Klarer ikke helt å stole på kjæresten min.

[Gjest Anonymous]

Hvorfor får jeg alltid en ekkel følelse i magen når kjæresten min skal på fest alene.

Sier til meg selv hver gang at jeg må slutte med dette tullet, men like fullt så kjenner jeg det i hele kroppen til festen er vel over, og vel så det.

I kveld skal han ut med en kompis på byen, og jeg kjenner den ekle usikkerheten kommer snikende.

Har ingen intensjon om å eie, og styre over ham. Klarer bare ikke helt å slappe av i disse situasjonene.

Jeg vet at jeg ikke har verdens beste selvbilde. Uten å komme nærmere inn på det her ble jeg så kjørt (telefonterror/ SMS og lignende) av en type jeg hadde rota litt med for et par år siden, at jeg vurderte å få hjelp. Heldigvis ser det ut som det er over nå. Har kanskje funnet andre å plage livet av. Men dette har nok satt sine spor på meg.

Har vært utsatt for utroskap i forbindelse med et kurs min x-samboer var bortreist på, for mange år siden.

Vet at kjæresten min har vært utro mot sin x for noen år tilbake. Dette har han fortalt meg under våre samtaler. Han ville vel bare være ærlig mot meg, men jeg vet jo nå at han har gjort det før.. Og som jeg så ofte hører og leser her.. En gang utro, alltid utro.. Hvorfor skulle han ikke kunne være utro mot meg.

Vet han er en stor flørter. Ikke at det er noe galt i det, gjør det selv om sjansen byr seg.. Det er bare litt krydder til hverdagen, om man vet hvor grensen går. Men om vi er på byen/ i selskap sammen så sitter jeg ikke å flørter med andre, men det legger jeg merke til at kjæresten min gjør, selv om jeg er ved siden av ham. Og jeg ser jo hvordan jentene/damene tiltrekkes av ham når vi er ute sammen..

Vi er godt voksne, har vært sammen i snart et år, han sier han elsker meg, og vil vi skal bo sammen snart.. Har snakket om usikkerheten min, og han blir direkte sint for at jeg sier at jeg ikke kan stole på han 100%. Jeg stoler ikke 100% på noen.. Har vært for mye på byen siste åra og sett hva som skjer.. Vet snart ikke om noen av mine venninner og bekjente som ikke i hvert fall en av partene har vært utro både en og flere ganger.

Noen som har hatt det som meg, men har klart å komme over denne usikkerheten? Noen som har tips om ting jeg kan gjøre, si til meg selv, sånn at jeg blir kvitt denne ekle følelsen. Jeg vil jo ikke ha det slik. Vil at han skal ha det gøy også uten meg. Vil at jeg skal møte ham smilende dagen etter, uten klompen i magen. Vil ikke vurdere ham dagen etter for å se om han er forandret på noe vis i væremåten, som for eksempel dårlig samvittighet vil gjenspeile.

Jeg vil jo stole på ham..

[Gjest Madam Felle]

Har hatt det som deg, men fant ut at jeg ikke ville ha det sånn lengre.

Hva som ahr hendt i tidligere forhold kan en ikke gjøre noe med, og jeg tror ikke at en er utro i alle forhold selv om en ahr vært det i de tidligere.

Min kjære har vært utro mot samtlige sine ex`r , men jeg stoler 100% på han for det. Jeg vet at det vi har sammen betyr mye mer enn et nummer med en jente.

Prøv å tenk på hvordan livet var før han kom inn i det, og om du klarte deg selv på egenhånd. Jeg gjorde det og fant ut at selv når jeg var singel hadde jeg det bra, og min kjære er en bonus i livet mitt. Derfor klarer jeg å slappe av når han er ute på byen ol.

Du får prøve å tenke på at det er tross alt deg han kommer hjem til, og skulle han finne på å gjøre noe som risikerer forholdet deres, er han ikke den rette for deg.

[Carrot]

Jeg vil jo stole på ham..

Vil du?

For om du virkelig ønsker stole på noen kommer det helt naturlig.. Men dersom du eller h*n gjør det til en stor sak... Veel...

[Gjest Anonymous]

Carrot skrev:

Vil du?

For om du virkelig ønsker stole på noen kommer det helt naturlig.. Men dersom du eller h*n gjør det til en stor sak... Veel...

Selvfølgelig vil jeg stole på ham..

Tror du jeg har valgt å ikke stole på han? Hva skulle det være godt for??

Syntes jeg det var behagelig å ha det slik, hadde jeg da ikke lagt inn ett innlegg her om det, og bedt om råd for å slutte å ha det slik..

Det blir bl.a. sagt ofte her når det er snakk om utroskap, at man skal slappe av. Hvis har risikerer forholdet for litt gøy, er han ikke den rette for meg..

Men jeg vet veldig godt at skulle han være utro mot meg, så er jeg den siste som får vite det..

Kjenner flere forhold der "alle" vet at den ene knuller rundt med halve byen, mens partneren lever lykkelig uvitende om det.. Det er det som skremmer meg mest tror jeg.

OK er han utro, og jeg får vite om det, er det over og ut. Har snakka så mye om viktigheten med å være ærlig og tro for å bygge opp et forhold med tillit. Men jeg vet også at er han utro, ja så er sjansen for at jeg får vite at han har vært det innmari liten.. Og tanken på d gjør det ikke enklere..

Men, ja, selvfølgelig vil jeg stole på han..

[Timian]

Synes svaret til Madam Felle var bra, og svaret til Carrot litt unødvendig..

Jeg skjønner godt hvordan du har det! For det er så UTROLIG vanskelig å skulle stole 100% på en person! Og spesielt når man har opplevd å bli sviktet før..

Mitt tips må være å "overtale deg selv" hver gang de ekle tankene og følelsene begynner å snike seg inn! Tenk på alle de positive tingene, kanskje til og med skriv en liste over hvorfor du er glad i han og enda viktigere hvordan han viser at han er glad i deg..!

Dersom de skumle følelsene er helt ubegrunnet er det viktig å ikke "dyrke" dem!!! Så lenge du klarer å holde de ubegrunnede følelsene på avstand kan du kanskje reagere hvis det virkelig skulle være noe en dag!?

Jaja.. vet ikke om det var noe trøst i dette, men tankens kraft er STOR!!!

Lykke til med forholdet og sjalusi-fjerningen..

[Gjest Venus, Uinnlogget...]

Hei til deg "tvileren........"

Du tviler på han ene og alene FORDI DU IKKE HAR SELVTLLIT NOK !!!

Så du er nødt til å begynne å jobbe mer med deg selv i forhold til dette, og la tvilen komme han til gode ...For det er jo strengt tatt ikke HAN som er problemet her, det er derimot din egen evne til å stole på andre mennesker, grunnet din manglende selvtillit. ---------------------------

-Noe jeg KAN forstå ut fra det du forteller om din fortid. MEN, du MÅ bare legge det bak deg etterhvert. Det er ikke verdt å gå rundt å RUGE på dette, som du ikke engang kan gjøre noe med i dag, fordi skaden allerede har skjedd. :-? Det du har muligheter til å gjøre noe med her og nå - er deg selv og selvtilliten din.

Og vet du; Du har IKKE noe valg her ! HVIS det skal fungere mellom dere to, så MÅ du bare velge å ha FULL TILLIT til HAN OGSÅ !!! Ellers vil forholdet neppe vare ...(Og imens sliter dette på dere begge to.)

Og klarer du allikevel ikke å stole på han - - Gjør DEG og HAN en stor tjeneste..........la han gå ! Du kan ikke holde på en mann du ikke har noen tillit til ...For hvor er kjærligheten DIN til han egentlig ? Du kan ikke elske en mann fullt og helt uten å stole på han ! Kjærlighet og Tillit går i hånd i hånd, det ene eksisterer ikke uten det andre !!! :kysse:

Men dette klarer du vet du. Det gjelder deg som person, og det gjelder ditt forhold til andre mennesker...........Det er DETTE som står på spill. Det er virkelig verdt å klare å komme videre,,,ikke sant !!!

Oppmuntrende hilsen fra Venus.

[Gjest Anonymous]

Er klar over at dette handler om meg.. :oops: Og derfor ber jeg om råd får om mulig å ikke få slike negative tanker.

Denne usikkerheten tror jeg ikke han merker noe særlig til.. Klompen i magen holder jeg for meg selv. Sitter ikke klar med kjevlet når han kommer hjem nei.. Legger alle kluter til for at han ikke skal merke noe til min usikkerhet.. Vet at det kan være veldig ødeleggende for et forhold.

Så dette er noe jeg holder for meg selv, og nå deler med dere her på nettet.. :-?

Får prøve å jobbe seriøst med saken. Kjærligheten min til han er sterk. Veldig sterk. Har aldri opplevd noe slikt før, og heller aldri opplevd å være sjalu i tidligere forhold, så dette er nytt for meg. Er vel bare redd for å få meg en smell igjen...

[Gjest Anonymous]

Jeg hadde også sånn med kjærsten min i begynnelsen. Ikke fordi jeg hadde noen grunn til å tro at han var utro, mere tja. det vet jeg ikke. Iallfall så passet jeg på å gjøre noe gøy de gangene han skulle ut, slik at jeg hadde noe annent å gjøre enn å sitte hjemme å være redd (99% av de tingene du er redd for kommer aldri til å skje). Stort sett så dro jeg bpå byen med jentene, og da møttes vi på slutten av kvelden for å dra hjem sammen.... Funket veldig bra, han syntes uansett at vorspillet med gutta var det viktigste. Kanskje det hadde vært noe?

[aline]

Er klar over at dette handler om meg.. :oops: Og derfor ber jeg om råd får om mulig å ikke få slike negative tanker.

Denne usikkerheten tror jeg ikke han merker noe særlig til.. Klompen i magen holder jeg for meg selv. Sitter ikke klar med kjevlet når han kommer hjem nei.. Legger alle kluter til for at han ikke skal merke noe til min usikkerhet.. Vet at det kan være veldig ødeleggende for et forhold.

Så dette er noe jeg holder for meg selv, og nå deler med dere her på nettet.. :-?

Får prøve å jobbe seriøst med saken. Kjærligheten min til han er sterk. Veldig sterk. Har aldri opplevd noe slikt før, og heller aldri opplevd å være sjalu i tidligere forhold, så dette er nytt for meg. Er vel bare redd for å få meg en smell igjen...

Som du sier selv, dette handler om deg, ikke om han.

Han har ikke gitt deg noen grunn til å ikke stole på ham, har han vel?

Din egen usikkerhet er det hovedsaklig du som må jobbe med, men dersom du skal begynne å stole på at han også faktisk elsker deg, så må du la ham ta del i den delen av deg som du ikke er stoltest av og som du synes er vanskelig!

Klumpen i magen, som du skjuler for alle, kan du godt fortelle ham om!! La ham bli en del av HELE livet ditt, selv om det er kjempevanskelig.

Jeg har slitt med lav tro på meg selv jeg også, stolte aldri på at jeg var bra nok for kjærstenen mine, og gikk derfor fra dem før de kunne såre meg, for jeg VISSTE jo at de kom til å gjøre det, hvorfor i alle dager skulle de bli med MEG!!

Jeg måtte til slutt gå i terapi for å klare å se ting skikkelig, og har lært at det faktisk er viktig å la mine kjære få ta del i den siden av meg som jeg desperat har forsøkt å skjule før, og som derfor ingen har sett. Man blir en skikkelig dyktig skuespiller etter mange års trening!!

Jeg skammet meg over usikkerheten min, og lot ingen få ta del i den, det bygget den sterkere og stengte alle andre ute, det var ingen som virkelig kjente MEG, ikke engang mamma og søsters!!

Kjærsten min idag, vet om mine svakheter og mine mindre pene sider og jeg jobber med å la ham ta del i også den delen av livet mitt, den mindre muntre siden av meg. Fordi det er viktig for HAM å få ta del i det, og fordi det er viktig for meg at jeg VET at han også godtar usikkerheten og alt det andre som ligger å lurer under smilene og munterheten.

Ta ett oppgjør med deg selv, og la så kjærsten din bli en del av det å komme deg ut av usikkerheten og hjelpe til å bli kvitt klumpen i magen.

Det er bare du som kan sette igang dette, og det er sikkert også bare du som vet hvordan du har det, gjør noe med det.

Lykke til.

[Gjest Anonymous]

Jeg hadde også sånn med kjærsten min i begynnelsen. Ikke fordi jeg hadde noen grunn til å tro at han var utro, mere tja. det vet jeg ikke. Iallfall så passet jeg på å gjøre noe gøy de gangene han skulle ut, slik at jeg hadde noe annent å gjøre enn å sitte hjemme å være redd (99% av de tingene du er redd for kommer aldri til å skje). Stort sett så dro jeg bpå byen med jentene, og da møttes vi på slutten av kvelden for å dra hjem sammen.... Funket veldig bra, han syntes uansett at vorspillet med gutta var det viktigste. Kanskje det hadde vært noe?

Håper også at det skal bli bedre etterhvert som tiden går og jeg ser at det ikke skjer noe. At tryggheten skal senke seg.

Tenkte også tanken om at vi kunne møtes uti natta på byen. Men når han ikke foreslår det og det er han som i utgangspunktet har sagt at han skal ut, så foreslår ikke jeg det.

Jeg foreslår alltid det når jeg skal ut med venninner eller jobben. Men i går kveld sa han bare at "i morgen skal jeg ut sammen med xxxx". Så sa han ikke mer. Oppfattet det som at han ikke vil ha meg på byen, så da går jeg helt klart ikke ut. Han vet jeg synes det er kos å gå ut iblant og treffe kjente..

Samtidig vet jeg at han som han skal ut med alltid avslutter kvelden tidlig. Typen min har tidligere sagt til meg at han er håpløs å gå ut med fordi han skal hjem nesten med en gang de kommer på byen, så de hadde aldri dratt hjem samtidig når de dro ut sammen..

Men, men.. kom positive tanker..

Jeg skal se på tv, drikke rødvin og prøve å ikke tenke så mye på hvor han er og hva han gjør..

[la_luz]

Har samme problemet som deg, har lært å takle det litt bedre etter hvert.

I mitt tilfell så vet jeg at han er 100% tro mot meg, men det er bare i de øyblikkene han er ute på byn så klarer jeg ikke å tenke denne tanken.

Fantasien løper løpsk ...... tenker på alle mulge pene damer som kan være der, at han er så full at han ikke vet hva han gjør osv....

Selvom dette aldri har skjedd.

Fikk et tips av en venn som har hatt kontakt med psykolog.

Tving deg selv til å tenke andre tanker. Hver gang hjernen begynner å løpe løpsk i fantasien, si til deg selv det her er faktisk bare tull! Man kan tvinge seg selv utav slike tanker.

Uansett om han er utro eller ikke som han antaglig ikke er, så hjelper det ikke å bekymre seg.... Å bekymre seg plager bare forholdet ( prøver å tenke dette også)

Dette har funket for meg

Til slutt vil jeg bare si til de som er utro: Det er det værste som du kan gjøre mot noen. Det 7 år siden en jeg stolte på 100% var utro mot meg og jeg klarer aldri å stole på noen fullt og helt nå. Selv ikke verdens snillest gutt kansje jeg bare stoler på 98%.

[Julie]

Hei Gjest!

Jeg har det akkurat likedan som deg..bortsett fra at kjæresten min aldri har vært utro, men jeg har opplevd det selv. Jeg synes Venus er inne på noe. Når de negative tankene kommer snikende, prøv å bekjempe de! Jeg har valgt å være åpen ovenfor min kjære når det gjelder skepsisen min. Til tider har han vært ganske frustrert/oppgitt over meg, men nå har vi blitt enige om å "hjelpe" hverandre. Han skal gjøre det han kan for å forsterke tilliten min, og jeg skal prøve å "senke skuldrene" litt og la tvilen komme ham tilgode. Synes det hjelper bra. Men, jeg har fremdeles dager hvor "skumle" tanker kommer snikende, men da sørger jeg for å fortelle det og han backer meg opp så de forsvinner forholdsvis raskt..

Håper det ordner seg.

Julie.

[Carrot]

Jeg ser mitt svar skapte litt bølger her, og det syns jeg var fint faktisk! Fordi - når man er sjalu og ikke stoler på den man lever sammen med handler det svært ofte om kontroll. Og den som ønsker kontroll ønsker da ofte å bruke sin sjalusi for å oppnå dette - og ergo ønsker vedkommende ikke å endre sin adferd.

Når det er sagt!

Jeg skjønner at den som er sjalu ikke har det godt og gjerne skulle vært smerten foruten - men det er ikke noe et annet individ kan endre på bortsett fra den som har problemet.

Det handler om tilitt - og man kan ikke ha tilitt til andre om man ikke har det til seg selv.

Og trår jeg på noens såre tær nå får det ikke hjelpe.

Sjalusi har jeg sett mange innlegg om her inne - og ingen av dem tiltaler meg nevneverdig! Den som sliter med sjalusi får selv sørge for å få den hjelp de trenger dersom de har et forhold de virkelig ønsker beholde...

Ingen kan forvente av et menneske å bli hos en person som hele tiden tviler på en..

[Gjest Anonymous]

Carrot skrev:

Fordi - når man er sjalu og ikke stoler på den man lever sammen med handler det svært ofte om kontroll. Og den som ønsker kontroll ønsker da ofte å bruke sin sjalusi for å oppnå dette - og ergo ønsker vedkommende ikke å endre sin adferd.

Her har du tydeligvis bestemt det for at jeg spør om råd, men vil ikke ha det..

Jeg skjønner at den som er sjalu ikke har det godt og gjerne skulle vært smerten foruten - men det er ikke noe et annet individ kan endre på bortsett fra den som har problemet.

Var det ikke det jeg spurte om da?? Råd for å slutte med dette tullet, som jeg vet ikke hører noen steder hjemme. Og at jeg ikke ville ha det slik!!

Ære være deg som stoler 100% på din partner.

MEN:

Er ikke dette et forum for samliv?? Kan man ikke stille spørsmål her for å få råd og synspunkter.. Om bl.a. sjalusi - som jeg vel ikke er den eneste som sliter med..

Har du en mal for hva som kan spørres om her inne, så hadde det vært fint om du la den ut.. For jeg har i hvertfall ikke fått med meg at sjalusi ikke skulle være noe emne her inne..