tidligere utroskap har ødelagt meg...

[AnonymBruker]

Jeg må bare utlufte litt....Sitter igjen og kjenner på den "ulmende" følelsen mer eller mindre uten grunn. I tillegg til at jeg ikke har hatt en spesiell god oppvekst, så har jeg lagt bak meg to lengre forhold der begge endte med at jeg ble bedratt, sistnevnte var av så grov karakter (der daværende kjæreste var utro både fysisk og emosjonelt med samme person i et halvtårstid, fikk tilogmed detaljer slengt i fjeset) at jeg tror jeg ikke helt kom meg etter det. Har en ny kjæreste nå som er god og snill egentlig, selv om jeg var i en periode der ting var opp og ned og jeg var usikker på hans ærlighet, pluss at jeg blir usikker på veninner av han osv...man tenker alltid..tenk om...

Jeg klarer f.eks ikke at han har nære jenteveninner, jeg syns det er ubehagelig ofte om han bare snakker med ei jente som ser bra ut. Hvis jeg synes han har "for nær" relasjon til ei av anna kjønn kan det gå så utover følelsene mine at jeg får et slags nervøst sammenbrudd der huet går i ett kjør og jeg bare gråter. Evt kan jeg begynne å kjefte og grave i detaljer for å "forsikre" meg ditt og datt, eller slenge dritt om ei eller anna veninne i ren desperat frustrasjon... Noen synes jeg sikkert bare er en barnslig drama queen og bare burde komme over det, men prøver psykolog...medisiner... Jeg føler at jeg ikke er noe verdt, at den lave selvfølelsen og de andre følelsesproblemene mine er en "straff" som jeg ikke har fortjent. Noe som andre har påført meg. Noe som gjør meg til en person jeg egentlig ikke vil være men samtidig så har jeg så store smerter inne i meg at jeg aner ikke hvordan jeg skal få bukt med det. Noen ganger kunne jeg bare ønske jeg var følelsesløs...Så slapp jeg alle sinneproblemene, angsten, å ikke kunne kontrollere gråten osv...

Fortiden min var ikke spesiell pen...når jeg var liten ble jeg mobba, banket, og hjemme var familien splittet og alt var bare skriking og kjefting til den grad at jeg kunne bli redd... ble lagt inn i tenåringsåra med schizofreni og klinisk depresjon, og tvangslidelse som var en lang og jævlig kamp for å si det mildt...også en tid da jeg ble utsøtt og mobbet fordi jeg var "gal"...det har liksom vært som om nesten alle har vendt meg ryggen og fra da mista jeg det meste av min skolegang, så tar opp igjen videregående i en alder av 22...

Jeg føler at alle mine indre vanskeligheter går utover han jeg er sammen med nå...jeg prøvde til og med å gjøre det slutt en periode fordi jeg hadde så mye problemer inne i meg at jeg følte jeg ikke var noen bra kjæreste, også at et nytt forhold viste seg å være veldig utfordrende på meg etter det eksen gjorde, det var som om jeg hadde fått meg den "store knekken". Men han har holdt fast ved at han ikke vil forlate meg for enhver pris...

det er bare at jeg føler at jeg konstant kjemper mot et følelsesmessig rot, og jeg kommer liksom ikke til noen ordentlig løsning, er som om alt bare står på repeat mot min egen vilje og skaper rot og ustabilitet i følelseslivet mitt, også tenker jeg hva andre hadde syntes om meg, jeg vil tro jeg til tider kan virke som en bitch...men jeg klarer bare ikke å få vekk alle de vonde følelsene, usikkerheten.... aff sorry for klageinnlegg men må lufte ut litt...jeg vet ikke, det hadde kanksje hjulpet å høre om andre som har vært i samme situasjon...det her ble litt rotete men takk for de som gidder å svare.

Anonym poster: 1c08f989ea108204927c44b5d4418eb7

[AnonymBruker]

Uff, fikk lyst til å gi deg en

Det høres jo ut som du har oppsøkt hjelp, og det er jo bra.

Selv er jeg singel etter et forhold som endte med at han var utro mot meg mens jeg var gravid. Jeg har ikke prøvd noe nytt forhold, så vet ikke hvordan jeg vil reagere, eller hvor preget jeg er. Men når jeg hører om utroskap andre steder blir jeg alltid litt lettet for at det kan iaf ikke skje meg! ... fordi jeg er singel...

Anonym poster: 6b9654fa1c375412ffdee35f962567a1

[eva-80]

Jeg ser at du har mange problemer. Det som slår meg at kanskje du burde ta en ting om gangen. Det er kjæmpebra at din kjæreste sier at han svikter deg ikke.

Vet det er vanskleig å begynne å stole på noen på nytt. Men det er en kjedelig tendens at de som virker mest redd og usikker blir jo netopp utsatt for det.

Du burde kanskje skrive opp de viktigste som du sliter med og begynne å gjøre tiltak for endringer med dem en etter en. Og ikke begynne med noe annet før du fikk retta på den forrige problemet. Be psykologen til hjelp evt.

Også lær deg å kutte ut folk fra livet ditt som har bare negativ innvirkning på deg. Uansett hvor "nære " de er som familie, men de er verdt null om de bare ødelegger deg.

Pleie omgang med de som du føler deg virkelig godt sammen med. Har du jobb, egen intekt o.l. som gjør at du føler deg verdt mere ? Hvis ikke så burde du finne noe snnt, selv om det er bare en helgejobb o.l.

Absolutt alt som du mestrer kommer til å gi deg positiv selvutvikling.

[Gjest LonelyAngel]

Jeg vet ikke hva annet jeg kan si enn at jeg håper det vil gå bedre med tiden. Det virker som problemene dine sitter veldig dypt. Det er ikke bare bare å bli en ny person/versjon av seg selv. Fortiden din har vært med på å forme den du er i dag.

[AnonymBruker]

Slutt iaf å tenke på hva andre tror om deg, det blir bare destruktivt, og du har gode grunner for å være den du er.

Anonym poster: 6b9654fa1c375412ffdee35f962567a1

[AnonymBruker]

Uff, fikk lyst til å gi deg en

Det høres jo ut som du har oppsøkt hjelp, og det er jo bra.

Selv er jeg singel etter et forhold som endte med at han var utro mot meg mens jeg var gravid. Jeg har ikke prøvd noe nytt forhold, så vet ikke hvordan jeg vil reagere, eller hvor preget jeg er. Men når jeg hører om utroskap andre steder blir jeg alltid litt lettet for at det kan iaf ikke skje meg! ... fordi jeg er singel...

Anonym poster: 6b9654fa1c375412ffdee35f962567a1

vondt å høre :/ *klemme tilbake*, håper det går bedre med deg nå. Nie jeg tenker ofte jeg skulle ventet med å få meg kjæreste for å prøve å ordne opp litt i meg selv, men så plutselig står man der nyforelska igjen. Jeg trodde jeg ikke hadde blitt så påvirket, men jeg merka jo etter hvert at jeg hadde blitt det..

Anonym poster: 1c08f989ea108204927c44b5d4418eb7

[AnonymBruker]

Jeg ser at du har mange problemer. Det som slår meg at kanskje du burde ta en ting om gangen. Det er kjæmpebra at din kjæreste sier at han svikter deg ikke.

Vet det er vanskleig å begynne å stole på noen på nytt. Men det er en kjedelig tendens at de som virker mest redd og usikker blir jo netopp utsatt for det.

Du burde kanskje skrive opp de viktigste som du sliter med og begynne å gjøre tiltak for endringer med dem en etter en. Og ikke begynne med noe annet før du fikk retta på den forrige problemet. Be psykologen til hjelp evt.

Også lær deg å kutte ut folk fra livet ditt som har bare negativ innvirkning på deg. Uansett hvor "nære " de er som familie, men de er verdt null om de bare ødelegger deg.

Pleie omgang med de som du føler deg virkelig godt sammen med. Har du jobb, egen intekt o.l. som gjør at du føler deg verdt mere ? Hvis ikke så burde du finne noe snnt, selv om det er bare en helgejobb o.l.

Absolutt alt som du mestrer kommer til å gi deg positiv selvutvikling.

Takk for svar Jeg blir ofte usikker hos psykologen, dessuten har jeg så korte timer at jeg knapt føler jeg kommer så mye lengere enn å bare prate om ting...problemet mitt er at noen minner fra fortiden borer seg så dypt at jeg også merker det er en slags trigger på andre mer "nye problemer"... Jeg har forsåvidt gjort så godt jeg kan når det kommer til å komme seg ut, klarte nettopp å gjennomføre en ganske krevende skolegang (tok tilsvarende to videregående år på ett år), og tar det resterende nå og har søkt deltidsjobb i samarbeid med nav...er ikke spesielt glad i å "gå på nav" men den tiden jeg har gått der har jeg alltid jobbet for å komme meg videre enten ved å jobbe eller ta så mye skole jeg klarer, selv om jeg sliter med en del konsentrasjonsproblemer. Men jeg har alltid gjort mitt beste, føler at det er det som hjelper mest ja, enn å sitte på et sykehusrom og føle at alt bare går bakover. Men er jo forsåvidt mer fungerende nå enn jeg var da.. Man får ihvertfall noe annet å flytte fokus på. Har vurdert å melde meg på en malegruppe og etter å ha lest svaret dit . Jeg tror jeg er nødt til å lære meg å "drite i" de tankene som kan komme og ødelegge meg og gjøre meg furten, jeg ble mer deprimert når jeg merka at eksen sin utroskap hadde gått mer inn på meg enn jeg trodde. Så jeg skal skrive ned en liste og prøve å like meg selv mer =)

Anonym poster: 1c08f989ea108204927c44b5d4418eb7

[AnonymBruker]

Jeg vet ikke hva annet jeg kan si enn at jeg håper det vil gå bedre med tiden. Det virker som problemene dine sitter veldig dypt. Det er ikke bare bare å bli en ny person/versjon av seg selv. Fortiden din har vært med på å forme den du er i dag.

Det har den definitivt, det kan være på både godt og vondt, vet jo jeg får en bredere forståelse for andre ofte, men ting kan også gjøre en veldig sårbar, jeg prøver å finne ut hvordan jeg kan "hardne" meg selv litt, ikke like enkelt alltid :/ Jeg tror kanksje folk som har gått igjennom mye stress i livet har en lei tendens til å "straffe seg selv" mer enn nødvendig. Jeg er som regel en veldig empatisk og snill person, det er det mange som sier. Men folk har også sagt at hvis man virkelig trykker på mine sårbare knapper så er det som om jeg lukker alle dører og skyr det som en mus skyr en katt. Jeg er rett og slett redd og utrolig sensitiv ovenfor vonde følelser...

Anonym poster: 1c08f989ea108204927c44b5d4418eb7

[AnonymBruker]

Slutt iaf å tenke på hva andre tror om deg, det blir bare destruktivt, og du har gode grunner for å være den du er.

Anonym poster: 6b9654fa1c375412ffdee35f962567a1

Ja tar den til meg , vet jeg må slutte å tenke sånn...jeg vet jeg også har generelt god grunn til å være den jeg er, men noen ganger går det utover feil personer :/ Noe jeg ikke vil, men fortsatt kan skje. Fordi jeg ikke klarer å kontrollere følelsene mine godt nok. Det er forsåvidt svaret på det meste, det er det jeg burde prøve å lære meg...

Anonym poster: 1c08f989ea108204927c44b5d4418eb7

[eva-80]

Jeg synes dette nye innlegge ditt høres allerede mye bedre ut, mere balansert og fokusert.

Det er jeg glad for. Det virker som du er faktisk veldig sterk og ressussterk av deg. Du har jo stålvilje , god moral og holdninger.