Tror jeg sliter med aspergers, men aner ingenting om dette. ...

[AnonymBruker]

Jeg er veldig trist og leie nå, fordi jeg sitter her og lurer på om jeg sliter med aspergers?

Det er ganske mye, men jeg kan nevne noe - jeg tar ting veldig bokstavelig, selv om jeg vet at jeg ikke burde det, så gjør jeg det likevel. Jeg blir veldig sår på alt, og har i det siste isolert meg veldig...

Jeg går hele tiden og er engstelig og redd. Liker best å ha faste rutiner og at det ikke skjer så mye nytt ... Føler jeg må ha det trygt og godt for å fungere.

Med en gang det skjer noe nytt blir jeg veldig urolig...

Det er så mye mer ...

Noen som vet noe om aspergers og om hvordan dette fungerer?

Anonym poster: 7b26aedaf3cba9347eb4eb92006e03b5

[AnonymBruker]

Du kan lese litt om det her http://no.wikipedia.org/wiki/Aspergers_syndrom og se om du kjenner deg igjen. Men du skal jo ikke "diagnosere" deg selv så jeg ville gått til en lege for å få utredning.

Anonym poster: 53a7e53be53178b200a4594325be26b7

[vaniljeis]

Støtter den over som sier en ikke skal sette diagnose på seg selv! Gå til noen profesjonelle!

[Rubies_]

Jeg foreslår at du tar kontakt med fastlegen din, og får hjelp, slik som de andre foreslår. Vær klar over at da kan du ende opp med en diagnose som du har med deg for resten av livet, men samtidig får du jo et svar på problemene dine - dersom det viser seg at du har Aspergers. De trekkene ved deg du beskriver kan være symptomer på Aspergers, men samtidig ikke. Det er et veldig sammensatt bilde, så bare en profesjonell kan fortelle deg om du har det eller ikke.

Lykke til

[AnonymBruker]

Du kan lese litt om det her http://no.wikipedia....pergers_syndrom og se om du kjenner deg igjen. Men du skal jo ikke "diagnosere" deg selv så jeg ville gått til en lege for å få utredning.

Anonym poster: 53a7e53be53178b200a4594325be26b7

Takk.

Jeg skal utredes for dette nå, men sitter å venter ...

Vet at jeg sliter med dette også :

De fleste opplever at tilstanden blir bedre med årene, men kommunikasjonsvansker, redusert sosial tilpasningsevne og utfordringer knyttet til å leve et selvstendig liv vedvarer ofte i voksen alder.^[4] Det har blitt hevdet at tilstanden er en form for annerledeshet, mer enn en funksjonshemming som må behandles eller kureres.^[8]

^{Og jeg husjer at jeg slet med å prate som barn. Klarte ikke prate om følelser...og sa nesten aldri et ord.}

Anonym poster: 7b26aedaf3cba9347eb4eb92006e03b5

[Rubies_]

Hadde foreldrene dine aldri mistanke om Aspergers da?

[AnonymBruker]

Ja, jeg vet at jeg må gå til noen profesjonelle, men jeg ønsker å prate med noen her. Trenger å høre hva andre mener, og om andre vet noe om dette? For jeg forstår egentlig ikke hva dette er.

Jeg føler meg alltid annerledes, og jeg sliter med å fungere normalt ... er 30 og bor fortsatt hjemme ...

Jeg takler ikke voksenlivet i det hele tatt, og det er vel ingen bombe at jeg går på AAP ...

Har forresten diagnosen ADD for noen år tilbake, men de var ganske usikker på om dette stemte...

Anonym poster: 7b26aedaf3cba9347eb4eb92006e03b5

[Rubies_]

Hvorfor fikk du diagnosen ADD? Hadde du problemer med å konsentrere deg på skolen?

[AnonymBruker]

Hadde foreldrene dine aldri mistanke om Aspergers da?

Nei, de visste ikke hva det var. Tror de ikke hadde hørt om ADHD engang... Jeg var barn av 80 og 90-tallet, så det var vel ikke så mye snakk om det den gang som idag. Var vel bare de ekstreme som ble lagt merke til.

Anonym poster: 7b26aedaf3cba9347eb4eb92006e03b5

[AnonymBruker]

Hvorfor fikk du diagnosen ADD? Hadde du problemer med å konsentrere deg på skolen?

Mamma begynte å undersøke saker og ting da jeg ikke taklet å bo for meg selv. Bodde hjemmefra i 2 år i begynnelsen av 20-årene før jeg flyttet hjem, og ellers har jeg kun bodd hjemme. Jeg var veldig sår og følsom på ting, og jeg var deprimert og slet mye med sosiale problemer. Slet også mye med å få meg venner og å fungere blant jevnaldrende. Jeg har alltid fungert best med de yngre eller voksne.

Anonym poster: 7b26aedaf3cba9347eb4eb92006e03b5

[Rubies_]

Mamma begynte å undersøke saker og ting da jeg ikke taklet å bo for meg selv. Bodde hjemmefra i 2 år i begynnelsen av 20-årene før jeg flyttet hjem, og ellers har jeg kun bodd hjemme. Jeg var veldig sår og følsom på ting, og jeg var deprimert og slet mye med sosiale problemer. Slet også mye med å få meg venner og å fungere blant jevnaldrende. Jeg har alltid fungert best med de yngre eller voksne.

Anonym poster: 7b26aedaf3cba9347eb4eb92006e03b5

Akkurat det du forteller om her roper ikke Aspergers akkurat. Det er ikke helt tydelige symptomer på èn diagnose, det kan være så mangt. Mange mennesker har det vanskelig når de først flytter hjemmefra, og mange unger sliter med å få seg venner. Det er det jeg mener med at bildet er så komplekst. Noen ganger snakker man om karaktertrekk hos personer som gjør hverdagen vanskelig, andre ganger er det snakk om en psykisk diagnose.

[AnonymBruker]

Iallfall, så sliter jeg med å omgås jevnaldrende - det har jeg alltid gjort. Alltid vært veldig barnslig og umoden i forhold til jevnaldrende.

Tar alt veldig bokstavelig ... og er overømfintlig for lyd, lukt og lys.

Vel, det er mye som peker mot at jeg har aspergers, eller noe sånt ... men jeg skal iallfall få hjelp nå, da ...

Er det veldig negativt å ha aspergers?

Anonym poster: 7b26aedaf3cba9347eb4eb92006e03b5

[AnonymBruker]

Akkurat det du forteller om her roper ikke Aspergers akkurat. Det er ikke helt tydelige symptomer på èn diagnose, det kan være så mangt. Mange mennesker har det vanskelig når de først flytter hjemmefra, og mange unger sliter med å få seg venner. Det er det jeg mener med at bildet er så komplekst. Noen ganger snakker man om karaktertrekk hos personer som gjør hverdagen vanskelig, andre ganger er det snakk om en psykisk diagnose.

Hva skal til for at det skal rope aspergers for en kvinne i 30-årene?

Anonym poster: 7b26aedaf3cba9347eb4eb92006e03b5

[Maestro]

Sier det samme som man sier med ADHD-diagnosen -

Har du møtt EN med ADHD- har du møtt EN.

Og slik er det med aspergers også. Alle er forskjellige, å da er det veldig vanskelig og be om "diagnoisering" av fremmede på nettet som da ikke kjenner deg.

Jeg jobbet med gutter med aspergers som var fra 10-15 år, å fellestrekk var det absolutt!;

-Ironi, hva er det?

-Veldig tidsbestemte. Vi var ferdige 20:00, å da skulle dem hentes. Var foreldrene dems der f.eks 20:05, å disse guttene så på klokka 20:02, herlighet så stresset de ble! "Hvor er mamma/pappa blitt av??"

-Er ikke akkuratt mangel på rutiner der igården nei..

-Har man lagt en plan for dagen, så skal den følges til punkt og prikke, visst ikke så ble det omtrent en feilkopling hos dem.

-Mesteparten av dem var dønn ærlige og direkte, dreit i hva jeg følte for noe. (Ang å ha mangel på empati for andre, dreier seg ikke om alle. Men, det er et stort kjennetrekk.)

-Sliter veldig med å ta kontakt med andre, men blir veldig gode venner med de som de liker.

-Blir utrolig flinke i hva de intrs seg i! Han ene, 12 år kunne ALLE Harry Potter bøkene inn og ut, å kunne qoute en setning å si hvilke sidetall den var på.

-Lett for og misforstå, spesiellt innen sosiale situasjoner

-Detaljer! Herlighet så mye rart jeg fikk vite av disse gutta

Ei venninne av meg har en onkel med aspergers, en tyngre diagnose. Han besøker noen(husker ikke hvem), hver fredag. Så var det en fredag den personen ikke kunne få besøk, å da ble det spetakkel for han onkelen gitt Han kunne da ikke forstå hvorfor han ikke kunne komme på besøk, er jo fredag, trossalt. Tillegg så måtte han dysje før han gikk utav døren. Så om han forsov seg til en avtale, så skulle det dysjes først, uansett!

[Maestro]

Og man "sliter" ikke med Aspergers. Akkurat som jeg ikke "sliter" med ADHD, jeg har det. Så enten så har man det, eller ikke.

Håper du får en utregning, å lykke til!

[AnonymBruker]

haha, morsomt å lese det du skrev, Maestro!

Jeg føler vel ikke at jeg er som Rainman ... men jeg føler det er småting.

Det som plager med aller mest er voksenlivet - vanskelig!

Og selvfølgelig, det sosiale ... fungerer ikke i det hele tatt.

Jeg aner ikke hvordan jeg prater med gutter f.eks. Har aldri hatt en ordentelig samtale med en gutt noen gang.

Anonym poster: 7b26aedaf3cba9347eb4eb92006e03b5

[AnonymBruker]

Og man "sliter" ikke med Aspergers. Akkurat som jeg ikke "sliter" med ADHD, jeg har det. Så enten så har man det, eller ikke.

Håper du får en utregning, å lykke til!

Det er ikke så enkelt. Man kan ha sterke trekk både mot ADHD, asperger og annet, uten å helt fylle kriteriene. Det betyr ikke at man ikke har store vansker i retning aktuell diagnose.

Og TS om du får asperger diagnose eller ikke; husk at du uansett først og fremst er deg selv. Du blir ikke annerledes av å få diagnose. Diagnosen bare beskriver en del av deg, og diagnosen sier noe om hva du mest sannsynlig kan få hjelp av.

TS: Det er veldig lurt å prøve å finne svar på hvorfor man føler seg annerledes og hvorfor man ikke alltid takler alt. Kunnskap om seg selv kan gi deg viktige verktøy og den kan gi NAV og hjelpeapparatet en pekepinn på hva du kanskje trenger.

Syns du skal stå på og få deg en utredning. Jeg syns du er sterk, flink og modig som gjør det, og jeg håper så inderlig at du vil få noen svar på det du lurer på.

Jeg sender over en stor klem og massevis av lykke til!

Anonym poster: a11db596186d569b0f6e158a432838f4

[AnonymBruker]

Jeg er faktisk ganske redd for dette. Redd for svaret jeg får. Hva som kommer til å skje om jeg får en diagnose ... Helst vil jeg ikke at noe skal være galt, men jeg sliter så grusomt med livet at jeg vet ikke hva jeg gjør snart.... Kan ikke gå på nav i all evighet heller, men jeg er stuck på nav til jeg får hjelp med noe.

Anonym poster: 7b26aedaf3cba9347eb4eb92006e03b5

[AnonymBruker]

Du kan lese litt om det her http://no.wikipedia....pergers_syndrom og se om du kjenner deg igjen. Men du skal jo ikke "diagnosere" deg selv så jeg ville gått til en lege for å få utredning.

Anonym poster: 53a7e53be53178b200a4594325be26b7

Jeg forstår forresten fortsatt ikke HVA aspergers er ...

Anonym poster: 7b26aedaf3cba9347eb4eb92006e03b5

[Scientia]

Hei.

Jeg har blitt diagnotisert med Aspergers syndrom, og kan kanskje være behjelpelig, selv om du enkelt kan anvende en søkemotor som Google, eller samsvarende, for oversikt over symptomer på dette syndromet.

Individuelle kjennetegn for min karakter er følgende;

- Mangel på empati.

- Ekstraordinær hukommelse. (4016 desimaler av Pi memorert )

- Ekstrem besittelse av emner som interesserer meg. (Jeg kan fortsette å lese og fokusere på noe bestemt i flere måneder konstant, på daglig basis.)

- Viss problematikk med å opprettholde vennskap, grunnet begrenset forståelse for menneskene i rundt meg.

- Særegne hobbyer.

- Relativt opptatt av rutiner, selv om det ikke tar knekken på meg om det oppstår avvik.

- Vansker med å tolke mimikk.