Dere som tror på et liv etter døden

[Gjest Blue Jeans]

Hva mener dere skjer?

Er vi kun en slags energi? Som da vil si at vi verken kan se, lukte, snakke, høre? Bare føle en slags ro?

Og har vi sjansen til å komme tilbake til jorda, om vi ønsker det?

Hva gjør man i himmelen / helvete / den andre siden? Er alle sammen der, ALLE sammen? Det blir veldig mange. Greit, om vi ikke har noen kropp, og derfor ikke tar opp plass, men det er jo kroppen vår som er noe? Uten den, kan vi ikke se, snakke, lukte eller høre. Og kanskje ikke føle heller. Jeg forstår bare ikke da, hva som er igjen. Sjelen kanskje, men hva er sjelen?

Jeg ønsker å tro på noe mer, men jeg klarer det ikke. Jeg får det ikke til å stemme.

Så har vi gjenferd da. Mange, der i blandt meg hevder å ha sett et spøkelse. Alikevel tror ikke jeg noe særlig på det, tenker at det er fysisk umulig for en som er dø, å gå igjen, og OM det er noe mer, så kan vi i allefall ikke SE det eller laget lyd, for da måtte det ha bestått av noe? Om noen skjønner...

Jeg sitter bare her alene å tenker jeg...synes døden er veldig interessant, men er så livredd den på samme tid. Jeg har de siste årene blitt veldig opptatt av å tenke på døden, hva som skjer, hvordan det skjer og bare hatt den følelsen over meg at jeg ikke har så lenge igjen, for noe kommer til å skje. Men jeg er verken synsk eller veldig troende på sånne synske folk, da.

Hva mener dere?

[AnonymBruker]

hatt den følelsen over meg at jeg ikke har så lenge igjen

Døden er rett rundt neste sving for oss alle sammen. Det å innse hvor kort og sårbart livet vårt er, burde fungere som en inspirasjon for å forsøke å gjøre så mye ut av livet som mulig. Etter hvert som vi avdekker mer og mer av virkeligheten og utforsker menneskesinnet, blir det mer og mer tydelig at vårt sinn og vår kropp er ett. En uløselig knyttet enhet. I mine øyne er det en trøst - det å leve evig er skremmende, deprimerende. Ideen om evig liv nedvurderer dette livet. Dette livet er såpass dyrebart, hvert øyeblikk har sin uendelige verdi nettopp fordi hvert øyeblikk er endelig.

Anonym poster: bea2a61cd4362cf02245a25d580f6a36

[AnonymBruker]

Er ikke det en selvmotsigelse? Lever man og så fortsetter å leve så er man ikke død.

Så den eneste "død" som finnes, hvis man tror slik, er den som er før man er født. DA kan man prate om et liv etter døden da!

Anonym poster: 1c3d966549f58262b24e50560ef32a23

[Skvaldersjura]

Ok, Blue Jeans, - Dette tror jeg blir ganske interessant:

Alle mennesker blir sendt til denne planeten i sjels form, og plassert i livmor ved befruktningen. Her UTVIKLER vi oss, blir født og vokser videre til full skala voksent individ. (for de fleste av oss)

I tillegg til livets gave, har alle en OPPGAVE som må utføres før vi kan forlate åstedet. Når denne er utført, kan vi dra videre til venteområdet, også nevnt som paradis. Ikke utførte oppgaver blir overført til neste generasjon.

Så kommer omsider overgangen til neste stadium i utviklingen, som innebærer tilbakeføring fra paradis, til de dødes oppstandelse. De som ikke rakk og dø før dette må bare ta den hendelsen på sparket.

Dette er tiden da forvandlingen skjer og det er da at det spiller en rolle hvordan du defineres som menneske, hvordan du har ført deg overfor andre og overfor Skaperen. Det avgjørende for hvordan du da utvikler deg, beror på deg selv.

Da kan du enten bli en ny skapning som lever evig, eller du har ikke nok av det man omtaler som Den Hellige Ånd, og slutter helt enkelt og eksistere.

[AnonymBruker]

Dette sier du på hvilket grunnlag? Høres ut som en schizofren persons (litt for) livlige fantasi.

Anonym poster: bea2a61cd4362cf02245a25d580f6a36

[Arminius]

Hva mener dere skjer?

Er vi kun en slags energi? Som da vil si at vi verken kan se, lukte, snakke, høre? Bare føle en slags ro?

Og har vi sjansen til å komme tilbake til jorda, om vi ønsker det?

Hva gjør man i himmelen / helvete / den andre siden? Er alle sammen der, ALLE sammen? Det blir veldig mange. Greit, om vi ikke har noen kropp, og derfor ikke tar opp plass, men det er jo kroppen vår som er noe? Uten den, kan vi ikke se, snakke, lukte eller høre. Og kanskje ikke føle heller. Jeg forstår bare ikke da, hva som er igjen. Sjelen kanskje, men hva er sjelen?

Jeg ønsker å tro på noe mer, men jeg klarer det ikke. Jeg får det ikke til å stemme.

Så har vi gjenferd da. Mange, der i blandt meg hevder å ha sett et spøkelse. Alikevel tror ikke jeg noe særlig på det, tenker at det er fysisk umulig for en som er dø, å gå igjen, og OM det er noe mer, så kan vi i allefall ikke SE det eller laget lyd, for da måtte det ha bestått av noe? Om noen skjønner...

Jeg sitter bare her alene å tenker jeg...synes døden er veldig interessant, men er så livredd den på samme tid. Jeg har de siste årene blitt veldig opptatt av å tenke på døden, hva som skjer, hvordan det skjer og bare hatt den følelsen over meg at jeg ikke har så lenge igjen, for noe kommer til å skje. Men jeg er verken synsk eller veldig troende på sånne synske folk, da.

Hva mener dere?

Du er evig bevissthet som akkurat nå har en opplevelse av inntil ca 80-90 års varighet...

[AnonymBruker]

Jeg har fundert litt på dette med spøkelser osv., og jeg tenker at dette er en tidsloop som slår krøll på seg, slik at vi kanskje ser og hører ting som skjedde i en annen tid.

Jeg tenker at tiden ikke er en statisk greie som bare går og går framover slik vi tror, men at to tidsepoker kan befinne seg litt side om side,hvis du skjønner hva jeg mener. Vanskelig å forklare, og ikke noe jeg har studert inngående, men jeg syns at det kan være like logisk som noe annet.

Jeg tror for øvrig at det blir mørkt når vi dør, og at det ikke er noe mer.

Anonym poster: 402b2af663d21bc9854899bb02999112

[bebisss]

Jeg synes hele greia er ganske absurd å tenke på, når såpass mange mener at det finnes spøkelser, folk jeg stoler helt og fullt på forteller meg om spøkelser de har sett, så om dette stemmer, at det faktiskt finnes gjenferd, så vil mange dører åpne for meg, da vil jeg tro på ganske mye. Jeg tror verden og tiden vi lever i og døden er ganske komplisert. Her hører vi om folk som ser lyset, føler uendelig kjærlighet rundt dem, møter igjen slektninger som har dødd tidligere, før de blir dratt tilbake i livet igjen. Skal alt dette bare være en bløff?

For meg er det godt å tenke på at det er noe mer etterpå, det gir meg litt mer trygghetsfølelse, ikke like skremmende og dø, selv om jeg er ganske redd for det..

[crystalcharm]

Det er sant at vi lever kun en gang som den vi er akkurat nå. Men sjelen varer for alltid. Vi lever ikke en gang og bare fortsetter å være i "dødsriket" for alltid etterpå, det er ikke slik det fungerer. Mange sjeler som velger å være igjen på "jordlig" nivå har grunner til dette, f.eks en brå død, dårlig samvittighet ovenfor sine kjære eller diverse andre grunner og vil de vise seg som den personen de var for å bli gjenkjent. Sjelen er en helt ren, god energi (vanskelig å forklare), den tar ingen form eier ingen sanser, den bare ER i nuet, det vi mennesker ikke kan forstå er hva 'nuet' innebærer fordi vi har tidssans, se i fortid og fremtid.

Vi har som sagt fri vilje, også etter døden. Mange sjeler velger å fortsette opplevelsen på jorden og inkarnerer til sitt 'neste liv' eller annet sted i universet. Det er kjent at jorden byr på den mest intense opplevelsen en sjel kan oppleve nettopp fordi vi lever i en lavere dimensjon der negativ energi manifesterer seg mye lettere her, ying yang (egoet vårt, krig, hat, løgner osvosv) enn andre steder i universet, det er her vi lærer mest, det er her vi møter ondskapen i blottet øye. Det er her sjelen går gjennom den største testen (har ikke peiling hvorfor) om vi skal velge å forholde oss sanne i oss selv, som å leve gjennom vår sjel eller gi etter til egoet vårt (penger, makt og alt som hører til) og dermed få dårlig ""karma"" (history repeats itself).

Dette er ting vi ikke har sans til å forstå i vårt menneskelige selv, det går kun gjennom følelser, intuisjon og lærdom. Vi stopper aldri å lære!

Hvordan jeg vet dette? Etter faren min døde, ble han igjen hos meg, han veileder meg, gir meg tegn og er alltid hos meg, alltid. Jeg åpnet mange dører, livet mitt ble bedre etter jeg begynte å forstå disse tingene, det er jeg evig takknemlig for <3

[2shy]

Jeg syns Crystalcharm beskriver det jeg tror på veldig bra. Jeg tror ikke det finnes et himmel eller helvete, det er ingenting som konfronterer oss når vi dør. Jon Schau, som ble erklært klinisk død 2 ganger, forklarte at han hadde blitt spurt hva som var det verste han hadde gjort mens han levde. Han hadde svart Gud, og fått svar tilbake om at det verste han hadde gjort, var det beste han hadde gjort. Altså, vi er her på jorda for å lære, utvikle oss, og for å gjøre det, må vi gjøre feil, ofte store feil.

Jeg tror vi er èn sjel, i en fysisk kropp. Når kroppen vår død, så lever sjelen vår videre. Sjelen vår kan ikke måles, den er bare en energi. Mange mener at vi selv velger å komme til jorden, og under hvilke forutsetninger vi kommer hit på, at vi velger våre foreldre, og våre egne opplevelser. Det sies at vi skal gjennom alle aspekter av det å være et menneske, at vi skal oppleve både krig, sult, fattigdom, rikdom, mobbing, popularitet, kriminalitet, A4 liv, ja hva enn.

Jon sa noe annet bra også, og det var at Gud hadde fortalt han at vi hadde misforstått hva Gud var, og at mennesket og Gud var en og samme kraft, og at mennesket ikke forstod hva slags kraft vi hadde til å utrette hva som helst. Dette tror jeg veldig på. Jeg hørte på et seminar om personlig utvikling nylig, hvor det ble snakket om en prest som fikk spørsmål om han noensinne spurte Gud om hvis han fantes, så kunne han vel skape verdensfred, stoppe sult, osv. Presten hadde svart at han ikke turte stille spørsmålet, for han var redd for at han skulle få samme spørsmålet tilbake. Jeg vet ikke om jeg klarte å formidle det siste der på en veldig god måte, men poenget var altså at mennesket besitter krefter langt større enn vi er klar over eller vil vedkjenne oss.

[crystalcharm]

Jeg syns Crystalcharm beskriver det jeg tror på veldig bra. Jeg tror ikke det finnes et himmel eller helvete, det er ingenting som konfronterer oss når vi dør. Jon Schau, som ble erklært klinisk død 2 ganger, forklarte at han hadde blitt spurt hva som var det verste han hadde gjort mens han levde. Han hadde svart Gud, og fått svar tilbake om at det verste han hadde gjort, var det beste han hadde gjort. Altså, vi er her på jorda for å lære, utvikle oss, og for å gjøre det, må vi gjøre feil, ofte store feil.

Jeg tror vi er èn sjel, i en fysisk kropp. Når kroppen vår død, så lever sjelen vår videre. Sjelen vår kan ikke måles, den er bare en energi. Mange mener at vi selv velger å komme til jorden, og under hvilke forutsetninger vi kommer hit på, at vi velger våre foreldre, og våre egne opplevelser. Det sies at vi skal gjennom alle aspekter av det å være et menneske, at vi skal oppleve både krig, sult, fattigdom, rikdom, mobbing, popularitet, kriminalitet, A4 liv, ja hva enn.

Jon sa noe annet bra også, og det var at Gud hadde fortalt han at vi hadde misforstått hva Gud var, og at mennesket og Gud var en og samme kraft, og at mennesket ikke forstod hva slags kraft vi hadde til å utrette hva som helst. Dette tror jeg veldig på. Jeg hørte på et seminar om personlig utvikling nylig, hvor det ble snakket om en prest som fikk spørsmål om han noensinne spurte Gud om hvis han fantes, så kunne han vel skape verdensfred, stoppe sult, osv. Presten hadde svart at han ikke turte stille spørsmålet, for han var redd for at han skulle få samme spørsmålet tilbake. Jeg vet ikke om jeg klarte å formidle det siste der på en veldig god måte, men poenget var altså at mennesket besitter krefter langt større enn vi er klar over eller vil vedkjenne oss.

Nice one!

[jabx]

Alle mennesker blir sendt til denne planeten i sjels form, og plassert i livmor ved befruktningen.

Hvordan stemmer dette overens med eneggede tvillinger? Deler de samme sjel?

[2shy]

Hvordan stemmer dette overens med eneggede tvillinger? Deler de samme sjel?

Ingen deler samme sjel.

[Lutetium 71]

Jeg tror vi er èn sjel, i en fysisk kropp. Når kroppen vår død, så lever sjelen vår videre. Sjelen vår kan ikke måles, den er bare en energi. Mange mener at vi selv velger å komme til jorden, og under hvilke forutsetninger vi kommer hit på, at vi velger våre foreldre, og våre egne opplevelser. Det sies at vi skal gjennom alle aspekter av det å være et menneske, at vi skal oppleve både krig, sult, fattigdom, rikdom, mobbing, popularitet, kriminalitet, A4 liv, ja hva enn.

Så noen velger altså å bli født midt i en hungerkatastrofe i Afrika? Eller gjelder det bare som ikke klarer å bestemme seg?

Hva med det landet som ses på som verdens honningkrukke, Norge. Er det kø her?

Ingen deler samme sjel.

Sitat Jon Schau:

Jeg tror at alle mennesker deler sjel.

Endret 10. november 2012 av Lutetium 71

[2shy]

Så noen velger altså å bli født midt i en hungerkatastrofe i Afrika? Eller gjelder det bare som ikke klarer å bestemme seg?

Hva med det landet som ses på som verdens honningkrukke, Norge. Er det kø her?

Sitat Jon Schau:

Hvordan i all verden skal jeg vite? Jeg sa ikke at dette var slik det var, men at det er en oppfatning mange har.

Det som sikkert menes med sitatet til Jon er at vi er alle èn og alle har en forbindelse til hverandre. Jeg tror ikke at vi deler sjel av den grunn.

[2shy]

Hm, eller kanskje vi alle deler en sjel?

[AnonymBruker]

Så noen velger altså å bli født midt i en hungerkatastrofe i Afrika?

Om evigheten er et perspektiv, er det da så utrolig om et liv eller fire skal tilbringes i lidelse? Virkeligheten menneskeheten til enhver tid befinner seg i er jo helt og holdent deres eget produkt. Kanskje en burde lete mer etter menneskelig inngripen i lidelse enn å søke guddommelig hjelp.

Anonym poster: 1d11a36d04bf999eb088a33b8bdf2791

[2shy]

Om evigheten er et perspektiv, er det da så utrolig om et liv eller fire skal tilbringes i lidelse? Virkeligheten menneskeheten til enhver tid befinner seg i er jo helt og holdent deres eget produkt. Kanskje en burde lete mer etter menneskelig inngripen i lidelse enn å søke guddommelig hjelp.

Anonym poster: 1d11a36d04bf999eb088a33b8bdf2791

Bra sagt!

Jeg har forøvrig tenkt på dette med sjel. Jeg tror ikke vi deler en sjel.

[AnonymBruker]

Tror dere vi dør, og så blir født i en annen kropp? F.eks til fattigdom i jordhytter i afrika? Huff, dette blir skummelt, håper ikke det.

Anonym poster: bcf859934d71110878dc5075f0eb3df6

[Skvaldersjura]

Hvordan stemmer dette overens med eneggede tvillinger? Deler de samme sjel?

Nei!

En person per sjel, ellers blir det bare rot...