Mailer med en annen

[Gjest Anonymous]

Jeg har truffet en mann på nett som har det samme "problemet" som meg. Vi er begge forelsket i andre enn i våre kjære. (Vi er altså ikke forelsket i hverandre)Hverken jeg eller han er interessert i at våre forelskelser skal gå videre, men vi "trøster" hverandre..Han er flink til å la meg se realitetene, og forteller meg at dette nok aldri vil gå.

Nå har min kjære fått nyss om dette, og jeg vet ikke hva jeg skal si..?

Jeg ønsker ikke å fortelle han om denne forelskelsen, og derfor heller ikke hvorfor jeg mailer med denne mannen. Det er helt uaktuelt å si noe om denne forelskelsen til min kjære. Men nå tror han selvsagt at jeg holder på med andre menn, og han har kanskje fortalt det til flere også..Kanskje han til og med har lest mailene Det har han ikke sagt noe om..

[Gjest Anonymous]

JA..........?_____________________

[~BATgirl~]

Ærlig talt...? Mannen din fortjener bedre enn å leve på en løgn...

[Saeria]

Jeg tror det beste for dere begge ville være om du fortalte han sannheten,samtidig som du forteller han at du ikke ønsker å gjøre noe med forelskelsen.

Nå forteller du ikke mye om forholdet mellom deg og din kjære. Hvordan er det? Er det noe som er galt? Ærlighet er uansett det viktigste, og hvis du fremdeles er glad i han du kaller din kjære, så prøv å finne ut av det. Hvis du ikke føler så mye for han lenger så bør dere finne ut om dere vil jobbe for å redde forholdet eller om dere bør gå hver deres vei. Det verste du kan gjøre er å la han tro du har noen på si. Du er rett og slett nødt til å ta deg sammen, og legge kortene på bordet. Det fortjener den andre parten.

[Gjest Anonymous]

Jeg kan ikke si noe til min mann om hvorfor jeg skriver med han.. Han er av den typen som forakter folk som oppfører seg annerledes enn hva han er vant til(og det er dette), og kommer til å se på meg med DET helt oppgitte, foraktede blikket...Han har null forståelse...og vil nok ikke skjønne noe som helst. Månen kunne like så godt falt ned i hue på'n...Dessuten er det en han er i slekt med.

Jeg synes bare det er så fint å kunne prate og få hjelp til å bearbeide mine følelser hos en som forstår..Faktisk så hjelper han meg jo. Og som sagt - han hjelper meg med å forstå at dette nok ikke er en så lur affære..

Jeg kan ikke se at jeg gjør noe galt her, snarere tvert imot. Forhåpentligvis så vil forelskelsen gå over snart. Men jeg får likevel dårlig samvittighet, og vet ikke hva jeg skal si...Må jeg egentlig si sannheten da, om hva vi prater om? Kan jeg ikke bare si han en mannlig mailvenn?

[~BATgirl~]

Må og må... Du må jo ingenting, men jeg vet iallfall at jeg ville foretrukket sannheten om det var min mann som slet med følelser for en annen.

Du sier at han ikke ville hatt forståelse what so ever om du fortalte ham sannheten... Gi ham en sjangs, eller? Og hvis du er helt sikker på hans reaksjon, ønsker du virkelig å ha et forhold til ham, når dere ikke kan ha fullstendig åpenhet? Du sier tross alt at du er forelsket i en annen, nå vet ikke jeg hvor dypt denne forelskelsen stikker, men...

Om jeg har et dilemma i mitt forhold prøver jeg alltid å se situasjonen fra et omvendt perspektiv. Hva om det var han som hadde slike følelser, hvordan ville du likt at det foregikk uten at du visste om det, hvordan ville du likt at han betrodde seg til noen andre (som du tilogmed var i slekt med)? Mener du at du ikke hadde hatt noe imot at han bearbeidet sin forelskelse uten din viten, og du fortsatt ikke synes du gjør noe galt... vel, som sagt, DU må jo ikke si sannheten, men JEG kunne ikke klart å la vær.

[L@dy]

Jeg kan forstå at din samboer reagerer når han har oppdaget din "hemmelige mail venn". Og det som er så dumt er en sak som egentlig er ganske uskyldig kan bli et stort tema, rett og slett fordi du har en "hemmelig venn". Jeg hadde ikke likt om min samboer hadde det, og dersom jeg hadde oppdaget det så ville nok utroskap vært i mine tanker ja. Og om du ikke vil si noe om din hemmelige venn, ja så kan jo det ende opp med en "bekreftelse" hos din samboer.

Ærlighet i et forhold er viktig, men dersom jeg hadde vært forelsket i en annen, men jeg ikke hadde vært utro eller hadde hatt planer om å være det, så hadde jeg nok ikke sagt noe. Jeg mener, i et langt samliv så kan det jo skje at en får følelser for andre. Men så lenge en ikke gjør noe med det, så vil det i de fleste tilfeller gå over.

Din mail venn, er jo bare en venn. Så jeg ville vært åpen med samboeren om det jeg, at dere liker og skrive og diskutere sammen.

[Gjest Anonymous]

,hvordan ville du likt at det foregikk uten at du visste om det, hvordan ville du likt at han betrodde seg til noen andre (som du tilogmed var i slekt med)? .

Det er min mann som er i slekt med han jeg er forelsket i. Det er litt derfor jeg ikke kan prate med han...

Man møter noen og tror det holder for resten av livet, kanskje møter man noen som dekker ens behov der og da..men så har man ikke kjent seg selv godt nok..

[Nøste]

Jeg synes mannen din fortjener bedre enn som så , hva om han hadde gjort det samme med deg ,hva ville du ha sakt da .

[BayliZ]

Synes du skal være ærlig, så får dere diskutere om hva som er neste riktige steg for deres forhold herfra.

Blir du forelsket i en annen fordi du får få lite oppmerkosomhet av typen din kanskje?

Kanskje du bør analysere hvorfor du har blitt forelsket i en annen, og kanskje du kommer frem til at du vil ut av forholdet?!

Lykke til