Hvorfor snakker man babyspråk til dyr?

[AnonymBruker]

Virker som alle gjør det automatisk! Til og med pappa

Anonym poster: 1c8514e09fa4a3c847fbfb8f1a178c82

[Aldrisur]

Foldi de æl tå tøte!

[ninuska_]

Store, barske pappa'n min (som ser ut som om han kommer rett ut av en mafiaserie) ligger på gulvet med kattepusen min og lager "blåselyder" på magen hans mens han snakker babyspråk til han

Jeg gjør det når jeg koseprater med pus. Han reagerer mer på en slik stemme enn vanlig tone. Han pleier å rulle rundt på ryggen, åle seg på ryggen og strekke potene mot meg mens han mrr'er, "Er det lille, tøffe villkatten til mamma? Er det det?". En vane antar jeg

Endret 13. oktober 2012 av ninuska_

[Capricorn]

Fordi de er de små babyene våre vel!

Skal innrømme at jeg gjør det og jeg at overdriver det når jeg har besøk av folk som syns det er teit

Endret 13. oktober 2012 av Capricorn

[hermoine]

Ja fordi de er bebiene mine <3

Nei, tror de liker det faktisk. Når jeg snakker med veldig lys stemme til pusene så virker det som de syns det er ganske koselig! Får liksom ikke samme respons når jeg snakker "vanlig" til dem.

[TheHairyToothfairy]

jeg lurer egentlig mer på hvorfor jeg egentlig snakker til dyrene. joda, det er greit nok at de fatter humøret og stemningen, men de forstår jo ikke en døyt av hva jeg sier.

[Alice123]

Jeg snakker ikke babyspråk til hunden min, men jeg legger om til en veldig myk, rolig og "snill" stemme når jeg snakker til han.

Når jeg "skrur på hundestemmen" forstår han med en gang at det er han jeg snakker til, og jeg har hans fulle oppmerksomhet.

Men jeg sier mye dumt til hunden, og småsnakker mye til han når han tusler rundt bena på meg ("nå skal jeg lage mat! Åh, du gleder deg vil til å spise, men du må vente til jeg er ferdig. Ja det må du. Se her! Her har jeg salt! Du kan ikke få saltet, for du er en liten hund. Små hunder skal ikke ha salt, det er for mennesker.")

[Aldrisur]

Faren min oppdaget at musene hadde kommet seg inn på hytta.

De hadde spist på håndklær, stearinlys, håndsåpa, dukene + + diverse.

Han går og henter steikepanna som han løfter mens han banner og skriker og løper rundt for å finne synderne: "Hel.....es mus! Bare vent til jeg får tak i dere, skal ta å mose dere små jæ....r!"

Så lukker han opp den ene kjøkkenskuffen, og der sitter ei lita mus med blanke svarte øyer og kikker på ham. "Næmmen dakar liten, sitter du her og ser helt forskremt ut du da...."

Han la rolig fra seg steikepanna og lot mus være mus for kvelden. Senere ble det lagt ut både musegift og feller på hytta.

[Gjest blah blah]

Jeg snakker ikke babyspråk til hunden min, men jeg legger om til en veldig myk, rolig og "snill" stemme når jeg snakker til han.

Når jeg "skrur på hundestemmen" forstår han med en gang at det er han jeg snakker til, og jeg har hans fulle oppmerksomhet.

Men jeg sier mye dumt til hunden, og småsnakker mye til han når han tusler rundt bena på meg ("nå skal jeg lage mat! Åh, du gleder deg vil til å spise, men du må vente til jeg er ferdig. Ja det må du. Se her! Her har jeg salt! Du kan ikke få saltet, for du er en liten hund. Små hunder skal ikke ha salt, det er for mennesker.")

Samme her

[Gjest Doh]

Jeg gjør ikke det, men snakker alltid til katten med vennlig/glad stemme(bortsett fra når han gjør no galt da). Prater ganske mye med han så hadde aldri orket å snakke babyspråk

[Cathrine88]

Jeg snakker ikke babyspråk, men bruker lysere stemme. Det passer liksom bedre til det jeg snakker om - det er tross alt ikke statsbudsjettet vi diskuterer.

Dessuten vil jeg selvsagt gjøre livene deres mest mulig spennende, og lysere tonefall gjør at det ikke blir 'er det noen her som har lyst til å gå tur? ' men 'er det noen her som har lyst til å gå tuuuur? '

[Gjest Blubberella]

Jeg elsker å snakke babyspråk til pusekattene mine, rett og slett fordi de er så innmari små og søte! Lys stemme er også positiv bekreftelse til kattene, for når jeg får mørkere stemme vet de at de har gjort noe galt. Lys stemme og blunking med øynene betyr glad matmor som synes pusekattene er verdens søteste og snilleste, men når matmor tar frem mørk strengestemme og stirrer pusene inn i øynene vet de at det de har vært slem pus!

[Myrsnipa]

Det faller meg helt naturlig Dyr responderer best til lys og koselig stemme har jeg erfart. Og noen er bare helt skjønne og da blir det lett dulledull

[Gjest BettyBoop]

Virker som alle gjør det automatisk! Til og med pappa

Anonym poster: 1c8514e09fa4a3c847fbfb8f1a178c82

det er fordi de er søte og uskyldige som barn

[Rubies_]

Man skal jo være ganske bevisst på hvordan man ordlegger seg når man snakker til hunden. Når jeg snakker med hunden min med normal stemme, tror hunden at jeg skal ha han til å gjøre noe. For når jeg bruker normal stemme sier jeg ting som "sitt", "ligg", "rull" osv. Når jeg snakker med lysere, babystemme er det fordi jeg roser han og forteller han hvor fin han er. Da begynner han å logre ivrig fordi han elsker å få komplimenter. Hvis jeg snakker med en mørkere stemme, litt som en mannestemme er det fordi jeg er sint eller ber han om å hysje eller slutte med noe. Hunder skiller jo mellom disse typene stemmer, så for de fleste hunder er det viktig at man koser med de og snakker med babystemmen når de har gjort noe bra, eller skal få kos, osv.

[Alice123]

Man skal jo være ganske bevisst på hvordan man ordlegger seg når man snakker til hunden. Når jeg snakker med hunden min med normal stemme, tror hunden at jeg skal ha han til å gjøre noe. For når jeg bruker normal stemme sier jeg ting som "sitt", "ligg", "rull" osv. Når jeg snakker med lysere, babystemme er det fordi jeg roser han og forteller han hvor fin han er. Da begynner han å logre ivrig fordi han elsker å få komplimenter. Hvis jeg snakker med en mørkere stemme, litt som en mannestemme er det fordi jeg er sint eller ber han om å hysje eller slutte med noe. Hunder skiller jo mellom disse typene stemmer, så for de fleste hunder er det viktig at man koser med de og snakker med babystemmen når de har gjort noe bra, eller skal få kos, osv.

Sånn er det med min også. Men når jeg snakker med den snille og mye "rosestemmen", så følger han med på meg 100%. Veldig praktisk når en hest går forbi og lignende.

[QueenOfTheSidewalk]

Jeg vet ikke hehehe. Jeg har også fått kommentarer på det Som "Nei, du må ikke gjøre det, tenk om du får barn. Da kan man ikke snakke sånn"

[Gjest Blue Jeans]

Jeg tror det er lettere å forstå for gullungen min at det er han jeg snakker til, når jeg bruker "glad-stemmen"

Dessuten så er dyr så utruuuulig søte!! Jeg bruker til og med den stemmen ute når jeg møter på bikkjer ute (om jeg hilser på de) Hæææii *sette seg ned på huk*

Jeg virkelig elsker dyr, spesielt hunder

[Kosemose]

Selvsagt snakker jeg motherese når jeg koser med søte kjæledyr, det kommer bare helt naturlig, og er vel biologisk betinget, er det ikke?

[super-s]

Hehe, det lurer jeg også på! Gjør det selv da når jeg er med hunder. Noen ganger gjør jeg det mens jeg sier stygge ting, som når hunden til mamma er nyklipt, noe som gjør henne skikkelig stygg, sier jeg med glad babystemme "åå, så stygg du er! Ja, så stygg! Å, så stygg du er!", imens hun logrer med halen og tror jeg sier noe fint til henne, haha..