Jeg er en usikker person

[AnonymBruker]

Og er redd dette skal innvirke på min rolle som forelder. Jeg er usikker i sosiale settinger, vel og merke der det er mange ukjente. Er det kjente der så storkoser jeg meg! Jeg føler meg mindre verdt enn andre og føler folk tenker jeg er rar.

Jeg er redd min usikkerhet skal smitte over på min rolle som mamma til barnet mitt på 14 mnd. Jeg syns det er rart å tenke på at jeg er en mamma, og jeg tenker at hadde jeg sett meg selv utenfra hadde jeg syns det vært rart at jeg er mamma. Jeg er redd jeg vil virke lite autoritær, men det jeg aller helst vil er å være en god rollemodell. Jeg vil lære barnet mitt at handlinger for konsekvenser, jeg vil lære det å respektere andre og seg selv. Jeg vil lære henne å være høflig, ta vare på andre. Og jeg håper å lære henne å sette pris på seg selv og være glad i seg selv. Jeg vil lære henne å ta riktig og gode valg her i livet.

Hun virker til å være ei veldig bestemt dame, og blir fort sint og irritert om hun ikke får det som hun vil. Jeg håper dette er noe jeg klarer å "stå i mot" og være konsekvent på ting. Verken faren hennes eller jeg var ufordragelig som barn, og vi er forsiktig som personer begge to, så vi lurer litt på hvor denne bestemtheten hennes kommer fra. Og jeg tar meg selv i tenke at det kanskje er noe jeg har gjort/ikke gjort.

Anonym poster: 9eb2f2b66d38066251dc565268651fbf

[AnonymBruker]

Jeg syns du virker som en kjempegod rollemodell, med god moral og fine verdier

Når det gjelder barnets bestemthet, kan det jo være arv fra andre enn deg og pappaen Jeg har ikke barn selv, så har ikke noen råd å gi akkurat til det, men jeg ville bare skrive til deg og si at jeg synes du høres ut som en kjempeflott mamma

Anonym poster: f5d7e9d5575f99156ad4dce7f1e9c3b8

[AnonymBruker]

Vil bare legge til at hun stort sett er ei veldig blid jente og smiler mye. Men hun er likevel meget bestemt hvis noe butter i mot.

Anonym poster: 9eb2f2b66d38066251dc565268651fbf

[AnonymBruker]

Jeg syns du virker som en kjempegod rollemodell, med god moral og fine verdier

Når det gjelder barnets bestemthet, kan det jo være arv fra andre enn deg og pappaen Jeg har ikke barn selv, så har ikke noen råd å gi akkurat til det, men jeg ville bare skrive til deg og si at jeg synes du høres ut som en kjempeflott mamma

Anonym poster: f5d7e9d5575f99156ad4dce7f1e9c3b8

Tusen takk

Anonym poster: 9eb2f2b66d38066251dc565268651fbf

[absinthia]

Så flott at hiun er bestemt, det er noe man kan ha god nytte av her i livet og søesielt når en er liten og skal lære seg til å bli mer selvstendig. Din jobb er å ta vare på denne bestemtheten, men å kanalisere den inn på fornuftige områder. Det beste du kan lære barnet ditt er å være glad i seg selv og andre.

Nå når hun er 14 måneder er det helt normalt å være litt ekstra viljesterk, hun går tross alt over fra å være baby til å bli en toddler. Om du føler deg usikker, så er det lurt å lese litt om aldersgruppen barnet tilhører, for å lære seg litt om hvordan de forskjellige utviklingsfasene kan være og hva du kan forvente/ ikke forvente. Når det er det første barnet er det lett å tro at de er eldre enn de egentlig er, kanskje litt fordi en er så fokusert på at man vil vise gjennom barnet at en er en bra oppdrager

Du høres forøvrig helt normal ut, det er mange som ikke er helt komfortable i sosiale settingen der det ikke er kjente til stede, ingen grunn til bekymring! Det er dessuten bare dumme folk som alltid er skråsikre på alt. ( haha.. ser at jeg uttrykker meg ganske skråsikkert her, men jeg er både firebarnsmor og førskolelærer, så jeg mener at jeg har litt erfaring i det jeg uttaler meg om ihvertfall. Jeg er ikke alltid like bastant )

Lykke til!

Endret 14. oktober 2012 av absinthia

[Sulosi]

Så flott at hiun er bestemt, det er noe man kan ha god nytte av her i livet og søesielt når en er liten og skal lære seg til å bli mer selvstendig. Din jobb er å ta vare på denne bestemtheten, men å kanalisere den inn på fornuftige områder. Det beste du kan lære barnet ditt er å være glad i seg selv og andre.

Nå når hun er 14 måneder er det helt normalt å være litt ekstra viljesterk, hun går tross alt over fra å være baby til å bli en toddler. Om du føler deg usikker, så er det lurt å lese litt om aldersgruppen barnet tilhører, for å lære seg litt om hvordan de forskjellige utviklingsfasene kan være og hva du kan forvente/ ikke forvente. Når det er det første barnet er det lett å tro at de er eldre enn de egentlig er, kanskje litt fordi en er så fokusert på at man vil vise gjennom barnet at en er en bra oppdrager

Du høres forøvrig helt normal ut, det er mange som ikke er helt komfortable i sosiale settingen der det ikke er kjente til stede, ingen grunn til bekymring! Det er dessuten bare dumme folk som alltid er skråsikre på alt. ( haha.. ser at jeg uttrykker meg ganske skråsikkert her, men jeg er både firebarnsmor og førskolelærer, så jeg mener at jeg har litt erfaring i det jeg uttaler meg om ihvertfall. Jeg er ikke alltid like bastant )

Lykke til!

Jeg signerer absinthia's innlegg jeg. Mor til tre (hvor min eldste passer din beskrivelse TS) og førskolelærer osv.