En ex-venninne jeg ikke kan fordra

[Gjest Anonym]

Jeg vet egentlig ikke helt hvor jeg skal med dette innlegget, men jeg bare føler for å skrive ned det jeg føler.

For noen år tilbake ble jeg kjent med ei venninne. I begynnelsen snakket vi ikke så mye sammen, så jeg hadde ingenting imot henne. Etter noen år begynte vi plutselig å snakke mer og mer sammen, og etterhvert hver dag.

Jeg kan ikke si at jeg følte meg "trygg" på henne og likte henne ikke sånn kjempegodt, selv om vi snakket ganske mye sammen, fordi jeg visste hun var den typen som likte å baksnakke folk, selv sine nærmeste. Samtidig likte jeg å snakke med henne, fordi vi hadde noen like interesser. Jeg vet at hun følte akkurat det samme, så jeg føler meg ikke slem i akkurat denne situasjonen.

Jeg følte også at hun prøvde å konkurrere, og alltid skryte av seg selv. Dette var også en av grunnene til at jeg mislikte henne. Det virket som hun alltid prøvde å hakke ned på meg, og snakke nedverdigende til meg for å få meg til å føle meg dårlig. Jeg la merke til det etterhvert, og begynte derfor å slutte å være like snill mot henne som jeg tidligere hadde vært.

Egentlig skjønner jeg ikke hvorfor vi en gang klarte å være venner så lenge. Vennskapet vårt inneholdt å hakke ned på hverandre.

Til slutt orket vi ikke mer. Vi prøvde å snakke om det og finne en løsning på det. I begynnelsen ble jeg lettet fordi jeg trodde vi endelig kunne ha et normalt vennskap, men jeg merket at vennskapet bare ble verre og verre ettersom tiden gikk. Hun forandret seg ikke. Jeg orket dermed ikke å snakke med henne mer, og svarte ganske kort når hun snakket til meg. Hun skjønte det til slutt, og slettet meg som venn sånn plutselig uten å si ett eneste ord.

Nå er vi ikke venner lenger og jeg har ikke snakket med henne på flere måneder. Jeg skjønner ikke hvorfor jeg fortsatt tenker på henne med denne hat følelsen, selv om det har gått så lang tid.

Jeg har hatt en venninne som jeg har kranglet med tidligere også, men da gikk det ikke så innpå meg som det gjør med henne her.

Og venner jeg virkelig bryr meg om, har jeg alltid prøvd å løse problemet, og bli venner igjen. Men med henne her har jeg ikke engang prøvd en eneste gang.

Jeg har aldri likt henne, så hvorfor gidder jeg fortsatt å bry meg?

Og NEI, jeg er ikke lesbisk hvis noen lurer.

Har noen av dere opplevd samme situasjon før?

[Gjest tarandus]

Ta deg selv i nakken og glem mennesket snarest

[eva-80]

Kanksje det er selve nederlaget som irriterer deg ? at dere ikke fikk det til ? Eller du er irritert på deg selv fordi du lot det gå så lenge og det er hun som satt streken over vennskapet og ikke deg ?

[Gjest Gjest]

Kanksje det er selve nederlaget som irriterer deg ? at dere ikke fikk det til ? Eller du er irritert på deg selv fordi du lot det gå så lenge og det er hun som satt streken over vennskapet og ikke deg ?

Hmm, ja kanskje det. Uansett hva det er, så irriterer hun meg fortsatt. Og det er så slitsomt