Nok ett "offer" i utrostatistikken

[AnonymBruker]

Så sitter jeg her. I sjokk og tårer.

Gift med mannen i mitt liv, vært sammen i snart ti år. To små barn, hus vi driver og pusser opp. Mannen i mitt liv, som jeg har delt alt med og som har vært bestevennen min.

I kveld fortalte han meg, oppløst i tårer, at han hadde gjort sitt livs største feil. Han var ute med noen venner for tre-fire helger siden, og til slutt var det bare han og ei jente vi kjenner litt fra før av igjen. Han var blitt veldig full, tatt feil beslutninger, og de endte opp hos henne. Og fra det sekundet han gikk ut derfra sier han at han har vært ekstremt lei seg, skuffa over seg selv osv. Dere kjenner vel regla.

Jeg hadde virkelig ikke trodd det skulle hende oss. Ikke med ham. Vi har det jo så BRA. Vi ler sammen nesten hver dag, vi har bra sex, vi prater fint sammen... krangler sjelden, men de gangene vi krangler snakker vi ut om ting og løser det etterpå. Jeg trodde vi hadde "mønsterforholdet". Og det sier han også at vi har, og at han angrer livet av seg for det han har gjort.

Så hva gjør vi nå? Er det mulig å komme seg gjennom dette?

For det er jo det jeg vil. Jeg vil kunne tilgi. Jeg vil kunne tro på ham, når han sier at dette aldri skal skje igjen. Jeg vil tro på ham når han sier at det faktisk "bare skjedde" - og at det ikke er ett symptom på noe som er galt i forholdet vårt.

Men jeg er så fryktelig redd for å bli en annen person enn den jeg vil være. Jeg er livredd for å ende opp som en utrygg, bitter person.. Men jeg kan virkelig ikke se for meg livet uten ham.

Anonym poster: af6585125c9934aca31d7a0719ef2cef

[Gjest Gjest]

Selvfølgelig er det mulig å tilgi. Det vil sikkert være veldig vanskelig å stole på han igjen da.

Har du spurt hvor mange ganger de hadde sex? om han brukte kondom ol.?

Forøvrig hadde jeg dratt til hun andre fruen, i og med at hun er bekjent som kjenner dere.

[AnonymBruker]

Det skjedde en gang. Han gikk med en gang etterpå, når han "skjønte" hva han hadde gjort og hva det innebar. Brukte ikke kondom, så legetime bestilles for å sjekke seg. Han kom ikke inne i henne, så sjansen for graviditet bør også være minimal (det hadde jammen gjort seg...orker ikke tenke på muligheten engang) - hun kan jo forsåvidt gå på prevensjon også.

Jeg har veldig lyst til å sende henne en melding på facebook, men jeg orker ikke. Orker ikke bry meg med henne, hun kommer til å måtte stå til rette for dette hos andre uansett. Gidder ikke synke ned å hennes / deres nivå. Men jeg skal sørge for at hun vet at jeg vet. Hun skal ikke gå rundt og "synes synd" på naive meg..

Anonym poster: c71231bc32bc44093a2759c5a69ac718

[Gjest Gjest]

Åhh..føler såå med deg. Tror det er mye enklere å tilgi når det er "på byn, full etc" en et elskerinneforhold over tid.

At han i tillegg sa det selv er et stort pluss (hvis ikke det er fordi mange vet og at han da ville si det før du fikk vite det av andre)

Du må la deg selv få lov til å rase, gråte, banne ol. Sørge over hva han har gjort.

Så kan dere sammen komme dere gjennom dette. Men det kreves en jobb -i hodet ditt - .

For noen er det ekstremt vanskelig, for andre går det lettere.

ja..har vært der selv..han hadde et elskerinneforhold over lang tid. Gått ett år nå, og det går lettere, men har mine stunder der det er tungt fortsatt.

Er det mange som vet om dette?

Hvordan skal du sørge for at hun vet at du vet om ikke du sier det selv..gjennom andre?

[AnonymBruker]

Har opplevd utroskap selv, og tilgitt. Hos oss hadde han innledet et forhold til en annen over lengre tid, møtt henne regelmessig osv, og det var denne kontakten jeg til slutt ikke klarte å komme forbi. Så selv om jeg ga det et forsøk funket det altså ikke.

MEN i ditt tilfelle har det kun hendt en gang, og dessuten innrømmer han det av seg selv. Når det nå først har hendt er jo det at han kommer med det veldig bra, og viser at det kan være mulig å stole på han, selv om han har tatt et galt valg. Det høres jo ut som dere i utg punktet har et godt forhold, og dermed et godt grunnlag til å komme dere gjennom dette sammen. Han hadde jo heller neppe fortalt det slik dersom han ikke ønsket å satse på deg og livet deres.

Mht. henne synes jeg du skal la henne vite at du vet, ja. For din egen del også, hun skal ikke gå og tro hun har en hemmelighet, og du kan vise at du takler dette, med mannen din ved din side.

Anonym poster: e91694a577a5bf91024ad8d91aad05b5

[Becka]

Nei du skal ikke bruke tid på " den andre dama". Det er ikke noe vits å fordele noe skyld på den andre parten.

Nå får din mann, selv å full og angrende han er, stå til ansvar for dette.

Jeg syntes dette er vanskelig å gi råd til. Da det kun er deg som kan finne ut og kjenne på om dette kan legges bak deg. Jeg tror det er vanskelig å vite for deg nå. Jeg tror du må ta tiden litt til hjelp her. Det kan kanskje tilgis, men kan det glemmes? Er ofte det som kan bli vanskelig i det lange løp, og noe jeg VET jeg ville slitt med. For det er jo som du sier, man vil ikke ende opp som bitter, misstenksom.. Og bruke dette i mot ham senere. Skal du tilgi, må du også glemme, og gå videre, legge det bak deg. Men det krever nok en del arbeid.

[Gjest Aa]

Jeg føler med deg. Jeg har akkurat sagt til en fyr som er notorisk utro om han ikke forteller sannheten, kommer jeg til å gjøre det. Han kommer nok aldri til å fortelle hele sannheten. Håper for din del at dette kun er et engangs tilfelle, men jeg ville nok vært litt forberett på at det ikke er det. Ønsker deg alt godt. Utroskap er grusomt vondt, men tiden leger alle sår.

[Gjest Gjest]

Men ingen forventes at utroskap tilgis/glemmes på kort tid. Det kan ta måneder og år. Er han villig til å ta den jobben sammen med deg? Vil du?

Det er tungt, tøft, men det går helt fint ann.

[AnonymBruker]

Åhh..føler såå med deg. Tror det er mye enklere å tilgi når det er "på byn, full etc" en et elskerinneforhold over tid.

At han i tillegg sa det selv er et stort pluss (hvis ikke det er fordi mange vet og at han da ville si det før du fikk vite det av andre)

Du må la deg selv få lov til å rase, gråte, banne ol. Sørge over hva han har gjort.

Så kan dere sammen komme dere gjennom dette. Men det kreves en jobb -i hodet ditt - .

For noen er det ekstremt vanskelig, for andre går det lettere.

ja..har vært der selv..han hadde et elskerinneforhold over lang tid. Gått ett år nå, og det går lettere, men har mine stunder der det er tungt fortsatt.

Er det mange som vet om dette?

Hvordan skal du sørge for at hun vet at du vet om ikke du sier det selv..gjennom andre?

Ikke mange som vet, med mindre hun har fortalt det til mange. Han har ikke hatt noe kontakt med henne i etterkant, så det vet vi jo ikke.

Hun det er snakk om er venninne av kona til mannens bestevenn (phu). Har møtt henne i bryllupet til mannens bestevenn, og i flere bursdager/selskap hos de. De var sammen med de tidligere på kvelden.

Jeg ba derfor mannen ringe bestevennen sin og fortelle - jeg synes de fortjener å vite. Han fikk en fortjent skyllebøtte derfra også, og de visste ingenting om det. Så jeg antar hun ikke har sagt noe til noen. Og det er da via de jeg antar at hun også skal få vite at jeg vet...

Anonym poster: c71231bc32bc44093a2759c5a69ac718

[Gjest Not so sure]

Det er ikke slik at han har fortalt dette til deg (tross alt noen uker after the fact) fordi hun har truet ham med at dersom han ikke legger kortene på bordet, så vil hun gjøre det for ham?

Spør deg selv: hvorfor fortalte han det ikke samme natt/dagen etter dersom han hadde så ekstremt dårlig samvittighet, men i stedet kommer nå?

[Gjest Gjest]

La henne være. Dette er han alene ansvarlig for, ingen andre. Og HVORFOR han fikk det for seg ville jeg lurt på.. "Bare fordi" er ikke en god nok forklaring i min bok.

[Gjest Mistake]

Jeg har 0 tolernase for utroskap, men skal prøve å skrive noe som ikke er fra mitt ståsted;

Dere har barn sammen, pusser opp huset, han sa det selv, skjedde bare 1 gang. Alt dette tyder på at du skal bli i forholdet og jobbe med det.

Men;

Han fortalte det noen uker etter at det skjedde. Han brukte ikke beskyttelse og har enda ikke testet seg. Dere har kanskje hatt sex etter at han var utro, dvs han utsatte deg for fare (med mindre han bruker kondom med deg). Dette er ting som gjør at troverdigheten hans skurrer litt i mine ører.

Jeg vet at det er mange som klarer å tilgi og leve godt sammen etter utroskap, så det er fullt mulig at det gjelder dere også. Men det er viktig at dere begge er 100% forpliktet til den jobben det tar å ordne opp i forholdet. Han må tåle alt det du har å komme med og samtidig være ydmyk hele veien.

Når det gjelder hvorfor han gjorde det, så er det ikke lett å gjette seg frem til det. Du sier at det ikke er symptomer på at noe er galt i forholdet. Etter det jeg kan tenke meg så er det tre hovedårsaker; 1) man har det dårlig i forholdet, 2) man har det dårlig med seg selv eller 3) han har lav impulskontroll og kombinert med alkohol kan han gjøre ting uten å tenke over dem. Er det sistnevnte, så kan det hende at det har skjedd før eller kan skje igjen.

[Guybrush]

Det er en ting du må tenke på. Klarer du å legge fra deg dette for evig og alltid? Klarer du å unngå å trekke det frem uansett hvor stor krangel og hvor sint du måtte være? Klarer du å unngå å ha det hengende over deg som en mørk skygge fra fortiden?

For hvis svaret på dette er nei vil det for alltid ødelegge og da er det ikke mulig.

[Havbris]

Det er fullt mulig å komme seg igjenn denne prosessen, om du virkelig vil og forutsatt at han ønsker å gjør jobben sammen med deg. Han fortalte det uoppfordret selv, og jeg antar at det gir et bedre utgangspunkt enn om du selv hadde oppdaget det eller tatt de på fersken.

Det er mulig å tilgi, men man glemmer kanskje aldri. På samme måte som man ellers ikke glemmer andre ting i livet som har har satt emosjonelle spor. Men det å ikke glemme, betyr ikke at det får en stor plass i livet. Det er mulig å lære seg å leve med ting man ikke glemmer, uten å ta det frem og bruke det mot en partner. Man forsoner seg med det som skjedde og tar det ikke aktivt frem i tide og utide.

Husk at dette vil ta tid, følelesene vil gå i berg-og-dalbane og du vil sikkert ha behov for å snakke deg igjennom dette mange ganger.

[AnonymBruker]

Ikke moro, der fikk forholdet en knekk. Hva med dama, kjenner du henne? Hadde oppsøkt henne og skjelt henne ut, kalt henne de styggeste ting. Og mannen skulle fått en omgang juling, og all verdens straff. Utroskap er fy og skam, og er lite tilgivelig. I andre land blir folk steinet til døde når de er utro....innfør dette i Norge også, så slipper tissene havne i feil sted...!!!

Anonym poster: 900906f76745eb2f010d65fbb6b500ac

[Gjest Maneater]

Det er en ting som jeg ikke kan skjønne at folk som lever i gode og respektfulle faste forhold til hverandre og det er at de kan gå så langt som til å ha sex med andre. Man kan ikke bare skylde på "at det skjedde". Det viser en skremmende holdningsløshet i utgangspunktet ellers så vill han ha stoppet lenge før.

Jeg selv vil ikke love at jeg aldri kommer til å falle for fristelsen til en heftig flørt på en fest men kunne aldri tenkt meg direkte å ha meg med andre.

Det vil jo si at folk er helt i sine drifters vold når de lar det gå så langt som til utroskap.

[Gjest Mistakes]

Det er en ting som jeg ikke kan skjønne at folk som lever i gode og respektfulle faste forhold til hverandre og det er at de kan gå så langt som til å ha sex med andre. Man kan ikke bare skylde på "at det skjedde". Det viser en skremmende holdningsløshet i utgangspunktet ellers så vill han ha stoppet lenge før.

Jeg selv vil ikke love at jeg aldri kommer til å falle for fristelsen til en heftig flørt på en fest men kunne aldri tenkt meg direkte å ha meg med andre.

Det vil jo si at folk er helt i sine drifters vold når de lar det gå så langt som til utroskap.

Tenker på samme måte selv. Å flørte med noen - ok, du er på et utested, flørter, tråkker over en viss grense hvis man ikke kunne flørtet når partneren er tilstedet. Bestemmer deg for å dra hjem med vedkommende - på veien dit, tenker man aldri på partneren sin? Når man er fremme og begynner å holde på - tenker man aldri på partneren? Alkohol i bildet - ok, man har dårligere dømmekraft, men tenker man ikke på partneren sin i det hele tatt? Er det ikke på noen tidspunkt noe som sier "hey, stopp dette nå, du har en kone" ?

[Gjest Snuppi]

Tenker på samme måte selv. Å flørte med noen - ok, du er på et utested, flørter, tråkker over en viss grense hvis man ikke kunne flørtet når partneren er tilstedet. Bestemmer deg for å dra hjem med vedkommende - på veien dit, tenker man aldri på partneren sin? Når man er fremme og begynner å holde på - tenker man aldri på partneren? Alkohol i bildet - ok, man har dårligere dømmekraft, men tenker man ikke på partneren sin i det hele tatt? Er det ikke på noen tidspunkt noe som sier "hey, stopp dette nå, du har en kone" ?

Nettopp!

[Gjest Gjest]

Utroskap, enten det skjer en gang i fylla eller gjentatte ganger er et tillitsbrudd. Man kan fortsette sammen etter utroskap, men forholdet har fått en knekk og det vil alltid finnes i forholdet mellom dere. Å komme videre etter utroskap krever masse arbeid og innsats fra begge to. Begge må svelge noen kameler og begge må ville og jobbe godt for å komme videre. Og regn med at det tar lang tid, kanskje flere år før det er lagt bak dere.

Og så er det selvsagt muligheten for "once a cheater, always a cheater". Det er derfor viktig at mannen din jobber med grunnen til at han var utro. Var det spenning, forelskelse, lidenskap, drifter? Det vil bli samme mulighet igjen senere i livet og klarer han å stå imot da? Dette må du kunne være sikker på skal du satse videre på mannen din.

[AnonymBruker]

Tusen takk for alle svar.

Det har vært en fryktelig tung dag, men jeg har fått pratet mye med to venninner av meg. Begge er like sjokkert som meg, og mener han er den siste de kunne tro gjorde noe slikt - og tror begge at det er sant som han sier at det faktisk "bare skjedde" pga elendig impulskontroll i fylla, samtidig som det da selvsagt var en spenning mellom han og henne den kvelden.

Jeg kommer til å sette krav til hva han da gjør i forhold til alkohold når han er ute fremover. Det må helt tydelige begrensninger til.

Vi har også bestilt oss time på familievernkontoret, så om noen få uker får vi komme inn dit. Kan få komme inn før om vi føler det haster, men er kanskje like greit å la det synke inn en stund først?

Han sier at han har hatt lyst til å si det siden det skjedde, men ikke klart. Han har startet setningen flere ganger, men ikke klart å fullføre - i redsel for det han visste kom til å skje; hvor mye han ville såre meg med dette. Jeg vet ikke, jeg. Det føles helt forferdelig å vite at han har gått rundt med dette i så lang tid uten at jeg har merket noe. Og mens han har holdt rundt meg og sagt han elsker meg så mange ganger. Mens vi har planlagt fremtiden i et nytt hjem.

Det som gnager meg er jo også som dere sier lenger opp; et kyss kan skje impulsivt. Men det skrittet å faktisk gå hjem til noen. Ta av seg klærne. Utføre ting. Du tar et valg mange ganger der.. han burde hatt nok muligheter til å stoppe Han har ingen forklaring her, ingen gode svar. Sier han ikke klarer å huske hvah an egentlig tenkte, at han ble revet med i øyeblikket.

Dette her er så jævlig dårlig gjort.

Anonym poster: c71231bc32bc44093a2759c5a69ac718