Han vil møtes for første gang - usikker!

[AnonymBruker]

Jeg har kommet i kontakt med en utrolig kjekk mann via sukker. Vi snakker mye, både på meldinger, skype og facebook. Fått kjempegod kontakt, og ting klaffer på alle områder. Der er bare et problem; vi bor i hver vår ende av landet. De nærmeste to årene blir det umulig for oss begge å flytte på oss, så om vi ble forelsket ville det blitt veldig tøft for oss begge.

Jeg kjenner jeg har kjempelyst å treffe han. Og han sier hver dag at han har lyst å treffe meg også. Planen er å prøve å møtes på midten en helg, bo på hotell og bli ordentlig kjent med hverandre. Men jeg er så usikker. Livredd for å få følelser, og livredd for å bli sittende igjen med ingenting.

Jeg har blitt såret så alt for mange ganger. Jeg treffer alltid feil mannfolk. Denne gangen tror jeg at jeg har truffet en som faktisk ikke er som de andre.

Hva søren gjør man i en sånn situasjon? Skal jeg dra, kanskje bli forelsket og satse på at et avstandsforhold vil fungere? Eller skal jeg la det ligge, og lete videre etter en drømmeprins i området? Kjenner det siste ville blitt det letteste, men åh.. Det er så vanskelig! Hva ville du gjort om du var i en sånn situasjon?!

Anonym poster: 6e35bfbc8ed0fc6be0be45157dde32c2

[AnonymBruker]

Satse.

Anonym poster: 05bf7254785ac3f1fed565d43cdc6ae3

[LeaMichele]

Jeg ville absolutt satse! To år går fort!

[Steinar40]

Jeg ville først av alt funnet ut om noen av dere noen gang kunne tenke dere å flytte dit den andre bor.

[CaveWeta]

Hei!

Så utrolig glad jeg ble for å finne en slik tråd nå Jeg er omtrent i samme situasjon som deg. Kanskje jeg kan snappe opp noen råd? Eller er det noen andre som har erfaringer om å møte nettdater for først gang der ute som vil dele sin historie med oss?

Jeg har kommet i snakk med en fyr via møteplassen. Etter et par tre uker der inne (med en 4 ukers pause midt i pga hans jobb) la vi til hverandre på facebook, og i de to ukene vi hadde før han stakk på jobb igjen prata vi så godt som hele tiden når vi hadde mulighet, gjerne flere timer i strekk og langt ut i de små timer. Aldri opplevd å ha en slik skriftlig match med en mann før.

Vi har selvsagt kommet frem til at vi må møtes for å finne ut av om vi har samme kjemi "live", men pga distanse (motsatt ende av vårt langstrakte land), hans jobb og så eksamensperiode for min del så blir ikke dette før tidligst rett før jul (nok en gang også avhengig av når han er ferdig på jobb). Han reiste ut på jobb nå for et par dager siden, jeg kjenner jeg allerede savner å prate med ham... Og kan tidligst forvente å høre fra ham om 2,5 uke...

TS, jeg synes du skal go for it! Den som intet våger, intet vinner

Og kom gjerne tilbake og fortell hvordan møtet gikk

[AnonymBruker]

Jeg tror jeg ville satset to år er ikke så lang tid, om du hadde møtt en nærmere ville dere jo kanskje ikke flyttet sammen før etter så lang tid uansett. Men det er viktig å finne raskt ut om en av dere faktisk er villig til å flytte på sikt da...

Anonym poster: 4ba61cda4cfa38d88dd180447506aa89

[Dolce]

To år kan være verdt å satse på, men her kommer det jo an på hvor gamle/unge dere er?

Hadde jeg vært f.eks. i tjueårene, ville jeg fint satset de to årene. Men jeg har rukket å bli hele 47, og ville nok nå vurdert det annerledes. (2 år for meg nå betyr 2 år med ytterligere "nedfall" og "forfall" )

Er du forresten helt sikker på at det er umulig for en av dere å flytte på seg i løpet av de 2 årene?

[AnonymBruker]

2 år er en stund, i hvert fall om avstanden er så lang, men om dere virkelig hadde likt hverandre, så tror jeg dere hadde fått det til på en eller annen måte. På den andre siden, så tror jeg du kommer til å glemme han på sikt. Tough choice, egentlig.

Er det mulig å utvikle følelser for noen over nettet eller er det bare en illusjon?

Jeg har selv snakket veldig mye med en jente jeg tilfeldigvis kom i kontakt med på nettet og som la meg til på Facebook. Hun bor også i en annen by. Vi har snakket daglig i mange måneder nå og det er sjeldent jeg "møter" noen jeg liker så godt. Lenge var hun den første jeg tenkte på når jeg våknet og den siste jeg tenkte på når jeg sovnet. Merker faktisk at jeg bryr meg om henne.

Selv om jeg møtt og ligget med andre jenter i denne perioden, så er det hun jeg har lyst på mer enn noe annet. Det er så sjeldent jeg greier å føle noe skikkelig for jenter. Kanskje jeg lurer meg selv. Jeg føler det så sterkt at jeg hadde vært villig til å satse på å i hvert fall bli bedre kjent, men hun er nølende på grunn av avstanden, så jeg har bestemt meg for å glemme henne og slutte å snakke med henne.

Sorry om jeg avsporer her, men måtte bare få det ut.

Lykke til med valget ditt i hvert fall.

Anonym poster: 79a65d06fba2aadca60e099a45901815

[Steinar40]

2 år er en stund, i hvert fall om avstanden er så lang, men om dere virkelig hadde likt hverandre, så tror jeg dere hadde fått det til på en eller annen måte. På den andre siden, så tror jeg du kommer til å glemme han på sikt. Tough choice, egentlig.

Er det mulig å utvikle følelser for noen over nettet eller er det bare en illusjon?

Jeg har selv snakket veldig mye med en jente jeg tilfeldigvis kom i kontakt med på nettet og som la meg til på Facebook. Hun bor også i en annen by. Vi har snakket daglig i mange måneder nå og det er sjeldent jeg "møter" noen jeg liker så godt. Lenge var hun den første jeg tenkte på når jeg våknet og den siste jeg tenkte på når jeg sovnet. Merker faktisk at jeg bryr meg om henne.

Selv om jeg møtt og ligget med andre jenter i denne perioden, så er det hun jeg har lyst på mer enn noe annet. Det er så sjeldent jeg greier å føle noe skikkelig for jenter. Kanskje jeg lurer meg selv. Jeg føler det så sterkt at jeg hadde vært villig til å satse på å i hvert fall bli bedre kjent, men hun er nølende på grunn av avstanden, så jeg har bestemt meg for å glemme henne og slutte å snakke med henne.

Sorry om jeg avsporer her, men måtte bare få det ut.

Lykke til med valget ditt i hvert fall.

Anonym poster: 79a65d06fba2aadca60e099a45901815

Når du møter og ligger med andre jenter så lurer du nok henne mer enn deg selv.

Og hvordan i alle dager klarer du å få det til at du liksom skulle bry deg om henne?

Du er et eksempel på et hjernedødt individ, og det er noe dritt for alle som er så uheldige og surrer seg borti slike folk.

Endret 16. oktober 2012 av Steinar40

[AnonymBruker]

Når du møter og ligger med andre jenter så lurer du nok henne mer enn deg selv.

Og hvordan i alle dager klarer du å få det til at du liksom skulle bry deg om henne?

Du vet ikke hva jeg føler og til opplysning så er det faktisk mulig å bry seg om et annet menneske, selv om jeg har møtt andre mennesker i mellomtiden.

Hun har sitt liv hvor hun bor og jeg vet at hun også er seksuelt aktiv, så det går i tilfelle begge veier. Og vi er ikke akkurat sammen heller da.

Grunnen til at jeg nevnte det var for å understreke at jeg ikke akkurat mangler alternativ og at det er på grunn av desperasjon at jeg har blitt så sterkt interessert.

Men la ikke oss la min historie spore av her. Er ikke så mye å snakke om uansett.

Anonym poster: 79a65d06fba2aadca60e099a45901815

Anonym poster: 79a65d06fba2aadca60e099a45901815

[AnonymBruker]

Det e

2 år er en stund, i hvert fall om avstanden er så lang, men om dere virkelig hadde likt hverandre, så tror jeg dere hadde fått det til på en eller annen måte. På den andre siden, så tror jeg du kommer til å glemme han på sikt. Tough choice, egentlig.

Er det mulig å utvikle følelser for noen over nettet eller er det bare en illusjon?

Jeg har selv snakket veldig mye med en jente jeg tilfeldigvis kom i kontakt med på nettet og som la meg til på Facebook. Hun bor også i en annen by. Vi har snakket daglig i mange måneder nå og det er sjeldent jeg "møter" noen jeg liker så godt. Lenge var hun den første jeg tenkte på når jeg våknet og den siste jeg tenkte på når jeg sovnet. Merker faktisk at jeg bryr meg om henne.

Selv om jeg møtt og ligget med andre jenter i denne perioden, så er det hun jeg har lyst på mer enn noe annet. Det er så sjeldent jeg greier å føle noe skikkelig for jenter. Kanskje jeg lurer meg selv. Jeg føler det så sterkt at jeg hadde vært villig til å satse på å i hvert fall bli bedre kjent, men hun er nølende på grunn av avstanden, så jeg har bestemt meg for å glemme henne og slutte å snakke med henne.

Sorry om jeg avsporer her, men måtte bare få det ut.

Lykke til med valget ditt i hvert fall.

Anonym poster: 79a65d06fba2aadca60e099a45901815

Jeg har det helt likt som deg, så du er ikke alene.

Anonym poster: 05bf7254785ac3f1fed565d43cdc6ae3

[AnonymBruker]

Det e

Jeg har det helt likt som deg, så du er ikke alene.

Anonym poster: 05bf7254785ac3f1fed565d43cdc6ae3

Hva gjorde du da?

Det er synd å si det, men jeg har allerede begynt å glemme henne litt. Jeg vet jeg greier å få henne på avstand, men samtidig føles det veldig feil også.

Jeg tror jeg fortsetter å være hjernedød en stund til, så skal jeg vurdere om jeg tar kontakt neste gang jeg er i hjembyen hennes.

Innlegg redigert for fjernet innhold

Sophie-Ann, mod

Anonym poster: 79a65d06fba2aadca60e099a45901815

Endret 17. oktober 2012 av Sophie-Ann

[Sophie-Ann]

Tråden er ryddet for personhets

Sophie-Ann, mod

[AnonymBruker]

Hva gjorde du da?

Det er synd å si det, men jeg har allerede begynt å glemme henne litt. Jeg vet jeg greier å få henne på avstand, men samtidig føles det veldig feil også.

Jeg tror jeg fortsetter å være hjernedød en stund til, så skal jeg vurdere om jeg tar kontakt neste gang jeg er i hjembyen hennes.

Innlegg redigert for fjernet innhold

Sophie-Ann, mod

Anonym poster: 79a65d06fba2aadca60e099a45901815

Jeg driver vel egentlig å prater med han enda. Har lyst å bare glemme han, men er ikke så veldig lett. Blir litt rar inni meg ved tanken på at han skal få seg kjæreste. Men samtidig kan jeg heller ikke sitte å vente på han.

Får vel være litt hjernedød en stund til jeg også, så får jeg se hva som skjer. Er bare redd for at det hele egentlig er bortkasta.

Anonym poster: 05bf7254785ac3f1fed565d43cdc6ae3

[AnonymBruker]

Jeg driver vel egentlig å prater med han enda. Har lyst å bare glemme han, men er ikke så veldig lett. Blir litt rar inni meg ved tanken på at han skal få seg kjæreste. Men samtidig kan jeg heller ikke sitte å vente på han.

Får vel være litt hjernedød en stund til jeg også, så får jeg se hva som skjer. Er bare redd for at det hele egentlig er bortkasta.

Anonym poster: 05bf7254785ac3f1fed565d43cdc6ae3

Sitte å vente på han hvordan? Er han opptatt? Eller nølende?

Jeg har forøvrig kuttet all kontakt for en periode, men vi har fortsatt kontaktinformasjonen til hverandre , så jeg tar sikkert kontakt om jeg føler for det litt senere. Merker allerede at det går bedre, selv om det føles litt feil. Kanskje det er like greit slik.

Anonym poster: 79a65d06fba2aadca60e099a45901815

[AnonymBruker]

Tusen takk for tilbakemeldingene, dere! Jeg har enda ikke klart å bestemme meg. Tingen er at jeg har et godt øye for en her i byen også, og vi snakker også daglig. Dessverre er det ikke det samme som med han som bor langt unna. Trist, egentlig. Jeg er en jente som trenger nærhet, og det vil jeg jo ikke få i et avstandsforhold. Og ja, det er dessverre helt umulig for oss å flytte.

Føler det egentlig litt som Sandy i Grease, for å være ærlig. "My head is saying fool, forget him, my heart is saying don't let go". Vanskelig det her, merker jeg!

TS

Anonym poster: 6e35bfbc8ed0fc6be0be45157dde32c2

[AnonymBruker]

Sitte å vente på han hvordan? Er han opptatt? Eller nølende?

Jeg har forøvrig kuttet all kontakt for en periode, men vi har fortsatt kontaktinformasjonen til hverandre , så jeg tar sikkert kontakt om jeg føler for det litt senere. Merker allerede at det går bedre, selv om det føles litt feil. Kanskje det er like greit slik.

Anonym poster: 79a65d06fba2aadca60e099a45901815

Han er nølende.

Han er redd han får følelser for meg, om han møter meg. Derfor sier han at han vil gå varsomt frem.

Men jeg kan heller ikke sitte her å vente på han i en evighet. Enten må han møte meg, eller ikke. Vet jo nesten ikke hva mer jeg skal gjøre. Kan ikke tvinge han til å møte meg heller... Men da burde han ikke bruke opp tida mi.

Han nøler med å ville møte meg, men vil ikke gi slipp på meg heller. Hva mer kan jeg da gjøre..?

Anonym poster: cdfbee5a7efe56c3dca3e9c90f08903f

[AnonymBruker]

Tusen takk for tilbakemeldingene, dere! Jeg har enda ikke klart å bestemme meg. Tingen er at jeg har et godt øye for en her i byen også, og vi snakker også daglig. Dessverre er det ikke det samme som med han som bor langt unna. Trist, egentlig. Jeg er en jente som trenger nærhet, og det vil jeg jo ikke få i et avstandsforhold. Og ja, det er dessverre helt umulig for oss å flytte.

Føler det egentlig litt som Sandy i Grease, for å være ærlig. "My head is saying fool, forget him, my heart is saying don't let go". Vanskelig det her, merker jeg!

TS

Anonym poster: 6e35bfbc8ed0fc6be0be45157dde32c2

Dette er mitt velmenende råd, i lys av at dere faktisk bor så langt fra hverandre og ingen kan flytte på to år.

Bli enige om at det sannsynligvis er best at dere kutter daglig kontakt i en periode, men at dere beholder kontaktinformasjonen til hverandre.

Om dere begge føler det like sterkt etter en måned, så kanskje det er verdt å satse på det tross alt, men mulighetene er store for at dere vil begynne å glemme hverandre, i hvert fall om dere begge har et liv og er sosiale.

Kanskje ikke det du ønsker, men mulig det mest fornuftige.

Han er nølende.

Han er redd han får følelser for meg, om han møter meg. Derfor sier han at han vil gå varsomt frem.

Men jeg kan heller ikke sitte her å vente på han i en evighet. Enten må han møte meg, eller ikke. Vet jo nesten ikke hva mer jeg skal gjøre. Kan ikke tvinge han til å møte meg heller... Men da burde han ikke bruke opp tida mi.

Han nøler med å ville møte meg, men vil ikke gi slipp på meg heller. Hva mer kan jeg da gjøre..?

Anonym poster: cdfbee5a7efe56c3dca3e9c90f08903f

Jeg hadde gitt han et ultimatum. Si at han må bestemme seg fordi du har lyst til å gå videre om han ikke er interessert og at du ikke greier det om dere skal fortsette å ha kontakt.

Anonym poster: 79a65d06fba2aadca60e099a45901815

Anonym poster: 79a65d06fba2aadca60e099a45901815