Tenåringsjenter og menn i femtiårene

[Gjest Gjest]

Nå som Øygard-saken verserer for fullt i media, tenker jeg mye på det at jeg selv har vært med på en lignende historie som jeg lenge har skjønt ikke var bra, men det er kanskje ikke før nå jeg skjønner hvor ille det faktisk var og hvor banale og klassiske triks "min" overgriper brukte på meg. Det resulterte aldri i anmeldelse og jeg har aldri snakket med noen om hva som skjedde, men dette som nå kommer frem i media, gjør at jeg tenker mer enn vanlig på saken og fikk lyst til å skrive litt om min historie.

Altså, jeg, som nå nærmer meg 30, var en ensom tenåring med vanskelige familieforhold. Lite varme, ingen åpning for å snakke om ting som var vanskelig. Da jeg var 14, fikk jeg kontakt med en (gift) mann i femtiårene som hadde en overordnet posisjon i forhold til meg (uten at jeg vil gå i detaljer om hvordan). Rett etter at jeg fylte 16, innledet vi et forhold som varte i fem år. I starten nøt jeg å få all den omsorg og varme som manglet hjemme, jeg nøt å bli sett og bekreftet og få fysisk omsorg. Noen brydde seg, rett og slett! Vi var begge helt fra starten klar over at dette var feil, jeg husker enda hvordan han sa da vi snakket sammen dagen etter at vi hadde hatt vår første seksuelle hendelse "dette er galt, vi kan ikke være kjærester, men jeg vil gjerne kose med deg igjen". Jeg var så sulteforet på omtanke at jeg ikke kunne se for meg hverdagen uten ham. Så vi fortsatte. Etter hvert gikk det opp for meg at dette var riv ruskende galt, men jeg klarte ikke tanken på å gå fra den eneste som brydde seg om meg, og jeg slo meg til ro med at jeg fortjente ikke bedre, og at ansvaret var like mye mitt. Jeg prøvde et par ganger å gå fra ham, men han reagerte sterkt med gråt og lovnader om det ene og det andre, så jeg gikk tilbake. Jeg tenkte at hadde jeg først gått med på et sånt forhold, fikk jeg jammen være tøff nok til å stå i det også, og jeg følte at jeg sto i stor takknemlighetsgjeld fordi forholdet til ham tross alt hadde vært til oppmuntring i en vanskelig livssituasjon. Jeg innstilte meg på at jeg sannsynligvis aldri ville få en kjæreste og et normalt forhold og at jeg bare måtte bli værende hos denne mannen som, har jeg etterpå skjønt, visste nøyaktig hvilke knapper han skulle trykke på. Når jeg tenker på det i dag, gråter jeg over at en jente i slutten av tenårene kan tenke i hundre prosent alvor at hun aldri kan få seg kjæreste. Jeg gråter over alle samleiene jeg har hatt på gulv, i biler, ute i skogen, i frykt for å bli oppdaget. Jeg gråter over at jeg aldri deltok på fester med jevnaldrende, avviste absolutt alle forsøk fra jevnaldrende gutter på selv den mest uskyldige kontakt. Jeg gråter over hvor vondt det var å alltid måtte gjemmes bort, alltid måtte skamme meg.

Forholdet hanglet veldig de siste årene, og uten å gå i detaljer, så klarte jeg endelig å forlate ham da jeg var 21. Han ga ikke slipp så lett, og prøvde alt han kunne å appellere til samvittigheten min, men jeg gjorde meg hard. Det er noen år siden jeg har hørt fra ham nå, og jeg håper den stillheten kommer til å vare. Men jeg håper også at han følger med på skriveriene og TV-sendingene fra Vågå nå og skjønner litt om at det faktisk ikke er greit at en mann på over femti holder på med en jente i tenårene. Jeg var over den seksuelle lavalder da forholdet tok til, og jeg var med på det av egen fri vilje, men jeg ser i ettertid at han utnyttet grovt det at jeg hadde en vanskelig livssituasjon og problemer med å sette grenser. Han visste nøyaktig hvordan han skulle håndtere situasjonen, det gjorde ikke jeg, og det er jeg som må leve med at mine beste ungdomsår ble sløst bort på en slesk gammel gris.

[AnonymBruker]

Det er normalt at jenter får slike følelser for menn som viser dem omsorg og gir dem hjelp når de enten har dårlige foredre, sliter med psyken eller blir mobbet. Det var jo derfor ordføreren i Vågå ble advart mot at jenta kunne få følelser for han, det som ikke er normalt og som både er ondskapsfullt og perverst er menn som utnytter situasjonen.

Anonym poster: 1f56648cf2e79aff08904bbace51750b

[AnonymBruker]

leit å høre om din situasjon ts, men det er bra at du delte den med oss.

Flere unge kvinner(og menn?) trenger å stå frem med sånt,sånn at andre ungdom i samme situasjon forstår at det IKKE er normalt ,eller greit og at voksne menn VET hvilken knapper de skal trykke på, de er mentalt overlegne en liten 16 åring.

DU har ikke gjort noe galt,og det har ikke de andre ungdommene heller! Det er disse gamle grisene som har utnyttet dere GROVT!

Når jeg var 14 likte jeg en på nesten 30. Nå som jeg er i 20 årene ser jeg hvor dumt det var. Jeg tenker hvor lettt jeg kunne fått en 14 åring til å gjøre som jeg vil,hvis jeg bare slapp innpå.. uff,nei,man skal holde sge til jevnalderende!

Anonym poster: e1b3f5f4caf768230d1998105291f431

[AnonymBruker]

Takk for at du skriver dette. Jeg lurer på om jeg er i et slikt forhold nå. Jeg er en ung jente som har... noe på gang... med en mann som er mye eldre.

Vi begynte som venner, fordi vi delte en del hobbyer. Så utviklet det seg etter hvert til å inneholde seksuell kontakt, uten at jeg vil komme med så mye detaljer.

Dere som leser dette kommer kanskje til å tenke at jeg er en dum bimbo uten hjerne, men greia er at jeg har lenge skjønt at det kan være noe som skurrer. Men jeg greier på en måte ikke å motstå ham. Det er ikke så greit når jeg var vært veldig deprimert, og han er den eneste som jeg føler bryr seg. Jeg vet at jeg kanskje blir utnyttet, men han er samtidig snill mot meg. Det betyr så mye at han kaller meg nydelig, når jeg selv føler meg helt frastøtende.

Jeg er over lavalderen, og han har aldri truet meg til noe som helst(vel, han har overtalt meg til en del, men ikke med tvang, vold osv), så det er jo ikke noe å "ta" ham på.

Jeg er redd for at han nå bare bruker meg for sex, men jeg er veldig langt nede og ensom, og føler at jeg egentlig ikke er verdt mer. Han vet at jeg har det vondt, og forsøker å muntre meg opp.

Og jeg vil ikke gi opp vennskapet vi har hatt, fordi han har betydd mye for meg. Skulle på en måte ønske at vi var tilbake der det begynte, at vi kunne vært gode venner uten sex inne i bildet.

Anonym poster: 88fc79eb7eb4f966e2a60486adb17a22

[Gjest Anonym]

Jeg har og hatt et forhold til en voksen mann. For min del var det bare spenning pga han var eldre. Men han maste om sex og fikk meg med på masse jeg ikke var moden for. Men jeg følte jeg måtte gjøre som han sa siden han var voksen og sikkert visste best. Jeg så på en måte opp til han,og følte jeg måtte gjøre det han ville for å tekkes han . I dag ser jeg jo galskapen. Tror nok det finnes mange slike hebefile menn som utnyttet unge jenter ja.

[AnonymBruker]

Takk for at du skriver dette. Jeg lurer på om jeg er i et slikt forhold nå. Jeg er en ung jente som har... noe på gang... med en mann som er mye eldre.

Vi begynte som venner, fordi vi delte en del hobbyer. Så utviklet det seg etter hvert til å inneholde seksuell kontakt, uten at jeg vil komme med så mye detaljer.

Dere som leser dette kommer kanskje til å tenke at jeg er en dum bimbo uten hjerne, men greia er at jeg har lenge skjønt at det kan være noe som skurrer. Men jeg greier på en måte ikke å motstå ham. Det er ikke så greit når jeg var vært veldig deprimert, og han er den eneste som jeg føler bryr seg. Jeg vet at jeg kanskje blir utnyttet, men han er samtidig snill mot meg. Det betyr så mye at han kaller meg nydelig, når jeg selv føler meg helt frastøtende.

Jeg er over lavalderen, og han har aldri truet meg til noe som helst(vel, han har overtalt meg til en del, men ikke med tvang, vold osv), så det er jo ikke noe å "ta" ham på.

Jeg er redd for at han nå bare bruker meg for sex, men jeg er veldig langt nede og ensom, og føler at jeg egentlig ikke er verdt mer. Han vet at jeg har det vondt, og forsøker å muntre meg opp.

Og jeg vil ikke gi opp vennskapet vi har hatt, fordi han har betydd mye for meg. Skulle på en måte ønske at vi var tilbake der det begynte, at vi kunne vært gode venner uten sex inne i bildet.

Anonym poster: 88fc79eb7eb4f966e2a60486adb17a22

jeg tenker ikke om noen som har vært i din situasjon at de er en dum bimbo!

Så det kan du bare glemme:)

Videre skriver du,og flere her, at dette skyldes sorg og ensomhet og at han får deg til å føle deg bedre selv om han kanskje utnytter deg,selv om det er konsekvenser og selv om det kommer til å plage deg for resten av livet,sånn som det gjør med TS.

Altså, det er overraskende hvor langt du er villig til å gå,at du er villig til å ofre ditt hjerte og din kropp til fordel å føle deg bra i noen timer, eller døgn.

Men å faktisk få ekte hjelp? Å faktisk snakke med foreldrene, helsesøsteren,helst en ordentlig psykolog er uaktuelt?Det er teit? skummelt? rart? tar langt tid før det hjelper?

Å få hjelp burde være MYE bedre løsning enn å finne trøst hos en gammel mann som mest sansynlig bare vil ha sex.

Dere sier her at det kan hende at han bryr seg på ekte, og at han gir deg ekte oppmerksomhet,men hadde han virkelig brydd seg en smule om deg,så hadde han ikke utnyttet deg. For det er så mye mye verre.

Høres ut som om dere kommer til å ha det enda verre framover,oglikevel kommer til å kontakte en psykolog, senere kanskje pga andre plager, pga plager disse mannene ga dere. Så istedenfor å la det være en plage i fremtid, ta heller tak i det som plager dere NÅ!

Anonym poster: e1b3f5f4caf768230d1998105291f431

[AnonymBruker]

(jeg som skrev post nr 5)

Jeg har faktisk vært i kontakt med profesjonell hjelp som helsesøster, psykiater, mange ganger, og jeg føler allikevel ikke at jeg har fått orden på livet mitt, eller at jeg har fått noe særlig selvtillit. Så man kan godt si at jeg er litt desperat nå...

Vet ikke om det kom frem i den første posten, men han har aldri bestukket meg med penger, gaver osv. Men han fikk meg til å føle at jeg betydde noe, og det har jeg kanskje blitt litt avhengig av...

Anonym poster: 88fc79eb7eb4f966e2a60486adb17a22

[Gjest Bud]

Så bra at han ventet til du ble 16 da, det skyldtes heeeelt sikkert kjærlighet