Avregning ved særavtale

[Gjest Stine K.]

Jeg arvet for en tid tilbake, en hytte fra egen familie. Hytten hadde liten teknisk verdi, men vil prises høyt ved ev. verdivurdering spesielt pga. beliggenhet, men samt renoveringen vi har utført over noen år (lån til renovering har vært i fellesskap, men arbeider har min mann stått for).

Min mann har nå muligheten til å få oppført "ny" hytte på tomten som vil løfte verdien adskillig høyere (flytte en annen hytte som er gratis). men vi må investere ca 100.000,- i grunnarbeider for at dette skal la seg gjennomføre. Og dette er penger jeg tilfører.

MEN, så er vi endelig blitt våkne for at vi burde få på plass en særavtale vedr. hytten.

Min mann mener at en viss sum burde avskrives vårt felles øvrige eie, som motvekt for hva han har tilført min hytte(?)!

Jeg finne det vanskelig, da jeg, hvis et fremtidig brudd, er avhengig av så stor egenkapital som mulig, samt salg av fritidsboligen er uaktuelt, da den ligger som egen utskilt tomt på en større familieeiendom.

Hva gjør jeg?

[Gjest Gjest]

så du vil ikke gi det mannen din faktisk har krav på fordi DU vil komme bedre ut av det ved et evnt brudd??

herregud assa..

[Gjest barista]

Så lenge han har tilført hytten arbeid så har han faktisk krav på dette.

Jeg husker for en tid tilbake på skolen, så hadde vi ett case:

Dama hadde bolig fra tidligere, og flyttet sammen med en mann, de giftet seg, og gjennom årenes løp har han arbeidet på boligen, samt felles penger har gått til oppussing o.l. Da hadde han rett til en viss del av boligen ved brudd.

Likeså, hvis ett ektepar forsørger seg med mannens arbeid, mens kona er hjemme med barn og stell av hus. Mannen jobber seg opp, og bygger firma, varenavn o.l. Ved skillsmisse, så vil jo kona ha rett på endel av volumet mannen har bygget opp, nettopp fordi hun har vært med på å gjøre det mulig for mannen å realisere dette. Han ville umulig ha klart det uten konas støtte på hjemmebane.

Likevel hører vi stadig om ekteskap hvor han har betalt ned på lån og hus, mens konas penger har gått til mat og løpende utgifter. Hvor ved brudd blir kona "rundlurt" å står igjen med nada.

Din arv, er din arv. Men du må erkjenne din manns innsats, og gi han kredit for det. Hvis ikke blir det vel rettferdig for han å fakturere deg for arbeidet? Han har lagt igjen verdier her.

Synes det er trist hvilken holdning du har til det.

[Gjest barista]

Bare ett spørsmål: Du mener på at din mann ikke skal tilskrives noe av hyttens verdi, for hva han har tilført hytten. Og din grunn er fordi da står du igjen med mindre verdier ved ett eventuelt brudd?

[Gjest barista]

La oss si at Kari hadde 500 000 kroner i banken da hun giftet seg med Per. Pengene ble brukt til egenkapital i en bolig som kostet 2 millioner kroner. Det betyr at Kari kan kreve 25 prosent av boligen skjevdelt. Hvis boligen må selges fordi ekteskapet tar slutt, skal hun først ha utbetalt 25 prosent av nettoverdien, og deretter halvparten av resten. Dette gjelder enten ekteskapet har vart i 2 eller 20 år.

Det man bygger opp sammen, skal deles. Det man bringer inn på egen hånd, kan holdes utenfor. Prinsippet er greit, men praksis kan bli svært komplisert. For hva hvis Per og Kari i eksempelet over pusset opp huset etter ti års ekteskap og betalte utbedringen med felles midler? Hvordan vil det påvirke Karis eierbrøk?

Forutsetningen for å kunne kreve skjevdeling er at verdien er i behold, og at forholdet klart kan dokumenteres. Det betyr at hvis man investerer skjevdelingsmidler i boligen, bør man sørge for å ta en takst både før og etter oppussing. I motsatt fall kan det bli vanskelig å bevise at midlene fortsatt er i behold. Tommelfingerregler som at «verdiøkningen tilsvarer oppussingskostnadene», er i beste fall usikre. I mangel av takst kan for eksempel OPAKs prisstatistikk brukes, men takst er alltid best.

Arv kan også komplisere bildet. La oss si at Per arver 300 000 kroner og bruker pengene til nedbetaling av felles boliggjeld. I så fall må det beregnes hvor stor del av boligens verdi nedbetalingen utgjorde. Dersom boligen var verdt 3 millioner kroner da lånet ble redusert, kan Per i utgangspunktet kreve 10 prosent av verdien skjevdelt ved en eventuell skilsmisse. Han skal ha med seg ut den verdien arven utgjorde på investeringstidspunktet.

Konkret tilfelle:

Mens hun er gift, overtar Kari en hytte som forskudd på arv. Ola, som er en praktisk mann, utfører mye arbeid på hytta. Etter 15 år tar ekteskapet slutt. Hvordan deler de hytta?

Hvis Olas arbeidsinnsats har ført til at verdien på Karis skjevdelingsmidler øker, kan han kreve et vederlag. Det samme gjelder hvis Ola og Kari bruker felles midler til å bygge på, legge inn strøm eller foreta andre utbedringer. Ved en skilsmisse må de forsøke å estimere hva hytta ville være verdt uten den andres innsats eller bruk av felleseiemidler. Det sier seg selv at et slikt regnestykke kan bli ganske komplisert, og at det må bygge på mange forutsetninger. Et godt råd kan da være å dokumentere verdiøkningen ved takster som foretas med jevne mellomrom.