Hvordan gjøre det godt igjen

[Gjest Gutt]

Hei

Jeg har vært sammen med kjæresten min i mange år, men har dessverre for ett år siden gjort noe dumt i fylla. Det varte ikke lenger enn 5min før jeg kastet jenta på dør men jeg trodde at dette ødela forholdet mellom meg og kjæresten min. Så jeg sa ingenting på noen uker.

Men så skjønte hun dette og gravde og spurte i dagesvis for å finne ut av sannheten og den har hun fått vite. Mange ganger. Men hun tror meg delvis ikke siden jeg ikke sa noe med engang. Og jeg skjønner godt at det ikke hjalp på tilliten. Jeg angrer og det vet hun og jeg er glad for at vi fortsatt er sammen. Men hun er fortsatt usikker på meg ett år etterpå. Og det hender hun graver og spør når hun får plutselge innfall og kjefter på meg. Dette er greit men nå begynner det å tære på meg. At det ene koselig øyeblikket vi deler kan gå til at jeg får kjeft for da kom hun på hvor jeg sviktet henne og hun blir lei seg og griner. Jeg vet det er jeg som ga henne disse minnene og bildene i hodet, og hun ikke ønsker å få sånne flashbaks når hun koser seg og har glemt dette. Hun sier ofte at hun ikke vil mer og at hun ikke har samvittighet til å bære på dette ovenfor seg selv. Så hvordan kan jeg hjelpe henne til å glemme??

Hvordan kan jeg reparere såret jeg ga kjæresten min? Hun kommer seg ikke videre fra skaden så hva mer kan jeg gjøre enn å være tålmodig, for jeg har snart ikke mer tålmodighet igjen og kommer vel snart til å svare henne frekt tilbake snart:( selvom det er jeg som skadet henne ved å være utro:(

Hilsen gutt 25 som ikke vil miste bestejenta si..

[eva-80]

Hva med parterapi ?

[AnonymBruker]

Om du virkelig mener og tror at kjæresten din en gang kan tilgi deg så vil jeg anbefale deg å søke opp en privatpraktiserende psykolog i området dere bor i, og prøve å få henne med på parterapi. Ofte hjelper det å snakke sammen med en nøytral megler som kan hjelpe dere å takle krisen, samt gi dere gode og trygge rammer rundt det hele.

Anonym poster: b4e3c3892ef5f2cd704f224565ba6321

[Gjest Anonym]

Jeg er jente, og forstår kjæresten din godt. Det er kanskje ikke det du vil høre, men... Skjønner at det tærer på deg også, hvis hun tar det opp eller ikke klarer å glemme det, men tro meg: Det er ikke lett å glemme. Et år føles lenge for deg, men et år er ingenting. Sånne ting setter spor. Hun er mest sannsynlig utrolig glad i deg, hvertfall er jeg det i kjæresten min, og likevel har jeg veldig vanskeligheter for å stole hundre prosent på han på grunn av diverse ting som har skjedd det siste året. Jeg er også typen som veldig lett kan komme tilbake til disse tingene, og trekker det opp gang på gang som eksempler på hvorfor jeg blir sint når han drikker for eksempel. Egentlig er jeg jo ikke sint, jeg er bare livredd for at det skal skje igjen, og det er kanskje sånn for kjæresten din også.

Kan dere snakke sammen om det der du kan få fortelle henne akkurat hva du tenker om både fortid og framtid, eller blir hun veldig lei seg med en gang det kommer opp? Kanskje hun bare trenger å snakke om det en gang for alle? Få ut alt hun har på hjerte, alt hun tenker rundt det, og på hvilken måte det plager henne. Min erfaring er at dersom det blir trukket opp hele tiden, får man liksom aldri sagt alt det man tenker, og da blir man heller aldri ferdig med det.

Skjønner at du begynner å miste tålmodigheten, men dersom du begynner å svare frekt tilbake tror jeg det er det verste du kan gjøre. Kjæresten min har gjort det et par ganger mot meg, fordi han synes det er slitsomt at ting han er ferdig med er ikke jeg ferdig med i det hele tatt, men da har han fått høre det, for å si det sånn. Det å svare frekt tilbake eller prøve å legge noe som helst skyld over på henne, gjør vondt utrolig mye verre. Parterapi som de over her foreslår er heller ingen dum idé. Jeg kunne godt tenke meg det, men tviler på at jeg noen gang hadde fått med ham på det...

Du har noe å bevise, enkelt og greit. Du har sviktet henne, latt deg selv rive med, og hun vil kanskje alltid tvile på om hun er bra nok for deg og være redd for at du skal gjøre det samme på nytt. For hva er grunnen til at du ikke skal gjøre det igjen når det har skjedd en gang før? Det er det spørsmålet som river meg i stykker i det forholdet jeg er, hvertfall... Jeg klarer ikke å stole på at det ikke kommer til å skje igjen, nettopp fordi han jo faktisk har gjort det før, uansett hvor full han var. Av og til tenker jeg at hvis han hadde vært så glad i meg som han sier, hadde han rett og slett klart å styre seg, uansett. Og hvis det betyr at han må holde seg helt unna alkoholen, så må han rett og slett det. Dette sliter utrolig på meg, og jeg vet ikke om det noen gang kan bli helt bra. Kom kanskje ikke med veldig mange gode råd her, men da fikk du hvertfall litt innblikk i en jente (i litt samme situasjon) sine tanker om temaet...

Håper uansett det ordner seg for deg, det at du skriver her for å få hjelp står det respekt av, virker som du er veldig glad i kjæresten din