Frk Lakrispipe's frustrasjoner og tanker om trening og slanking!

[Frk Lakrispipe]

I dag er det under 10 mder igjen til bryllupet skal stå og jeg er fremdeles over 90 kg. 92.8 kg for å være nøyaktig!!

Jeg vil så gjerne ned mange kg, men jeg klarer ikke få inn i hodet mitt at potetgull og sjokolade ikke er så lurt å spise. I helga gikk jeg på en diger smell og spiste masse av det. Så mye at jeg ble kvalm og kastet det opp igjen etterpå..... ikke bra.....

Til nå trener jeg bare en gang i uka og da driver jeg og en gjeng andre damer med litt ballspill først og så styrketrening etterpå. Det er en veldig god trening og jeg klarer for det meste og ta det antallet vi skal ta og holder på til jeg absolutt ikke klarer mere hvor jeg før ved litt ubehag hadde kastet inn håndkledet og sagt : dette får jeg ikke til.

Jeg jobber med meg selv og sier at : dette kan du!! du har født to barn og det var værre og vondere enn dette. Ta en til og en til og en til!!!

Her klapper jeg meg på skuldra og er fornøyd med meg selv.

Jeg vet at det er kun masse trening som gjelder for meg. Det er da jeg klarer å få kg ned. Det så jeg de ukene jeg hadde to treninger i stedet for en.

Og nå er det slutt med den andre fellestreninga så nå har jeg bare den ene i uka.

Jeg har nå funnet fra til Jillan Michaels sine treningsprogram på nett og tenker at jeg burde klare de øvelsene. Det tar bare 20 min hver dag. Det burde jeg ha tid til.

Men da kommer sperra inn. Jeg jobber av og til 10 timers dager og er ikke hjemme før 20.30 og da hender det ofte at barna ikke har sovnet enda og da må jeg inn til de og få de til å sovne, noe som kan ta lang tid side de har så mye å si for de har ikke sett meg siden jeg leverte de i barnehagen. Klokka blir da fort 21-21.30 før jeg er ferdig med barna og da ønsker jeg å spise litt, snakke litt med samboeren og se litt på tv og slappe av. Jeg må avogtil ta klesvask og gjøre klart sekkene til barna til dagen etter. Og plutselig er det blitt så sent og jeg må legge meg! Det er fryktelig vanskelig å prioritere trening på kveldstid når jeg har ligget på gulvet i en halvtime for å få barna til å sove og nesten sovnet selv......

Men kan jeg klare det??? Jeg vil det! Jeg ønsker det. Jeg ser at den lille treninga en gang i uka hjelper for jeg har ikke så store grevinne-armer som jeg hadde og jeg ser ikke ut som jeg er så gravid lenger fordi at magen er blitt litt flatere. Men vekta forandrer seg lite og jeg blir skuffa og tenker : Jeg får det ikke til uansett hva jeg driver med!

Dette var dagens tanker..... til nå.......

[Frk Lakrispipe]

Jeg følte plutselig at jeg måtte presentere meg selv.

Jeg er meg selv på 32 år og i fjor sommer ble jeg fridd til av min samboer igjennom mange år. Selv om jeg visste at han planla å fri visste jeg ikke når og hvordan så derfor kom frieriet som en stoor overraskelse. Han fridde helt perfekt og jeg tror ikke at det har vært noen dag i mitt liv som har vært lykkeligere en den dagen. Vi har to barn i barnehagealder og de tar mye av vår tid slik at det har vært vanskelig for meg å prioritere trening. Både det og at mannen har vært mye borte på ting som måtte prioriteres. Nå er det heldigvis slutt, slik at jeg kan få prioritere litt.

Jeg ønsker meg ned til 80 kg i alle fall før bryllupet vårt sommeren 2013. Da blir det nesten 20 kg ned etter siste graviditeten var ferdig.

Første delmål er å komme til under 90 kg og holde meg der en stund.

Da er jeg kommet et stykke fremover i treningen min. Jeg var i dag tidlig 91.8 kg. EN ørliten forbedring, men den er der.

Jeg har også kommet dit at om jeg ikke får trent slik jeg vil så blir jeg sur.

Jeg skulle egentlig hatt trening i går, men den ble avlyst ( jeg er avhengig av andre når jeg skal trene, det blir så mye morsommere da...) Så da reiser jeg på fotballtrening i kveld i stedet. Jeg har heldigvis flere å være med.

Jeg fikk også en opptur etter en turnering jeg var med i for noen uker siden. Jeg så et bilde av meg selv i aksjon og da så jeg at jeg ikke er så stor som jeg tror. Jeg sammenlignet det med et bilde av ei anna ei som har lagt seg ut veldig og fortalte det til min mann at det er sånn som henne jeg syns jeg ser ut, men i følge det bilde som ble tatt av meg så jeg ikke sånn ut i det hele tatt. Jeg ser lang og slank ut.( finnes ikke slank når en er over 90 kg, men det var anntydning til en jevnere figur enn det jeg trodde )

Så da ble jeg så glad at jeg endelig fikk lyst til å bestille prøvetime for brudekjoler. Og det har jeg nå gjort.

Det nytter å trene og det nytter å trene hardt!! En blir ikke mindre i str om man bare lusker seg i gjennom trening!!!

Hvorfor måtte jeg bli over 30 før jeg fikk det inn i nøtta mi!!!?

Nå må jeg bare fortsette. Selv om det nærmer seg jul og det blir mer å gjøre hjemme og på jobb. Må nesten si at heldigvis så begynner treningene mine så sent at jeg kan reise rett fra jobb når jeg jobber seint. og da slipper jeg å komme hjem rett i leggetidmaset og fortyrre ungene da. Når jeg omsider kommer hjem er det så seint at de har sovna...forhåpentligvis.....

Fortsett å trene, fortsett å trene, fortsett å trene!!