Isolert etter brudd-

[Gjest munies]

Jeg flyttet til en annen by for å være nærmere kjæresten, og nå 2 mnd etter gjorde han det slutt. Jeg har ikke særlig nettverk her og sitter mye alene. Vi har snakket etter bruddet sist lørdag og tilbrakt endel tid sammen. Det gjør vondt å vite at han ikke vil bli ilag med meg men jeg har alltid håp at han en dag savner meg. Humøret mitt er opp og ned og jeg begynner sakte å gli inn i en depresjon. Ikke har jeg noen å ringe til, jeg sitter å ser på telefonen timesvis og ikke vet hva jeg skal gjøre.

Så jeg måtte bare si det, da er det noen som vet mine følelser.

[Gjest Anonym]

Kjip situasjon det der:/ Jeg ville hatt det på samme måte hvis det ble slutt mellom meg og kjæresten nå. Tror det vil være lurt av deg å passe på at du kommer deg ut. Dra og tren, på tur, besøk familie/venner i helgene hvis du jobber. Hva med kollegaer/studievenner? En depresjon kan gå utover andre ting i livet ditt som kanskje også er viktig, og da kan kanskje alt bli enda verre..

Helt ærlig så ville jeg ikke ventet på at han skal savne deg, da tror jeg bare du gjør det verre for deg selv..

Håper det går bedre snart! :-)

[Gjest munies]

Jeg hadde dratt hvis jeg kunne, har jobb. Jeg har nettopp flyttet å kjenner ingen og de jeg kjenner er alle bortreist nå. Jeg vet at jeg kommer igjennom det til slutt med det er så slitsomt. Takker så mye for svar, betyr mye for meg at noen gidder å svare:)

[Gjest Gjest]

Stakkars stakkars deg, det hørtes veldig vondt ut. Kjærligheten er like vond som fint. Akkurat nå sitter det mange millioner av mennesker å sørger over tapt kjærlighet.

Denne sorgen er til for å vokse og lære oss noe. En dag så vil du kanskje takke for denne tunge tiden.

Sjalusi, tristhet og sinne er bare i den andre enden av forelskelse og begjær.

En dag møter du en ekte mann, dem gjør ikke sånt mot deg.

[Gjest munies]

Takker for trøstende ord. <3

[AnonymBruker]

For å ikke havne inn i en depresjon er det veldig viktig at du tar tak litt fort. Skjønner at situasjonen din er utrolig kjip og vanskelig nå. Det som er viktig er at du kommer deg ut, gå en tur hver dag. Bare det å få litt frisk luft, litt sol og litt bevegelse i kroppen vil gjøre at du føler deg litt bedre. Husk også å spis nok og helst sunn mat. Ellers er det lov å være lei seg, det er utrolig trist når det blir slutt, og spesielt vondt når du ikke har noen rundt seg. Bare husk og ta vare på deg selv!

Anonym poster: f1675d2a8d257c394e3e94651267bddc

[Gjest Snuppi]

Uff, for en kjip situasjon

Har du mulighet til å flytte tilbake til der du bodde før?

[Gjest Gjest]

Føler virkelig med deg, har det ganske likt som deg nå.. Ikke noen å snakke med eller å være sosial med.. Sitter bare å stirrer på telefonen

[Gjest munies]

Har obsigelsestid på leiligheten og nettopp fått meg jobb.Trodde jo at vi skulle skape en fremtid sammen og alt det som følger med. Klarer ikke å spise så mye, føler meg kvalm og dårlig med meg selv. venter hele dagen på noen slags livstegn fra ham. Jeg savner ham så mye og elsker han. Skal prøve å stable meg sammen igjen etterhvert, skulle ønske det fantes noe jeg kunne gjøre for å vinne han tilbake.

[Gjest gjest]

Huff, det stikker meg i hjertet å lese dette da jeg går gjennom mye av det samme nå..Det er en helt forferdelig følelse, og jeg tar meg selv i å sitte håpe på at han skal angre..Tror ikke at jeg kommer meg ordentlig videre hvis jeg skal leve i det håpet. Tror den beste måten å vinne dem tilbake på er og ret og slett gi slipp og gå videre. Skulle dem angre så får man vel vite det på en eller annen måte, men skulle dem ikke så har man hvertfall tatt noen skritt fremover og ser på det på en helt annen måte. Kjærlighetssorg er forjævlig, men man kommer seg gjennom på en eller annen måte.

Jeg tror at jeg har mistet mitt livs kjærlighet, men jeg håper at det etterhvert vil dukke opp en som viser meg at han ikke var det..Nå har jeg ikke hørt noe fra ham på en uke, og det er en skikkelig tom følelse..

Prøv å fylle dagene med ting å gjøre, uansett hvor vanskelig det er. Også har vi jo kvinneguiden for ekstra tunge stunder, heldigvis..

[Gjest Munies]

Det hardeste er jo å gi slipp. Og enda hardere er det å kjempe en kamp forgjeves, skulle ønske man kunne slå av følelsene av for ett par mnd.

[Rubies_]

Hva med å anse dette som en ny start i stedet for en slutt? Du er på et nytt sted. Du har fått deg ny jobb, og leilighet. Det høres ut som et godt grunnlag for å starte på nytt. Få en ny sosial omkrets med nye venner, gjøre det bra på jobben, jobbe med deg selv og bli den som du alltid har hatt lyst å bli Hvis du fokuserer 100% på deg selv og ikke han (ja, jeg vet det er enklere sagt enn gjort), vil du etter hvert komme over han... Etter hvert vil det bli rom for deg å dra på dates, osv.

[Steinar40]

Kjip situasjon sikkert.

Men jeg må bare si at jeg aldri har forstått hvorfor en del tar så store sjanser.

Skal man flytte pga en kjæreste så må man være 110% sikker først.

Men har du fått deg en bra jobb så er jo det ihvertfall noe.

[Gjest munies]

Den som intet våger intet vinner steinar. Og jeg var sikker, det var HAN, han jeg skulle dele livet med og som jeg hadde gitt alt jeg har. Ikke visste jeg at pysa fikk panikk da jeg flyttet fordi han måtte være heltidskjæreste. Og det her er en voksen mann vi snakker om.

Rubies: ja det var en ny måte å tenke på, en måte å finne ut om det er den riktig måten:)

[Steinar40]

Den som intet våger intet vinner steinar. Og jeg var sikker, det var HAN, han jeg skulle dele livet med og som jeg hadde gitt alt jeg har. Ikke visste jeg at pysa fikk panikk da jeg flyttet fordi han måtte være heltidskjæreste. Og det her er en voksen mann vi snakker om.

Rubies: ja det var en ny måte å tenke på, en måte å finne ut om det er den riktig måten:)

Ja, jeg vet at man må ta noen sjanser i livet.

Men hadde dere virkelig pratet skikkelig i sammen om at du skulle flytte dit?

Du hadde ingen bange anelser altså når det gjaldt hans innstilling?

[Gjest munies]

Ja det hadde vi, han hadde hele 4 mnd å forbrede seg til at jeg skulle flytte, og da jeg endelig flyttet fikk han panikk på grunn av at han måtte være heltidskjæreste. Hadde han hatt de følelsene siden jeg flytta det vet jeg ikke, men han kunne ha sagt i fra. Respektløst og feigt.

[Steinar40]

Ja det hadde vi, han hadde hele 4 mnd å forbrede seg til at jeg skulle flytte, og da jeg endelig flyttet fikk han panikk på grunn av at han måtte være heltidskjæreste. Hadde han hatt de følelsene siden jeg flytta det vet jeg ikke, men han kunne ha sagt i fra. Respektløst og feigt.

Han høres ut som et håpløst individ, ja.

Men på sikt så er du faktisk heldig som ble kvitt'n nå.

[AnonymBruker]

Ja det hadde vi, han hadde hele 4 mnd å forbrede seg til at jeg skulle flytte, og da jeg endelig flyttet fikk han panikk på grunn av at han måtte være heltidskjæreste. Hadde han hatt de følelsene siden jeg flytta det vet jeg ikke, men han kunne ha sagt i fra. Respektløst og feigt.

Et avstandsforhold er på mange måter mindre krevende enn å bo sammen, men på andre områder ikke. Kanskje han ikke var forberedt på hva det krever å danne felles bo, at det krevde mer enn ventet og at han oppdaget at dere ikke passer så sammen likevel? Men du sier han er voksen... Kanskje i alder, men det trenger ikke å bety at han er moden. Har dere pratet ut etter bruddet?

Forstår at du er fortvilet, men gjør ting som er bra for deg nå, og se fremover. Hvis du flytter igjen etter en tid, har du i alle fall lært noe og er en erfaring rikere.

Anonym poster: b8e7e7eea6a1d158dbc33280bf585392

[Peanutbutter]

Huff, brudd er helt grusomt:( Føler med deg. Hvis jeg var deg ville jeg prøvd å komme meg litt ut av huset, f.eks. gjort noe aktiviteter. Liker du å danse/skrive/gå turer/håndball/fotball, et eller annet som du kan være med på? Det er jo en sjanse til å bli kjent med folk og:) Evt. kan du prøve å få permisjon fra jobben og melde deg på et språkkurs eller noe, så du kommer deg litt bort? Det finnes masse sånt, som man får støtte til i lånekassen.

Hvis dette ikke er noen alternativer som passer deg ville jeg ha prøvd å holde ut litt til, dermed kanskje flytte tilbake til de du kjenner. Ingen forlanger at du skal være et sted du ikke har noe som helst relasjoner til:) Siste utvei (eller første?) er jo å prøve å komme over han. Det finnes jo mange muligheter for behandling eller forebygging av depresjon. Kjøp deg en selvhjelpsbok? =)

[Gjest kvinne27]

Føler også veldig med deg Brudd er kjipe greier, spesielt dere som var samboere og du flyttet til ett nytt sted pga. han. Forstår veldig godt at du føler deg sveket.

Jeg gikk gjennom ett brudd i juni, så jeg forstår meget godt hvordan du har det! Jeg trodde heller ikke jeg skulle komme over det. Vi hadde planlagt fremtiden vår sammen & alt, så å plutselig miste alt føltes forferdelig tungt. Trodde ikke jeg skulle komme gjennom det. Men, jeg tok en time om gangen og en dag om gangen, så gikk det fremover litt etter litt.

Jeg tenkte slikt som deg i en periode at jeg skulle ønske vi fant sammen igjen; men det var bare i den aller første perioden. Min eks fant faktisk ut at han ville gjenoppta vårt forhold. Men, da var jeg kommet over det værste, begynt å fokusere på meg selv og virkelig fått tenkt gjennom hva jeg ønsker meg av ett forhold og av en mann. Jeg var rett og slett kommet på en annen plass mentalt og følelsesmessig og var over han.

Jeg tror du bare gjør det vanskeligere for deg selv hvis du sitter å venter på at han skal ringe. Hold deg selv i aktivitet, tren og jobb. Ikke sitt alene hjemme hvor du graver deg ned i tankene dine. Da blir det bare værre! Selv om familien din gjerne bor i en annen by kan du jo alltids snakke med dem og andre venner her via telefon etc.?

Du får i hvertfall en klem fra meg Hvis du vil snakke/lufte tanker stiller jeg opp