Gå til innhold

Anbefalte innlegg

Skrevet

"Mens alle andres tanker er dybt fokusert på skole og venner, surrer mine rundt spørreadverbet hvorfor. Det er så ofte det står uten svar, eller har en lang, stikkete sti framfor seg. Hvorfor fristes jeg alltid så til å gå den?

Jeg tror ikke på at mennesker er her av en grunn, eller at virkeligheten er virkelig.

Jeg tror alle lever i sin egen lille virkelighet, og lager seg en egen liten grunn for hvorfor akkurat de befinner seg her på jorden. Fordi vi alle ser på oss selv som hovedpersonen i denne meningsløse filmen.

Jeg tror alle har noe å tilføye i politikken, uten å helt vite det selv. Jeg tror de som er "psykisk syke", kan være de lykkeligste menneskene på denne jord, fordi de kan gå så dybt i psyken, og har forstått at den har en undervurdet makt. Jeg tror at det å være lykkelig, er noe man må lære seg. At det er noe man kan lære ved å forstå og oppleve.

Jeg tror religion er et behov, og av og til har jeg sammenliknet det med en psykisk sykdom, og har brukt det som et eksempel på en virkelighetsoppfattelse. Det å være så innstilt så på at Gud er der oppe, at de har snakket med Han. Hvor sterk den troen er, og hvor langt vi har gått inn i den. Vi kan tro på det vi vil, så lenge vi synes vi selv får et godt nok svar på hvorfor, og alt etter behov.

Men hvem jeg til å si det, som ikke har opplevd denne kontakten.

Vi søker alltid etter svaret på hvorfor.

Jeg liker å tro at livet jeg lever har en mening, og at jeg ikke vil forsvinne etter min død. Men virkelighetsoppfattelsen min forteller meg at meningen med livet er noe du skaper selv, og at etter døden er det slutt. Alt det andre er bare elementer du selv skaper etter eget ønske. Jeg er spent på fasiten, men vil leve i min egen tro til jeg når den. Og jeg håper fasiten er langt unna, for jeg frykter feil svar."

Anonym poster: 8345fa3a7759248c49dd0569b04441ec

  • Liker 1
Videoannonse
Annonse
Skrevet

Jeg tror ikke på mening, jeg tror at det at vi skaper oss mål og mening er en illusjon for å lure hjernen bort fra virkeligheten: vi er her kun pga et tilfelle og det er ikke lenge til vi er borte for alltid igjen.

Jeg tilhører ingen religion og har ikke troen på noen form for "gud" eller overnaturlig vesen som skapte universet,jorden og oss.

Anonym poster: 6b077d10cdd39fd7e9445ed8aa466be0

Skrevet

Den troen jeg synes er rarest, er mest imot og som jeg synes er mest motbydelig og makaber, - det er den salige troen på straff. Det er en tro jeg overhodet ikke skjønner, - greit nok at folk tror på gud og Jesus, den slags vandrehistorier sammenligner jeg med troen på odin og tor - men fra alle overtroer så er det troen på straff som jeg finner aller verst, aller farligst, og aller mest idiotisk. - Straff for å gjøre vondt med å skade for at det skal bli godt!

  • Liker 1
Gjest Darthoven
Skrevet

Jeg tror ingenting. Jeg funderer og spekulerer i ting ja. Jeg ser på dyr, fisker, insekter, nattehimmelen og stjernene og lurer på hvordan ting henger sammen. Hvorfor gjør fisken sånn og sånn, hvorfor gjør insektene slik? Dette er ting man kan lure på, prøve og finne ut av, og sannsynligvis finner man noen gode svar. Naturen, verden og universet er så utrolig og så komplekst at det uansett er FOR mye informasjon til at man kan lære seg noe i nærheten av alt.

Jeg har ikke noe behov for å vite hvorfor universet finnes, eller hva som var før, hva som er "utenfor" osv. Hvorfor universet finnes, og hva det egentlig er for noe, er et spørsmål som er så dypt at jeg tror nesten alle mennesker har fundert på det. Mange konkluderer med at de ikke klarer få svar på det, andre velger og begynne å tro, enten på gud, krishna, buddah, allah, odin eller noe annet. Jeg er ganske sikker på at mange opplever en dyp kosmologisk frykt og derfor søker seg til det spirituelle, for og få enkle svar på noe som er komplekst og simpelthen uforståelig.

  • Liker 1
Skrevet

Straff for å gjøre vondt med å skade for at det skal bli godt!

Helt enig! Hva er logikken bak at det å utsette noen mennesker/sjeler for smerte skal gjøre tingene bedre på en eller annen måte? I Bibelen står det at alle de døde skal vekkes opp igjen fra gravene sine, og en del av disse blir dømt til å tilbringe evigheten i flammende pine. Slikt vitner, mer enn noe annet, om at religionen er diktet opp av mennesker. Hvis det finnes en gud, så kan den umulig være så ond og urettferdig. Det å skape unødvendig smerte for mennesker er ikke annet enn ondt. Det å la noen oppleve slik unødvendig smerte i all evighet er uendelig ondt. Det er skremsel, og det er en av grunnene til at religionen har blitt så utbredt som den er. Verdens nest største religion, islam, har også denne trusselen om evig pine, det er neppe tilfeldig at verdens to største religioner har denne doktrinen.

Anonym poster: b45a719549d35dc06626c532f5e88ae2

Skrevet

Helt enig! Hva er logikken bak at det å utsette noen mennesker/sjeler for smerte skal gjøre tingene bedre på en eller annen måte? I Bibelen står det at alle de døde skal vekkes opp igjen fra gravene sine, og en del av disse blir dømt til å tilbringe evigheten i flammende pine. Slikt vitner, mer enn noe annet, om at religionen er diktet opp av mennesker. Hvis det finnes en gud, så kan den umulig være så ond og urettferdig. Det å skape unødvendig smerte for mennesker er ikke annet enn ondt. Det å la noen oppleve slik unødvendig smerte i all evighet er uendelig ondt. Det er skremsel, og det er en av grunnene til at religionen har blitt så utbredt som den er. Verdens nest største religion, islam, har også denne trusselen om evig pine, det er neppe tilfeldig at verdens to største religioner har denne doktrinen.

Anonym poster: b45a719549d35dc06626c532f5e88ae2

Så sant så sant. Troen på straff er en overtro på lik linje mer religion. Det farlige med denne tanken er at ingen forstår dette her, man tror at fengslene gjør godt selv om man vet at den gjør vondt.

Det som forskrekker meg aller mest, - det er at folk vet at straff ikke fungerer. Den viten gjør meg trist, jeg skulle jo ønske som gud, og folk flest ble bedre av straff, men som gud har skjønt blir alle forverret.

Alle.

Det er helt umulig å bli straffet og ikke bli skadet av det, det derfor det kalles straff.

Tenk deg, menneskeheten har innrømmet dette her, enda er troen på straff! Det er ondskap det! Det er å være jævlig det, - når faktisk det å utøve straff gjør en til dårligere menneske enn de som gjorde handlingene man ønsket å forhindre!

Mennesker er så dårlige mennesker at vi har rettferdiggjort for oss selv at det å utøve straff gjør oss til bedre mennesker!

Slå den tankegangen!

Skrevet (endret)

Jeg tror vi til slutt vil vite alt og få et endelig bevis på at ingen guder eller overnaturlige ting finnes.

Det vil si, ingen guder eller overnaturlige ting vil noen gang kunne bevises. Er bare tåper som tar hensyn til annet en vitenskapen.

Endret av BM2
Skrevet

Det vil si, ingen guder eller overnaturlige ting vil noen gang kunne bevises. Er bare tåper som tar hensyn til annet en vitenskapen.

Å bare forholde seg til forskning er like ekstremt idiotisk som å ikke forholde seg til det i det hele tatt.

I sin ekstremitet så ville det bety at du sluttet å skrive hit fordi forskning, trass alt, ikke viser at det lønner seg å skrive på fora for å oppnå noe som helst. Følgelig forholder du deg ikke til forskning når du skriver her og med det bryter du mot ditt eget prinsipp.

Jeg forholder meg til forskning i tillegg til erfaring og sunn fornuft. Den erfaring og den fornuft jeg har kommer av livserfaring. Men noen ganger motsier den det forskere sier ("vin er bra for helsen", "vin er skadelig for helsen", "det er nyttig å få i seg omega 3", "det er ingen nytte i å få i seg omega 3"), likevel stoler jeg mer på min erfaring og min fornuft fremfor det noen forskere i et lukket miljø har kommet frem til.

At jeg tenker slik kommer av erfaring, jeg har sett forskere forske seg frem til de mest idiotiske resultater og konklusjoner.

Anonym poster: 479f554dbf014be9552781aaa53cd5fa

  • Liker 1
Skrevet

Så lenge jeg ikke levde før jeg ble født så har jeg ingen behov for å være her etter min død.

Skrevet

Jeg tror ikke på noe spesielt.

Mvh Yvonne :heiajente:

  • Liker 2
Skrevet

Vanskelig.

Anonym poster: 06d58e9f0da1500b2f5d060f79b0caa3

Skrevet

Jeg vet ikke helt hva jeg skal tro jeg! Tror at det er noe mer etter døden, men vet ikke om jeg skal tro på himmelen eller reinkarnasjon. Noen ganger tror jeg på skjebnen og på karma, og at noen ting skjer for en grunn, mens andre ganger er jeg overbevist om at det ikke finnes noe der ute. Det er vanskelig å vite hva en skal tro!

Skrevet

Reinkarnasjon! Og karma

Anonym poster: 06d58e9f0da1500b2f5d060f79b0caa3

Skrevet

Jeg tror vi lever det livet vi lever uten noen Gud som styrer og ser på oss. Tenker også at meningen med livet er å finne en mening, en grunn å leve for , eller noe å dø for. Tror ikke på noen gud, men jeg tror det er mer mellom himmel og jord selvom..

Skrevet

Jeg tror på mennesket, og jeg tror at alt som skjer henger sammen. Dessuten er jeg sanndrømt, og hendelser streifer tankene mine sekunder før de finner sted, og jeg får jevnlige deja vu. Opptil flere ganger daglig. Også tror jeg på energi, altså menneskelig energi.

Skrevet

Jeg tror på det som kan sanses og observeres, og jeg tror at vår fornuft er et nyttig verktøy i vår forståelse og avdekking av virkeligheten. Med andre ord, jeg tror ikke på hverken guder eller djevler, for disse kan jeg ikke sanse, og deres eksistens kan ikke utledes fra fornuften.

Det som derimot kan sanses og utledes fra fornuften, er menneskets fantasi, og menneskets tendens til å følge ønsketenkning. Med alle de motstridende religionene som finnes, og de tusener forskjellige begrepene av Gud(er), har flesteparten av disse nødt til å være oppdiktet. Ingen av disse gudenes eksistens virker mer sannsynlig enn den andre, altså er jeg tvunget til å tro at alle er produkter av menneskers fantasi. Menneskesinnet er svært mottakelig for ideen om Gud. Særlig når religionen truer med evig pine for dem som ikke tror, og uendelig belønning for dem som tror. Dette er doktriner i verdens to største religioner: kristendommen og islam. Det er ikke tilfeldig at disse har blitt så store som de er, for deres doktriner gjør at de så enkelt tar rot i menneskehjernen. Tenk på ideer som analogt med levende vesener, tenk på dem som for eksempel virus: Etter de religiøse ideene har slått rot i menneskesinnet, er det vanskelig å fjerne dem igjen. Religionen bruker så det infiserte mennesket til å videreformere seg - spre seg fra menneske til menneske, fra generasjon til generasjon. Tenk over denne analogien, den er svært nyttig for å forstå religion og dens utbredelse.

Anonym poster: b45a719549d35dc06626c532f5e88ae2

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...