AnonymBruker Skrevet 13. oktober 2012 #1 Skrevet 13. oktober 2012 Hva tenker dere om en situasjon med en svært sterk mor, Ja jeg vil si dominerende og frmpå og hennes datter 9 år med et svakt "jeg", Barnet prater ikke på skolen og blir mobbet av de andre barna går helst alene hater forkus rettet mot seg. Når mor varsles blåser hun av det hele. Faren i huset er av den perfeksjonistiske typen og sier ikke noe særlig. Dette er et pent og rent fasadehjem hvor det vartes opp når man kommer der man bortsatt fra situasjonen jeg beskriver ikke finner noe å sette fingeren på. Barnet er et tilsynelatende svært lydig barn, men umulig å komme innpå.Bare ja og nei svar. Spør man om hun har det greit svares det ja men mimikken hennes sier helt motsatt. Anonym poster: 450214dd90ca668d3568f4110677b2fe 1
AnonymBruker Skrevet 13. oktober 2012 #2 Skrevet 13. oktober 2012 Når mor varsles sier hun at hun selvsagt skal prate med sitt barn men ingen endring å spore over lang tid. Anonym poster: 33d99c9a429da19f353fd9a96838967c
eva-80 Skrevet 13. oktober 2012 #3 Skrevet 13. oktober 2012 Hvorfor tror du at moren dominans som gjør barnet " stum" ?
AnonymBruker Skrevet 13. oktober 2012 #4 Skrevet 13. oktober 2012 Jeg forstår dessverre ikke hva du legger i ordet "dominerende", så det er ikke så lett å svare deg. Anonym poster: 858ab32007edc545149f0385ac8d07c7 1
Gjest Sitrondrops Skrevet 14. oktober 2012 #5 Skrevet 14. oktober 2012 Det trenger ikke være noe galt i hjemmet selv om barnet opplever å ha det vanskelig på skolen. Det at du spurte barnet om det har det greit og mimikken sier noe annet enn det barnet svarer, kan jo godt ha med at hun har det vanskelig på skolen. Er du lærer? 1
AnonymBruker Skrevet 14. oktober 2012 #6 Skrevet 14. oktober 2012 Vel, selektiv mutisme forekommer hyppigere hos barn med en dominerende mor, så trådstarter er vel ikke helt på ville veier. Anonym poster: f0c6fd85d3d469a89bf8bbcbe51f71fa 2
Gjest Gjest Skrevet 14. oktober 2012 #7 Skrevet 14. oktober 2012 Dette kunne like gjerne vært et av mine barn - bortsett fra mobbingen og den dominerende moren.. Mine barn har alltid (opptil 9 års alder) vært svært ukomfortable med å snakke med andre. De ville svart ja på et slikt spørsmål og vært stresset for at de måtte svare (noe som kunne forklare mimiken). Mistenker man at barnet mistrives bør det gjøres tiltak i form av å avtale lek med en av klassevennene etter skoletid etc. Dette kan også gi barnet økt selvfølelse. Altså: inviter - ikke stigmatiser!
AnonymBruker Skrevet 17. oktober 2012 #8 Skrevet 17. oktober 2012 Hva tenker dere om en situasjon med en svært sterk mor, Ja jeg vil si dominerende og frmpå og hennes datter 9 år med et svakt "jeg", Barnet prater ikke på skolen og blir mobbet av de andre barna går helst alene hater forkus rettet mot seg. Når mor varsles blåser hun av det hele. Faren i huset er av den perfeksjonistiske typen og sier ikke noe særlig. Dette er et pent og rent fasadehjem hvor det vartes opp når man kommer der man bortsatt fra situasjonen jeg beskriver ikke finner noe å sette fingeren på. Barnet er et tilsynelatende svært lydig barn, men umulig å komme innpå.Bare ja og nei svar. Spør man om hun har det greit svares det ja men mimikken hennes sier helt motsatt. Anonym poster: 450214dd90ca668d3568f4110677b2fe Det skinner veldig tydelig gjennom at du ikke liker moren fordi hun er dominerende. Har du tenkt på at barnet f.eks tar etter sin far som du beskriver som en mann som ikke sier stort og er perfeksjonistisk anlagt? Synes gjest over meg sa det veldig bra, "inviter, ikke stigmatiser". Anonym poster: 89bd0d50a3edc94128ccc9d26ce66b7b 1
Genesis Skrevet 17. oktober 2012 #9 Skrevet 17. oktober 2012 Jeg har observert at mennesker med en veldig dominerende og utadvendt forelder enten blir helt lik, eller helt motsatt. Sjelden en mellomting.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå