Desillusjonert.

[AnonymBruker]

Ok, here it goes.

Har nå vært singel i litt under to år, var gift og har barn sammen med eksen. Kort fortalt var det ikke jeg som ville ut. Jeg var totalt knust.

Så, etter at livet mitt begynner å bli noenlunde rekonstruert igjen, etter en lang prosess, sitter man her. Mye er betydelig bedre enn det var da jeg var gift, men nå begynner jeg for alvor å kjenne på et inderlig savn. Det skal sies at jeg til tider følte meg dypt ensom i ekteskapet mitt også, for vi var temmelig ulike på mange måter. Så jeg savner ikke han jeg var gift med. Dette er noe annet. Jeg savner å føle en dyp tilhørighet til et annet menneske. Ungene gir meg mye, selvsagt, og jeg har en fantastisk familie og mange gode venner som er verdt sin vekt i gull, men...

Har prøvd å date litt, hadde en rebound en periode (var gjensidig rebound, vi var enige om hva som var greia), men det ble avslutta etter noen måneder. Møtte også en annen fyr for en stund siden, som virkelig klarte å vippe meg av pinnen, men som jeg ikke får mulighet til å utforske videre.

Nå er jeg på ingen måte desperat heller. Det er uaktuelt å gå inn i et forhold bare for å ha et forhold.

Jeg er ressurssterk på de fleste måter, velutdannet, omgjengelig, og ser langt ifra avskrekkende ut. Så dette føles som et nederlag på flere plan, for det var jo ikke dette jeg hadde sett for meg, på det stadiet jeg er i livet??? Helvete, ass.

Merker at jeg begynner å tvile på at det finnes noen for alle, og at alt kommer til å løse seg. I skikkelig patetiske øyeblikk ser jeg for meg at jeg kommer til å være singel og bitter til jeg havner på aldershjem (ja, jeg SA jo at det er patetisk). :o)

Vet ikke helt hva jeg vil med dette innlegget, egentlig er det mest tankespinn. Flere som har det sånn?

Takk for at dere gadd å lese!

Anonym poster: 6d6545ee4a564dac0ac6c81d5a20abd6

[AnonymBruker]

Ja, flere som har det sånn. Var ikke sånn det skulle bli...

Anonym poster: 290945e3d175a0c5c8e68c6feb5ab67c

[Steinar40]

Det er ikke noe annet å gjøre enn å ta livet med ro og se hva som skjer.

[Nettinettet]

Det er ikke noe annet å gjøre enn å ta livet med ro og se hva som skjer.

Det er det dummeste jeg har hørt! Man kommer ingenvei her i livet ved å sitte på sidelinja å vente på at livet skal skje. Livet må leves og man må gjøre handlinger for at det skal skje noe. Man må ta noen sjanser, lære av det som ikke fungerer og prøve videre!

Jeg har lest det meste av datingbøker, sett det meste av videoer av Datingguruer, jeg har til og med vært på PUA kurs for å se hvordan det fungerer, bare for å bli mer kunnskapsrik og erfaringsrik rundt dating, selvtilitt og egenvilje.

Er du kvinne så har jeg bare en ting å si: matthew hussey Søk han opp på nettet og se om du får like mange aha opplevelser som 10000 vis av kvinner har fått!

[Steinar40]

Det er det dummeste jeg har hørt! Man kommer ingenvei her i livet ved å sitte på sidelinja å vente på at livet skal skje. Livet må leves og man må gjøre handlinger for at det skal skje noe. Man må ta noen sjanser, lære av det som ikke fungerer og prøve videre!

Du kan ikke ha hørt mye dumt hehe

Jeg sier ikke at man bare skal sitte der helt passiv, men det hjelper uansett ikke å stresse.

Føler man virkelig for å ta en (vettig) sjanse så er det selvfølgelig dumt å ikke gjøre det. Da ender det fort opp med at man lurer på hva som kunne ha skjedd hvis man hadde tatt sjansen, og dermed angrer på at man ikke tok sjansen etterpå.

Men det er allikevel ikke alle sjanser man skal ta. Og hvis man stresser så er det lett gjort å gjøre helt feil valg. Noe man også kommer til å angre på etterpå.

[AnonymBruker]

Enig med Steinar her asså...

I samme situasjon som ts men vært singel lengre.

Prøvd det meste, nettdating, blinddate og you name it.

Og bare møtt tafatte eller badguys....

Så nå tar jeg livet med ro og sitter på gjerdet, da alt anna ikke har fungert....

Så nei, det var ikke sånn det skulle bli,.......

Anonym poster: 0ae7aaed35595c6828f02ba286e567a8

[AnonymBruker]

TS her. Takk for at dere svarer.

For en gangs skyld er jeg enig med deg, Steinar. Akkurat denne gangen, altså. (No offense!)

Så ser jeg også at Nettinettet har fornuftige ting å komme med. Er kvinne, så skal google Mister Hussey. Nå ble jeg ganske nysgjerrig!

For øvrig har du helt rett i det du sier med å forsøke å bruke kjipe erfaringer på en konstruktiv måte, for å unngå å gjøre samme feil en gang til. Men fram til nå har jeg egentlig hatt mer enn nok med å få livet mitt i vater igjen, så har ikke akkurat gjort de store fremstøtene på sjekkemarkedet. Er for øvrig nok av menn som forsøker å sjekke meg opp de få gangene jeg er ute. Pussig nok har de som regel giftering. Baaaah. Er det rart man mister trua?

Anonym poster: 6d6545ee4a564dac0ac6c81d5a20abd6

[Nettinettet]

Men fram til nå har jeg egentlig hatt mer enn nok med å få livet mitt i vater igjen, så har ikke akkurat gjort de store fremstøtene på sjekkemarkedet. Er for øvrig nok av menn som forsøker å sjekke meg opp de få gangene jeg er ute. Pussig nok har de som regel giftering. Baaaah. Er det rart man mister trua?

Anonym poster: 6d6545ee4a564dac0ac6c81d5a20abd6

Nei, det er absolutt ikke rart man mister trua, men samtidig så sier du noe veldig viktig her også. At du egentlig har hatt nok med å få livet ditt i vater igjen. Jeg er 99% sikker på at man først må ha det bra med seg selv, se sin egen verdi og så vil man enklere finne en som er rett for en. Har man det ikke bra, tar man ofte til takke med.... og det er IKKE bra og gir som regel ikke gode resultater heller.

Sjekk ut Matt, jeg lover du kommer til å bli hekta! Jeg har lest det meste som sagt, og når jeg traff han så endret han hele min oppfatning på dating sett fra en kvinners perspektiv. Krysser fingrene for at jeg klarer å få han til Norge snart