Hvordan trygge en tidligere sviktet mann?

[AnonymBruker]

Hei

Jeg er en voksen kvinne som er inne i et foreløpig halvannet år langt kjæresteforhold med en voksen mann. Vi har begge langt forhold/ekteskap bak oss, ca 20 år. Hans ekteskap endte for ca 8 år siden, da det kom fram at kona hadde bedratt ham i over et halvt år. "Alle" visste dette før ham, og bruddet var vanskelig og tungt. Mitt ekteskap tok slutt for tre år siden, og det var ikke utroskap med i bildet, bruddet var udramatisk og det var enighet mellom oss om at det var løsningen for oss.

Jeg og kjæresten min har ikke flyttet sammen, jeg vil vente så mine unger får avstand mellom skilsmissen og at vi voksne får tid til å bli skikkelig godt kjent med hverandres barn og barna med hverandre.

Så til sakens kjerne. Jeg tror ikke kjæresten min i utgangspunktet var en sjalu mann, men jeg merker at han har fått sår av det som skjedde i ekteskapet, forståelig nok. SElv er jeg ikke særlig sjalu av meg, og jeg er ikke vant til å måtte forholde meg til en mann som er det. Jeg skal ikke påstå at kjæresten min er veldig kontrollerende eller utspørrende, men på endel ting så merker jeg at han nok plager seg selv veldig med tanken på "hva som kan skje", mens han prøver å skjule det for meg. Jeg syns det er vondt at han har det slik, og vil gjerne ha råd om hva jeg kan gjøre for å gjøre ham trygg på at jeg ikke vil svikte ham ved å være utro.

Neste år skal jeg på en ukes sydentur ilag med flere venninner, det er en tur som har vært planlagt i mange år, før kjæresten min kom inn i bildet. Han spør veldig mye om den turen, hva vi skal gjøre, om de andre jentene er single osv. Dette er bare et eksempel som gjør meg klar over at han tenker på "hva som kan skje".

Hittil har jeg tenkt som så at jeg svarer ham rolig og tålmodig når han kommer med slike ting, jeg holder alltid avtaler, vi melder og snakker hver dag, treffes stort sett hver dag selv om vi ikke bor sammen, jeg viser ham tydelig at jeg prioriterer ham (nest etter ungene mine da).

Er det bare å ta tiden til hjelp her? Jeg er rolig og tålmodig når det gjelder dette, men jeg kommer ikke til å akseptere hvis "kontroll" og spørsmål bare utarter seg og blir verre enn det er nå. Vi har snakket om utroskap og jeg er helt klar på at det er uakseptabelt for at det for meg ville vært ensbetydende med et brudd. Jeg er ikke villig til å bli mer og mer mistrodd - hvis det utvikler seg den veien og ikke i at han blir tryggere med meg etterhvert - for jeg vil ikke betale for det eksen påførte ham av smerte og utrygghet.

Er det noen som har et råd til meg?

Anonym poster: 4b62147b97977e0ee7b6c1ffe244b77a

[Wonders]

Jeg synes du har rett innstilling.

Det er godt at han får spørre, og godt at du svarer.

Og jeg kan godt forstå om han kan gå litt i spinn, i tankene og følelsene sine.

Stopp han når du merker at dette ville ikke en mann uten hans bakgrunn lurt på.

Si at nå holder det, for vi kan gjerne ta dette opp, men ikke starte å spinne ut av kontroll.

Alle har baggasje, man trenger allikevel ikke å bli påminnet dette så graverende at man ikke ser mennesket bak, eller bli sin baggasje.

Han er en flott frittstående kar, som sikkert bare undrer. Og som hans kjære er du han trygge, frie og tillitsfulle kvinne.

Tiden leger, men ikke om man eskalerer med påstander, bekymringer eller feiltolkninger hver gang man tar opp evnet...

Endret 18. oktober 2012 av Wonders

[AnonymBruker]

Ts her. Takk for svar, Wonders

Jeg syns rådet ditt om å stoppe ham når man merker det går lengre enn hva det ville gjort med en mann uten hans bakgrunn var veldig godt. Det skal jeg forsøke å etterleve. Jeg får prøve å følge magefølelsen min her, samt tidligere erfaringer med et forhold til en ikke-sjalu mann.

Jeg har grublet litt på hvorfor jeg får en følelse av at han er mer sjalu nå enn for f.eks ett år siden. Det kan være minst to grunner. Den ene er at vi er nærmere hverandre og mer glad i hverandre og derfor har "mer å miste". Den andre er at han kanskje åpner seg mer for meg enn før; at han tidligere har undertrykket de "sjalu spørsmålene" fordi han ikke helt hadde fått følelsen av hvor mye jeg tåler/syntes det var sårt og pinlig.

Litt balansegang dette her. På den ene siden vil jeg han skal føle seg trygg og elsket, på den andre siden føles det urettferdig at jeg skal måtte svi for det en svikefull eks av ham har gjort.

Anonym poster: 4b62147b97977e0ee7b6c1ffe244b77a