Når folk vrenger om sitt indre og forteller alt - til en de knapt kjenner

[Gjest Da TS]

Skjer innimellom at folk omtrent letter hele hjertet sitt til meg, og de verste er de jeg knapt kjenner. Er dette et vanlig fenomen, eller?

Har fått tilbakemelding om at det liksom skal være en tillitserklæring, men ærlig talt, jeg blir bare så sykt irritert inni meg når folk jeg knapt har snakket med før begynner å fortelle meg om at de egentlig er ressurssterke, og at de har slanket seg, og om barndommen sin. Hva er det for en slags oppførsel? Er det et skilt i pannen min hvor det står "Klaging mottas her"??

Har hørt før at jeg ser snill og søt ut, og ser ut som en vennlig person som utstråler en del varme. Ikke misforstå innlegget, jeg sliter bare med å forstå folks plutselige utbrudd av personlige utfordringer når jeg minst forventer det.

Jeg får på følelsen av at det er heller litt mindre ressurssterke mennesker som har dette voldsomme behovet for å se etter potensielle ofre de kan spy ut alt det gufne gørret sitt på, jeg føler meg i alle fall ordentlig forvirret etterpå.

[Gjest Twelve12]

Jeg kjenner meg veldig igjen i det du skriver. Det har sikkert mye med at jeg ikke åpner meg lett for andre selv, og derfor skjønner jeg ikke tankegangen til dem som åpner seg lett for meg etter å ha kjent dem i 5 minutter.

Det har vært tilfeller der jeg f.eks har vært på en tilstelning og møtt bekjente av venner, og ut av ingenstans fått full livshistorie med voldtektsforsøk og misbruk som barn osv.

Når folk åpner seg og deler innmaten så kjapt, klarer jeg ikke å ta de som blir sagt seriøst. Jeg ser på det som skrik for oppmerksomhet. og klarer derfor ikke helt å syns synd på dem.

Det samme gjelder vedkommende som legger ut problemene sine på facebook ol.

[Katniss]

Vi har en verden som er veldig overflatisk så jeg blir glad når noen snakker til meg om mer alvorlig temaer enn været.

[Gjest Evans]

Noen mennesker er det lettere å åpne seg ovenfor enn andre. Du er trolig et av de menneskene. Selv om du syns det er irriterende at folk vrenger ut sjela si til deg, kan du jo tenke på at du gjør en veldig god gjerning ved å la de åpne seg ovenfor deg? For ofte trenger de jo kanskje nettopp en som lytter og en de kan fortelle vanskelige ting til?

Andre ganger kan det kanskje være lurt å stoppe opp. Noen vil kanskje komme til å fortelle ting de angrer på senere. Hvor grensen går, og om det er du eller de som skal sett den aner jeg ikke.

Men hvis du ikke ønsker at folk skal betro seg til deg lenger, bør du si i fra på en hyggelig måte eller prøve å avspore samtalen mest mulig, raskest mulig.

[AnonymBruker]

jeg hadde det samme da jeg jobbet i butikk. Synes det var ekstremt ukomfortabelt der skulle jeg være opptatt service, blid og koselig også står folk jeg ikke kjenner å snakker i evigheter om alle sine personlige problemer, jeg måtte jo bare si at jeg hadde andre kunder, men det blir jo bare helt feil at noen skal gå bort til butikk ansatte å spy ut alle sine problemer.

og dette skjedde ikke bare et par ganger heller, jeg opplevde det veldig mye

Anonym poster: 6d3b379ea1ce78952550a6889f02423e

[AnonymBruker]

Vi har en verden som er veldig overflatisk så jeg blir glad når noen snakker til meg om mer alvorlig temaer enn været.

enig! alle samtaler er såååå kjedelig!

man skal være så forsiktig, så veldig veldig forsiktig med alt man sier!

politikk/religion/meninger om livet er forbudt tema,da dette kan fornærme noen.

Tanker og observasjoner om hverdagen blir for komplisert og ofte touchy.

Å snakke om familien, livet, og problemer er for personlig og for klagete.

Best å snakke om været, om hvor kaldt det er, om at du er sulten og skal lage middag snart og om jobb.Så MÅ man stirre awkward ut i lufta i noen sekunder.

Da vet man at samtalen er vellykket.

Gjenta dette hver dag og se så mange venner du får!

Anonym poster: 7e4a5da48ca1d0652226c9564c34f4e6

[tøydokka]

Ærlig talt: vi må da være såpass rause som medmennesker at vi kan lytte til andre som har det vanskelig, selv om man ikke kjenner vedkommende!? Hva er det for et overfladisk samfunn, der åpenhet fordømmes og falske "se mitt fantastiske liv- statuser" på facebook applauderes og likes til den store gullmedaljen. Viss noen betror meg om problemer, lytter jeg, og viser interesse for den som forteller. Behovet for helsetjenester i dette landet hadde vært betydelig mindre viss folk hadde vist hverandre litt mer omsorg og "sett" sine medmennesker..

[pingeline]

Har hørt før at jeg ser snill og søt ut, og ser ut som en vennlig person som utstråler en del varme. Ikke misforstå innlegget, jeg sliter bare med å forstå folks plutselige utbrudd av personlige utfordringer når jeg minst forventer det.

Jeg får på følelsen av at det er heller litt mindre ressurssterke mennesker som har dette voldsomme behovet for å se etter potensielle ofre de kan spy ut alt det gufne gørret sitt på, jeg føler meg i alle fall ordentlig forvirret etterpå.

Don't judge a book by its cover!

[AnonymBruker]

Dem har garantert fortalt det til flere personer. Hvorfor? Oppmerksomhet, det er hvorfor!

Anonym poster: 9309b07006d244d9f2b741c3e0aecba6

[crystalcharm]

Er det så galt å binde seg med andre mennesker da og være åpne for hverandre, uansett om det er kjente eller bekjente eller hvem det er??? Skulle ønske det var sånn til alle tider og at det fantes mindre dømmekraft og separasjon blant mennesker. Det er akkurat det som gjør at folk har så ufattelig kjedelige samtaletemaer om været med hverandre, fordi folk er redd for å åpne seg...

[Puselusk]

Jeg pleier som regel å prate tilbake, men jeg syns man skal prøve å spare seg for veldig voldsomme ting som voldtekt og misbruk osv uten at man kjenner personen en del. Ikke for å virke overfladisk, men det er ting som man ikke vet hvordan folk reagerer på og hvordan de tar det inn på seg. Det er også en relativ moderat sjanse for at sånne ting kan treffe såre punkter hos andre uten at de vil det og at de syns det er fryktelig vanskelig å forholde seg til temaet. Vet det med meg selv da jeg har kommet opp i sånne situasjoner og har endt med å bli så nedtrykt av det at det ødela hele dagen min. I tillegg til at jeg har hatt vanskelige tider selv, som mange andre og sliter med mitt, så skulle jeg altså ta imot i bøtter og spann med ting jeg tydeligvis følelsesmessig ikke klarte å takle. Der må folk se en forskjell på enkeltmennesket og psykolog...når det kommer til uviktig pjatt så pjatter jeg bare med, eller bare sier eteller anna blabla...kan godt prate om viktigere ting og bare ikke det som er helt nedi kjellern som sagt.

[Gjest Twelve12]

Jeg pleier som regel å prate tilbake, men jeg syns man skal prøve å spare seg for veldig voldsomme ting som voldtekt og misbruk osv uten at man kjenner personen en del. Ikke for å virke overfladisk, men det er ting som man ikke vet hvordan folk reagerer på og hvordan de tar det inn på seg. Det er også en relativ moderat sjanse for at sånne ting kan treffe såre punkter hos andre uten at de vil det og at de syns det er fryktelig vanskelig å forholde seg til temaet. Vet det med meg selv da jeg har kommet opp i sånne situasjoner og har endt med å bli så nedtrykt av det at det ødela hele dagen min. I tillegg til at jeg har hatt vanskelige tider selv, som mange andre og sliter med mitt, så skulle jeg altså ta imot i bøtter og spann med ting jeg tydeligvis følelsesmessig ikke klarte å takle. Der må folk se en forskjell på enkeltmennesket og psykolog...når det kommer til uviktig pjatt så pjatter jeg bare med, eller bare sier eteller anna blabla...kan godt prate om viktigere ting og bare ikke det som er helt nedi kjellern som sagt.

enig med du

[Maestro]

Vi har en verden som er veldig overflatisk så jeg blir glad når noen snakker til meg om mer alvorlig temaer enn været.

Indeed. Jeg er åpen om hendelser selv, men jeg går aldri innpå intime følelser, eller hva tenkte/følte jeg der og da.

[BaconSnacks]

Jeg opplever også at folk åpner seg lett for meg, men jeg liker det.

[AnonymBruker]

Det er kjedelig at du føler det sånn. Det er jo egentlig en gave i seg selv at folk får lett tillit til deg. Du tenker ikke noe over hva du gjør for dem da? Når folk får tømt seg, så føler de seg bedre. Du fikk dem til å føle seg bra. De kan være ganske ensomme eller har ikke tillit til noen nærmere.

Føles det ikke bra å kunne hjelpe noen?

Hvorfor er du negativ? trenger du hjelp selv kanskje?

Mennesker gjenspeiler seg selv ofte så.

Hva slags kroppsholdning har du blant folk?

Ta ingenting for gitt =)

Anonym poster: e539bda7ae7347811935bda6165cd9f7