AnonymBruker Skrevet 15. oktober 2012 #1 Skrevet 15. oktober 2012 Min er litt arrogant og careless. Hun liker kos, og det ser ut som hun ikke har en eneste bekymring i verden. Anonym poster: c73fe85c96d2f5b1040dfb41632faf2b
Eiil Skrevet 15. oktober 2012 #2 Skrevet 15. oktober 2012 meget normalt, de tror som oftest at de er sjefen i huset
AnonymBruker Skrevet 15. oktober 2012 #3 Skrevet 15. oktober 2012 Hehe ja akkurat, slik er min også. Anonym poster: c73fe85c96d2f5b1040dfb41632faf2b
Brunhilde Skrevet 16. oktober 2012 #4 Skrevet 16. oktober 2012 meget normalt, de tror som oftest at de er sjefen i huset Tror?! 3
AnonymBruker Skrevet 16. oktober 2012 #6 Skrevet 16. oktober 2012 Haha, min også! Han er sjefen i huset ja Anonym poster: e64d74c7e47429302adf1d466771b13c
AnonymBruker Skrevet 16. oktober 2012 #7 Skrevet 16. oktober 2012 Katter er generellt noen usympatiske vesener. Hva er vitsen med å eie et dyr som er revnende likegyldig til familien sin? Jeg har full forståelse for de som vil ha katt av rent praktiske årsaker, som f.eks til å fange mus. Men å ha katt som kjæledyr skjønner jeg ikke helt poenget med. Jeg har kun møtt et lite fåtall av sosiale katter, og de er veldig søte. Men de aller, aller fleste katter er bare sære, sure og usosiale. Anonym poster: b1e3cd4a3b36ad4ed7182e7544e88049
Gjest Memories Skrevet 16. oktober 2012 #8 Skrevet 16. oktober 2012 Sånn er vår katt også. Han pleier som oftest kun å komme bort til oss for å kose dersom han er sulten.
Gjest Lille-pus Skrevet 16. oktober 2012 #9 Skrevet 16. oktober 2012 (endret) Man eier ikke en katt, man eies av en (eller flere) katter. Min observasjon av forholdet katt/menneske gjennom mange år leder meg til følgende konklusjon (som jeg ennå venter på å få motsatt bevist); Den som påstår seg å ikke like katter har ennå ikke møtt den riktige katten. Prove me wrong. Endret 16. oktober 2012 av Lille-pus 5
Eiil Skrevet 16. oktober 2012 #10 Skrevet 16. oktober 2012 Katter er generellt noen usympatiske vesener. Hva er vitsen med å eie et dyr som er revnende likegyldig til familien sin? Jeg har full forståelse for de som vil ha katt av rent praktiske årsaker, som f.eks til å fange mus. Men å ha katt som kjæledyr skjønner jeg ikke helt poenget med. Jeg har kun møtt et lite fåtall av sosiale katter, og de er veldig søte. Men de aller, aller fleste katter er bare sære, sure og usosiale. Anonym poster: b1e3cd4a3b36ad4ed7182e7544e88049 Min katt var så sosial i dagmorres at han hoppet på håndtaket for å åpne døren fra badet. Kom murrende ut på soverommet og gnikket snuten sin i trynet mitt. Ikke for å få mat, men kos ^^ 1
Gjest gressløk Skrevet 16. oktober 2012 #11 Skrevet 16. oktober 2012 Nå er det vel en ganske kjent sak at katten ligner på eieren også. Katten min bor hos foreldrene mine nå, fordi jeg ikke har utemuligheter her. Og den har aldri kommet seg helt igjen. Man ser godt hvem den ligner på, for å si det sånn. 1
Dolce Skrevet 16. oktober 2012 #12 Skrevet 16. oktober 2012 Katter er generellt noen usympatiske vesener. Hva er vitsen med å eie et dyr som er revnende likegyldig til familien sin? Jeg har full forståelse for de som vil ha katt av rent praktiske årsaker, som f.eks til å fange mus. Men å ha katt som kjæledyr skjønner jeg ikke helt poenget med. Jeg har kun møtt et lite fåtall av sosiale katter, og de er veldig søte. Men de aller, aller fleste katter er bare sære, sure og usosiale. Anonym poster: b1e3cd4a3b36ad4ed7182e7544e88049 - Revnende likegyldige? Hvis jeg har vært borte en stund (f.eks. liten handletur), blir jeg møtt av puser som holder "konsert" med mjauing og kosegnikking. De venter på meg i porten. Og er kjempeglade for å se meg. - Sær, sur, usosial? Ikke mine :-) Ok, litt sære. Men jeg skylder på oppvekstmiljøet ;-) (jaja, puser kan være sure. Men det kan da jeg også være!) 2
Gjest Nenya82 Skrevet 16. oktober 2012 #13 Skrevet 16. oktober 2012 Katter er generellt noen usympatiske vesener. Hva er vitsen med å eie et dyr som er revnende likegyldig til familien sin? Jeg har full forståelse for de som vil ha katt av rent praktiske årsaker, som f.eks til å fange mus. Men å ha katt som kjæledyr skjønner jeg ikke helt poenget med. Jeg har kun møtt et lite fåtall av sosiale katter, og de er veldig søte. Men de aller, aller fleste katter er bare sære, sure og usosiale. Anonym poster: b1e3cd4a3b36ad4ed7182e7544e88049 Jaha,jeg har tre katter og ingen av dem er like. Hvis man faktisk har katt,og bruker litt tid og omsorg på den/de så vil man raskt se at katter ikke er likegyldige til familien sin.Tenkte litt sånn før jeg fikk katt selv.Da tenkte jeg at katter var noen sære dyr,mens nå er jeg gal etter katter Det er jo ikke alle katter som er like glad i fremmede heller.Mine er ikke det,men med oss så er de veldig sosiale og kosete.Klart,det er forskjell på dem.Ene katten er ikke noen superkosete fangkatt,men hun setter helt klart pris på oss.Sover sammen med oss nesten hver natt.De andre to er mer kosete og sosiale.
Gjest Doh Skrevet 16. oktober 2012 #14 Skrevet 16. oktober 2012 Katter er generellt noen usympatiske vesener. Hva er vitsen med å eie et dyr som er revnende likegyldig til familien sin? Jeg har full forståelse for de som vil ha katt av rent praktiske årsaker, som f.eks til å fange mus. Men å ha katt som kjæledyr skjønner jeg ikke helt poenget med. Jeg har kun møtt et lite fåtall av sosiale katter, og de er veldig søte. Men de aller, aller fleste katter er bare sære, sure og usosiale. Anonym poster: b1e3cd4a3b36ad4ed7182e7544e88049 Likegyldig? Blir møtt av høylytt mjauing og koooooos hver dag når jeg kommer hjem fra jobb jeg. Og hver morgen når jeg står opp kommer det en katt løpende for å si god morgen. Han elsker å ligge på eller i nærheten av meg (og noen ganger mannen min) og er generelt veldig kosete. Vår katt er imidlertid ikke så sosial når det gjelder fremmede, men derfor synes folk at det er kjempekoselig når han nå er blitt mye mer sosial enn han var før. Men sær? Ja 1
Gjest Chin Skrevet 17. oktober 2012 #15 Skrevet 17. oktober 2012 Bor med to puser for tiden, den ene er en bitch av en annen verden, den andre er kosete og kontaktsøkende. Så kommer nok litt ann på.
Gjest EryMax Skrevet 17. oktober 2012 #16 Skrevet 17. oktober 2012 Katter er generellt noen usympatiske vesener. Hva er vitsen med å eie et dyr som er revnende likegyldig til familien sin? Jeg har full forståelse for de som vil ha katt av rent praktiske årsaker, som f.eks til å fange mus. Men å ha katt som kjæledyr skjønner jeg ikke helt poenget med. Jeg har kun møtt et lite fåtall av sosiale katter, og de er veldig søte. Men de aller, aller fleste katter er bare sære, sure og usosiale. Anonym poster: b1e3cd4a3b36ad4ed7182e7544e88049 Du skulle ha møtt en ragdoll katt. De er kosete og supersosiale, de er så snill at de ikke hersker over noen. De ligger bare i fanget å koser og maler. Jeg er egentlig ikke noe kattemenneske men etter å ha tilbringt litt tid med ragdoll, så liker jeg katter litt mer. Jeg kjenner ei dame som driver med ragdoll oppdredt å hun har en smårolling, de kattene godtar at ungen bruker den som leke og nærmest sitter oppå den, de er rett og slett nesten for snill.
Anoia Skrevet 17. oktober 2012 #17 Skrevet 17. oktober 2012 De fleste katter jeg kjenner er veldig kosete og sosiale. Noen av dem er kanskje litt reserverte overfor fremmede, men er veldig kjærlige mot eierne sine. Katten min møter meg i døra hver gang jeg kommer hjem og skravler ustanselig til jeg får satt meg ned og gitt henne kos og oppmerksomhet. Når jeg legger meg ned for en lur, kommer hun og setter seg oppå meg og maler lykkelig mens hun sikler som en foss 1
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå