siden jeg også har andre å tenke på. Jeg likte ham godt, og det er ingen vits å legge skjul på.

Veldig hyggelig kar, sjarmerende, arbeidssom, omtenksom og alle de kvalitetene jeg potensielt sett verdsetter, og kan se at jeg kan falle for. Problemet er bare at han er FOR interessert, han maser noe helt fryktelig (5 meldinger på en time, om jeg ikke svarer på den første) den ene særere enn den neste. Så sender han melding nr 6 ei stund etterpå hvor han beklager at han "lot seg rive med".

Men tvert vi fikk "slik" kontakt, som ikke bare gikk på "Hei, hvordan går det?" ble han utrolig klengete, nesten som en tre-åring.

Han spør om vi kan ringes, og om jeg står midt oppe i noe, så svarer jeg noe så enkelt som at det ikke passer. Så begynner han å sende flere meldinger igjen, type at jeg skal få dårlig samvittighet og alikevel ringe ham. Det er fryktelig irriterende, mens noen av meldingene er ganske vanskelige å svare på, fordi at uansett hva jeg svarer vil han nok ikke være fornøyd (Kan det ikke holde at jeg sier nei, for f...?)

Jeg holder rett å slett på å bli kvalt av en person jeg ikke er i nærheten av å være sammen med, og som ikke engang bor her, og som jeg tilbringer mye tid med. Jeg har kjent ham lenge, men ikke på denne måten - hvor vi hadde en flørte-aktig tone, men tvert vi fikk den så la han om å ble så utrolig innpåslitene og følsom (noe han selv også innrømmer, men beklager etterpå)

Tar en dag eller to, så er det tilbake igjen.

Spør om jeg vil være med hit og dit, og jeg svarer at "Beklager, jeg har så mange ting å gjøre for tida at jeg kan ikke bare reise fra det", da blir han følsom igjen, stikker meg med åpenbare korte og presise svar i håp om at jeg skal si ja alikevel. Jeg prøver forsiktig å ta det opp at jeg kan ikke bare droppe barn, dyr, jobb og det som hører med å stikke av ei uke med ham til syden på noen dagers varsel, det går bare ikke.

Hvordan i all verden kan jeg få denne kontakten ned til et normalt nivå som ikke inngår mas og tjas dag inn og dag ut, men samtidig ikke såre ham? Akkurat nå er jeg i stor fare for å buse ut med det neste gang han ringer, for det er til å bli gal av. Jeg har aldri opplevd noen som helst på denne måten, jeg er litt skremt av hele opplegget!

[Envy]

Men.. dere er i datingfasen? Virker ikke som du egentlig er så interessert i noe seriøst med denne mannen? Virker som du holder han på gress og gir han lite tilbake. Da blir han kanksje litt mer "desperat" etter bekreftelser fra deg. Kanskje han er veldig usikker på hvor han har deg, er redd du skal forsvinne osv.

Har du vært åpen med ham på at du er usikker? Du må ihvertfall snakke med mannen og si at du synes dette har gått for langt og at du trenger at dere roer ned et par hakk. Hvis du ikke er så interessert, og tror du ikke ønske rnoe seriøst med ham, bør du også si dette!

[Gjest Gjest]

Men.. dere er i datingfasen? Virker ikke som du egentlig er så interessert i noe seriøst med denne mannen? Virker som du holder han på gress og gir han lite tilbake. Da blir han kanksje litt mer "desperat" etter bekreftelser fra deg. Kanskje han er veldig usikker på hvor han har deg, er redd du skal forsvinne osv.

Har du vært åpen med ham på at du er usikker? Du må ihvertfall snakke med mannen og si at du synes dette har gått for langt og at du trenger at dere roer ned et par hakk. Hvis du ikke er så interessert, og tror du ikke ønske rnoe seriøst med ham, bør du også si dette!

Ja, vi er det, kommet veldig, veldig kort i det hele. Han syns det var helt greit å ta det rolig (Det hadde han også lyst til) og vi ble enige om det, så fikk vi til slutt se hvor det havnet.

Jeg kunne gjerne tenkt meg noe seriøst med ham, men det var som det sa "klikk" fra vi var kun venner, til kanskje noe litt mer enn det og han begynte å drive meg til vannvidd (Beklager, men det er såpass ille) Så tanken på å nå bli sammen med han er ganske utelukket, siden han allerede er så opptatt av å måtte ha kontakt med meg hele døgnet og regelrett blir sur eller lei seg av at jeg ikke tar kontakt.

Det han holder på med nå, er at jeg må ta med meg telefonen inn på do, eller inn i dusjen sammen med meg i tillfelle han sender meg ei melding - Slik at jeg kan svare på den med en gang. Jeg har jo et liv, og telefonen er ikke det jeg går rundt med hele tiden, og når jeg gjør det, er ikke det for at jeg skal måtte skrive meldinger i timesvis.

Jeg har sagt til ham at han ikke måtte bli skuffet eller lei seg om jeg ikke svarte så raskt som han håpet, men at noen ganger så har jeg bare ikke telefonen på meg, eller at jeg holder på med ting som gjør at jeg ikke kan svare på meldinga. Etter langt om lenge var det i orden, og han beklaget. Dagen etter var det samme kjøret igjen... 8 meldinger på 2 timer tror det var, hvor jeg holdte et kurs (Som jeg hadde gitt beskjed på forhånd til ham)

Han skremmer meg litt da, han gjør det. Hvordan ville han ha vært i forhold da?

TS

[TheHairyToothfairy]

så si det til ham da. snakk med ham.

se på det slik, det er mye mulig du har forbløffet ham slik at han ikke greier annet. jeg setter penger på at det roer seg litt ned, slik at det etterhvert blir normalt.

[Envy]

Da ville jeg blitt sprø også! Hadde faktisk en som var litt sånn tidlig i vår, og jeg taklet det ikke. Fikk tilslutt et utbrudd skriftlig hvor jeg fortalte at det ikke var sjans, at han kunne glemme det og at jeg følte meg kvalt. Har ikke hørt noe mer etter det

Prøv å ta en skikkelig prat med han da, og helst ansikt til ansikt, fortell akkurat det du føler og mener, og heller avslutt det hele, i steden for å være høflig og fake!

[Gjest Gjest]

Da ville jeg blitt sprø også! Hadde faktisk en som var litt sånn tidlig i vår, og jeg taklet det ikke. Fikk tilslutt et utbrudd skriftlig hvor jeg fortalte at det ikke var sjans, at han kunne glemme det og at jeg følte meg kvalt. Har ikke hørt noe mer etter det

Prøv å ta en skikkelig prat med han da, og helst ansikt til ansikt, fortell akkurat det du føler og mener, og heller avslutt det hele, i steden for å være høflig og fake!

Pokker! Hadde håpa jeg skulle slippe akkurat den delen. Så snakker vi om sola også, fikk jeg ikke melding gitt...... Jeg har svart på den, med en gang, så slipper innboksen å fylles med en gang

Er litt satt ut at han ikke er i stand til å se selv hva han holder på med? Eller, han gjør jo det, og ber om unnskyldning, at han blir revet med. Men det skal jo bare noen timer, eller toppen et døgn til før han er i gang igjen.

Jeg føler at hver gang han skriver noe som jeg oppfatter som mas, for jeg lyst å si at "Du, jeg tror bare vi skal droppe det her nå", men er vel rett som du sier; Han søker bekreftelse fra meg, hele tiden.

Gosh, jeg trodde vi jenter var ille på sånt jeg....

[Maestro]

Åh, høres prikk lik ut som eksen min! Jeg ble kvalt, å er rart at jeg var med han i 2.5 år.

[Gjest Gjest]

TS her.

Det er urolig slitsomt! Fikk ei mld i dag om at han kommer hit samme helga som sønnen min har bursdag, og samme helga jeg skal besøke en nær venn på sykehuset som er syk - og at om jeg virkelig hadde lyst å møte ham, så fikk jeg til å ordne det.

Kjenner jeg begynner å bli skikkelig irritert nå, han var vel vitende over at den helga der ikke passet for meg for fem flate øre, og før vi i det hele tatt har begynt å "datet skikkelig" setter han meg opp mot en rekke av ubehagelige ting og lurespørsmål, som det er opplagt at jeg vil få dårlig samvittig for om jeg ikke svarer det han ønsker.

Hvordan går jeg frem for å forklare ham at det her ikke funker, men på en såpass grei måte at han faktisk ikke blir helt i fra seg? Jeg finner det allerede helt for jævlig å måtte gi han et svar jeg vet han ikke ønsker, men som han alikevel spør om - men jeg må jo fortsatt være ærlig om hvor jeg står. Men han propper meg full med dårlig samvittighet og passer på å utrrykke det veldig tydelig, og overdramatiserer det noe voldsomt.

Eks: Han spør om jeg kan ringe 23. på kvelden. Jeg svarer tilbake at "Beklager, jeg har akkurat funnet senga, men jeg kan ringe deg i morgen mellom xx og xx?" Da får jeg tilbake noe i den duren at, da er det ganske åpenbart at jeg ikke vil snakke med ham.

Det er jo ikke DET som er cluet, men når man jobber, steller hus og dyr, barn og andre ting man blir sliten av, så avslutter gjerne min dag tidlig enkelte ganger, og da sender jeg også ei melding til ham hvor jeg sier at jeg håper han for sove godt og lignende. Føler ikke at jeg holder ham på gress, men at jeg prøver å holde ham på avstand nå - helt klart..

[AnonymBruker]

Altså, jeg skjønner ikke hvorfor du gidder? Mitt beger hadde vært fylt til randen for lengst, og han hadde fått pent beskjed om å dra dit pepperen gror!

Det virker ikke som om du har noen romantiske følelser for han, og han bombarderer deg med meldinger, avtaler, snurte stikk og dårlig samvittighet, samt manglende forståelse for din tid og dine prioriteringer. Hvorfor vil du ha denne personen i livet ditt?

Jeg blir irritert bare av å lese innleggene dine, og kan ikke forestille meg hvordan du har det. Kan du ikke bare kutte kontakten? Si at han kveler seg og at du ikke vil treffe ham lenger? Det er da vitterlig ikke noe slemt eller egoistisk ved det! Og om han så blir fra seg - ja da får han bli fra seg, riste det av seg og gå videre, som andre mennesker gjør.

Nei, si fra jente!

Anonym poster: bd2238cd8e0277958f3a5e10a0218dc3

[Flipskip]

Syntes han virker vel så manipulerende og kontrollerende som klengete spør du meg. Han klarer jo å få deg til å svare raskt på meldinger fordi du kjenner konsekvensen av å la være, han krever prioritering i en helg hvor du har fullt program osv. Virker som han har et stort behov for bekreftelse og å være din førsteprioritet allerede nå. Varselklokkene ringer hos meg.

Endret 19. oktober 2012 av Flipskip

[AnonymBruker]

TS her.

Eks: Han spør om jeg kan ringe 23. på kvelden. Jeg svarer tilbake at "Beklager, jeg har akkurat funnet senga, men jeg kan ringe deg i morgen mellom xx og xx?" Da får jeg tilbake noe i den duren at, da er det ganske åpenbart at jeg ikke vil snakke med ham.

Dette er ikke klengete. Ei heller en søken etter bekreftelse. Han er herskesyk, manipulativ og selvsentrert, og ingen aner hvor langt denne oppførselen kan gå.

Om du gidder å fortsette anbefaler jeg å gi klar beskjed om at slikt ikke er ok. Hver gang. Og slutt å beklage deg! "Lagt meg, ringer i morratidlig." er plenty. Du kan tilføye God natt, om du vil. Om han svarer tilbake at du ikke vil snakke med han så returner at du ikke finner deg i hersketeknikker, eller at du slett ikke har lyst til å prate med han når han oppfører seg slik.

Til helga kan du bare svare at du prioriterer barn og familie over han. Og ikke beklag deg for noe du ikke bør vere lei deg for!

Anonym poster: 7aee687be4b9092ee39f3ab604b8b220

[AnonymBruker]

BE HAN SLUTTE Å MASE SÅ JÆVLIG.

Anonym poster: e535b42593a2efe0bee49e5320be8df3

[Gjest Shake-shake]

TS her.

Det er urolig slitsomt! Fikk ei mld i dag om at han kommer hit samme helga som sønnen min har bursdag, og samme helga jeg skal besøke en nær venn på sykehuset som er syk - og at om jeg virkelig hadde lyst å møte ham, så fikk jeg til å ordne det.

Eks: Han spør om jeg kan ringe 23. på kvelden. Jeg svarer tilbake at "Beklager, jeg har akkurat funnet senga, men jeg kan ringe deg i morgen mellom xx og xx?" Da får jeg tilbake noe i den duren at, da er det ganske åpenbart at jeg ikke vil snakke med ham.

Høyst usjarmerende.

[Orgazmo]

BE HAN SLUTTE Å MASE SÅ JÆVLIG.

Anonym poster: e535b42593a2efe0bee49e5320be8df3

This

[Calypso]

En ting var når du beskrev ham som "FOR interessert", en annen ting er når han prøver å tvinge deg til å tilbringe tid med ham når han vet at sønnen din har bursdag, osv.. da virker han bare sjuk i huet.

[Gjest winston]

Om du synes det er for mye nå som dere liksom skal være nyforelsket, tenk deg hvor ille det vil føles etterhvert...

Gi klar beskjed, det får han tåle. Hvis ikke er det kun hans eget problem.

Har vært der selv, så vet akkurat hvordan det er. Det kommer ikke til å bli bedre.

[Gjest BettyBoop]

Ja, vi er det, kommet veldig, veldig kort i det hele. Han syns det var helt greit å ta det rolig (Det hadde han også lyst til) og vi ble enige om det, så fikk vi til slutt se hvor det havnet.

Jeg kunne gjerne tenkt meg noe seriøst med ham, men det var som det sa "klikk" fra vi var kun venner, til kanskje noe litt mer enn det og han begynte å drive meg til vannvidd (Beklager, men det er såpass ille) Så tanken på å nå bli sammen med han er ganske utelukket, siden han allerede er så opptatt av å måtte ha kontakt med meg hele døgnet og regelrett blir sur eller lei seg av at jeg ikke tar kontakt.

Det han holder på med nå, er at jeg må ta med meg telefonen inn på do, eller inn i dusjen sammen med meg i tillfelle han sender meg ei melding - Slik at jeg kan svare på den med en gang. Jeg har jo et liv, og telefonen er ikke det jeg går rundt med hele tiden, og når jeg gjør det, er ikke det for at jeg skal måtte skrive meldinger i timesvis.

Jeg har sagt til ham at han ikke måtte bli skuffet eller lei seg om jeg ikke svarte så raskt som han håpet, men at noen ganger så har jeg bare ikke telefonen på meg, eller at jeg holder på med ting som gjør at jeg ikke kan svare på meldinga. Etter langt om lenge var det i orden, og han beklaget. Dagen etter var det samme kjøret igjen... 8 meldinger på 2 timer tror det var, hvor jeg holdte et kurs (Som jeg hadde gitt beskjed på forhånd til ham)

Han skremmer meg litt da, han gjør det. Hvordan ville han ha vært i forhold da?

TS

jeg syns han høres stalkeraktig ut jeg. Ble skremt av å høre dette jeg for dette har jeg opplevd fra en for lenge siden, bare at masemeldingene etterhvert gikk over til trusler..

Kom deg vekk fra denne fyren. han høres helt psycho ut.

Endret 19. oktober 2012 av BettyBoop

[AnonymBruker]

Altså, det skal jo ikke være sånn... jeg kan skjønne at den som er mest interessert har behov for litt bekreftelse og avklaring, men å komme med sånne stikk for å få deg til å få dårlig samvittighet og presse seg til besøk osv - det er direkte motbydelig. Jeg vil ærlig talt ikke tro det forandrer seg om dere skulle bli sammen heller (noe jeg håper for din del at du ikke blir...).

Anonym poster: 513f28c018aeaf049b7a6934a12c1cda

[AnonymBruker]

jeg synes det også høres ut som han har noen problemer som antageligvis vil bli mye verre hvis du blir sammen med han. Det at han alltid skal ha kontakt og helst ha deg til å bruke en helg som skulle være med familie bare på han. jeg tenker at denne mannen antageligvis har store problemer med sjalusi og at dette ikke vil bli bedre med mindre han tar tak i seg selv.

Anonym poster: 1a7414898d7a7caf7d2212ab84d9c0d6

[Gjest Gjest]

TS her igjen :-)

Takker for mange svar, dette er helt uaktuelt, bare for å ha det helt klart en gang til.

Vil ikke si vi er nyforelska heller, men at vi skulle møtes å se hvordan det hele gikk lå i kortene, siden han ikke bor her. Kjent ham i mange år (7 år, ganske nøyaktig) og aldri opplevd han som dette, så jeg er rettere sagt litt sjokkert av ham. Noe forhold, eller sex, eller hva som helst er totalt utelukket nå, for å si det veldig enkelt

Jeg skal prøve å gi beskjed om det på en forhåpentligvis grei måte, og om nødvendig; ignorere ham totalt?