Mating av andres katter.

[AnonymBruker]

Endel folk setter ut mat til diverse katter som går rundt i nærområdet. De tror kanskje at kattene ikke har noe hjem, at de ikke blir behandlet bra i eget hjem etc. Gudene vet hva som foregår i hodet deres.

Men mange katter har jo et godt hjem.

Jeg synes at hvis man ser en katt flere ganger, som mjauer masse, ser ut til å være veldig sulten osv. så må man ta bilde av den, annonsere som "Funnet" i avisa, gå rundt og høre om noen savner katten sin osv. Ikke bare begynne å mate den/la den komme inn hos seg.

Hvis en katt får mat et sted, så vil den sannsynligvis gå dit for å få mer, til tross for at den har et godt hjem og rikelig med godt fôr. Ikke sant?

Flere som mener dette er en uting?

Hva er de verste konsekvensene av å mate andres katter/la de komme inn og "ta over" eierskapet uten noens tillatelse?

Jeg kjenner til at noen som bodde ved en trafikkert vei var veldig "dyrekjær" og satte ut mat til kattene som vrimlet rundt der. Flere ble påkjørt.

De tiltrekkes jo av maten. Tviler på at de hadde gått der om det ikke var mat å finne.

Har lyst til å få folk til å bli mer obs på dette, og trenger argumenter. Jeg har ikke katt selv, men kjenner flere som katteeiere som irriterer seg over nabokjerringer som trekker til seg mange katter pga. masse mat. Fordi jeg ikke kjenner til hvordan katter oppfører seg, trenger jeg litt opplysninger før jeg sier til noen at katter spiser den maten de kommer over, og kan begynne å vanke på steder der mat er lett tilgjengelig. De spiser ikke bare når de er sultne, de spiser når det er mat tilgjengelig og de ikke er stappmette. Eller?

Anonym poster: 1f2a77ca169affb3b328f9c0da2daa2c

[ninuska_]

Jeg har ikke noen gode tips, men jeg mater aldri andres katter. Min pus tar med seg nabokattene inn eller de kommer for å hilse på hos meg hvis pus er ute, for ofte står ytterdøra nede åpen og når jeg skal vaske klær eller kaste søppel, så titter de innom, men jeg tar alltid opp kattematen slik at de ikke får tilgang på mat.

Jeg tror hvertfall det er slik at katter går tilbake til steder de har funnet mat tidligere. En periode mistenkte jeg at noen matet katten min for han hadde blitt litt stor, men han spiste lite hjemme - men han er så sky at jeg tviler på det. Han har nok blitt en god jeger Han spiser heller ikke alltid selv om mat er tilgjengelig, så jeg tror de klarer å begrense seg. Men jeg setter pris på at ingen mater katten min - de må gjerne kose, han kan godt besøke dem (han titter innom hos naboen min iblant), men ingen mat

Endret 12. oktober 2012 av ninuska_

[AnonymBruker]

Påkjørsel er vel grunn nok når det gjelder folk som bor ved en vei..

Jeg ville satt lite pris på at noen matet min katt, og mater ingen andres katter selv.

Hvis de som mater andres katter hadde hatt egen katt som ble matet av andre, hadde de sikkert ikke likt det. Av ulike årsaker. Det kan du jo nevne som en generell ting.

Anonym poster: 99c293548f285818162847a9d0ccaae4

[AnonymBruker]

Er det greit å kose med en nabokatt som ofte kommer bort til meg, eller kan det også gjøre skade? Jeg slipper den aldri inn og mater den ikke, men setter meg av og til ned og koser med den

Anonym poster: 2d8ccfff67818b3507e24b73c3c6c41d

[pinar]

Er det greit å kose med en nabokatt som ofte kommer bort til meg, eller kan det også gjøre skade? Jeg slipper den aldri inn og mater den ikke, men setter meg av og til ned og koser med den

Anonym poster: 2d8ccfff67818b3507e24b73c3c6c41d

Hvis pus vil ha kos så er det vel ikke noe galt i det? Jeg har flere ganger sett min egen katt stå på gjerdet og bli kost av fremmede. Hyggelig det.

[Athene]

Det er en uting å mate andres katter. Vilkatter i Norge er relativt skjeldent, det er mange dyrevenner som leverer dem til dyrebeskyttelsen eller tar dem til seg, ellers så overlever de ikke i det norske været.

Mine er både øremerket og har halsbånd, og jeg mener katteeiere selv har et ansvar for å vise at katten har en eier. Likevel misstenker jeg at andre gir kattene mat innimellom. Jeg er ikke så redd for at de skal finne seg et annet hjem, men jeg er redd for hva de får i seg, det er ikke all mat som er bra for katter.

Kosing har jeg ikke noe i mot. Egentlig skulle jeg ønske de var redde for fremmede, men når det ikke er slik uansett gjør det ikke noe med litt kos til eller fra.

[AnonymBruker]

Jeg er ikke så redd for at de skal finne seg et annet hjem, men jeg er redd for hva de får i seg, det er ikke all mat som er bra for katter.

Jeg er også redd for hva mine katter får i seg av mat de evt. spiser hos andre. Noen synes det er koselig med katt og lokker de til seg med mat. Har de inne hos seg osv.. Synes ikke det er bra i det heletatt.

Halsbånd kan være veldig skummelt. Har hørt om flere som f.eks har satt fast den ene labben og ikke kommet seg løs. Men øremerke og chip er lurt.

Å kose med andres katter ser jeg ikke noe galt i. Men der gjelder også det med trafikkert vei.. Katter følger gjerne etter folk som koser med dem osv, så jeg passer på at ingen følger etter hvis jeg skal gå etter veien f.eks.

Å mate/slippe inn kan nesten sammenlignes med å "ta seg av" andres barn. Ser man en ukjent unge som er så liten at han ikke kan gjøre rede for seg, får man han ikke til å komme inn hos seg, gir mat osv. Man tar han med til naboen for å se om den hører til der, melder i fra et sted osv.

Anonym poster: 2de86c64fe6ec27199852891f0f1c4da

[AnonymBruker]

Halsbånd kan være veldig skummelt. Har hørt om flere som f.eks har satt fast den ene labben og ikke kommet seg løs. Men øremerke og chip er lurt.

Anonym poster: 2de86c64fe6ec27199852891f0f1c4da

Har man ikke kjøpt et skikkelig kattehalsbånd med break away, så kan katten sette seg fast, ja. Men så lenge man sørger for sikkerhetslås og sjekker at den løser seg ut som den skal ved riktig belastning, så synes jeg halsbånd er topp for refleks, signal om at katten har et hjem, og telefonnummer dersom noe skulle skje. (Som tillegg til ID-merking, ikke erstatning).

Enig i at mating av andres katter er en uting.

Katten kan søke vekk fra sitt egentlige hjem eller utvide territoriet lenger enn nomalt.

Det kan også hende katten har spesielle ernæringsbehov som følge av allergi, diabetes, nyreproblemer, leddplager eller andre helsemessige årsaker man ikke kan vite noe om.

Dersom man flytter etter å ha matet katten, kan man ikke regne med at nye beboere ønsker å ha en katt hengende hos seg og det kan skape problemer for den faktiske eieren.

Selv ønsker jeg helst at min katt skal være noe var for fremmede ute, da man aldri kan vite hvem som vil kose og hvem som ikke er helt god i hodet. Men jeg blir ikke akkurat mannevond over at fremmede smelter for pusen min og vil kose om han søker kontakt selv. Det er vel heller en av de koseligere tingene å "bekymre" seg for om man har valgt å la katten gå ute

Anonym poster: 0b8b58627219c53dfa057a20d83dce0f

[Athene]

Halsbånd kan være veldig skummelt. Har hørt om flere som f.eks har satt fast den ene labben og ikke kommet seg løs. Men øremerke og chip er lurt.

Anonym poster: 2de86c64fe6ec27199852891f0f1c4da

Du må kjøpe typen som går opp av seg selv. Det forsvinner noen i året, men det koster lite (utenom chipene til kattedøren, men har man ikke det slipper man det styret...) Jeg kjøper av typen med refleks, der du kan skrive et telefonnummer rett på båndet.

[AnonymBruker]

Det er en uting å mate andres katter. Vilkatter i Norge er relativt skjeldent, det er mange dyrevenner som leverer dem til dyrebeskyttelsen eller tar dem til seg, ellers så overlever de ikke i det norske været.

Det er enormt mange hjemløse katter i Norge. Å si noe annet er direkte løgn. Dyrebeskyttelsen og andre foreninger har som regel ikke plass til å ta i mot katter folk kommer med.

Svært mange hjemløse katter overlever ikke den norske vinteren, men de som gjør det - og andre katter som ikke er kastrert, får nye kull med kattunger hvert år. Mange av disse kattungene får ikke et god hjem og da er det på'an igjen.

Selv har jeg to katter som naboen har flyttet fra...

Anonym poster: ca4e11cafb549c8e4f75e9605fc38ab9

[Athene]

Det er enormt mange hjemløse katter i Norge. Å si noe annet er direkte løgn. Dyrebeskyttelsen og andre foreninger har som regel ikke plass til å ta i mot katter folk kommer med.

Svært mange hjemløse katter overlever ikke den norske vinteren, men de som gjør det - og andre katter som ikke er kastrert, får nye kull med kattunger hvert år. Mange av disse kattungene får ikke et god hjem og da er det på'an igjen.

Selv har jeg to katter som naboen har flyttet fra...

Anonym poster: ca4e11cafb549c8e4f75e9605fc38ab9

Det var dårlig formulert av meg. Jeg har selv katter fra dyrebeskyttelsen, og jobbet frivillig for DB Oslo i studietiden.

Det jeg skrev var "relativt" få, i den betydningen at de aller fleste katter man ser luske rundt er eid av noen, og at de som trur de mater hjemløse katter neppe gjør det.

[Rauha ja rakkaus]

Du må kjøpe typen som går opp av seg selv.

Har du link med bilde?

Jeg synes at om man begynner å mate en katt, er det viktig å prøve å finne ut om den har en eier også. Og gjøre det man kan for at katten skal få komme hjem til riktig sted igjen.

[Gjest Blubberella]

Jeg opplevde at ene katta mi forsvant sporløst, og ingen hadde sett henne. Etter noen måneders intens leting ga jeg opp og trodde katta var død, og jeg var i tillegg på tur å flytte inn hos samboeren noen mil unna. Så viser det seg at hun hadde dukket opp ei stund etterpå og begynt å vandre mellom husene et stykke unna der vi bodde. Folk bare antok at hun var eierløs og ga henne mat. Noen tok henne også inn i huset av og til. Ingen tenkte på at hun kanskje hadde en eier og var savnet, så ingen tok initiativ til å legge ut bilde i avisa eller på nett. Det verste var at en person i ettertid innrømte at hun husket plakatene og visste hun hadde en eier. Da kan man jo lure på hva som rører seg i hodet på folk.

Over ett år etter at hun forsvant, fant jeg henne igjen da en person hadde syntes så synd på den tynne kattepusen som rotet i søpla og bestemte seg for å legge ut bilde på nett før hun kontaktet dyrebeskyttelsen. Jeg kjente straks igjen pusen min og ble selvsagt overlykkelig over å få henne tilbake i live. På en måte er jeg litt glad for at hun fikk mat og stell, for det har reddet henne fra å sulte ihjel eller fryse om vinteren. Samtidig bidro det jo til at hun ikke gikk hjem igjen. Selv om jeg ikke bodde der lenger, visste huseierne godt hvordan katten så ut og kunne ha varslet meg om hun dukket opp "hjemme".

Det er en uting å mate katter, uansett hvor sikker man er på at den er hjemløs. Hvis man tror den er omstreifende skal man først prøve å finne eier. Finner man ingen eier må man enten finne ny eier (selv eller via dyrebeskyttelsen e.l.) eller ta vare på katten selv. Med internett burde det ikke være noe problem å finne eieren dersom katten er savnet. Jeg blir ikke blid om katten min blir foret borte, og heldigvis er det ingen rundt her vi bor nå som gjør det. Katter kan også ha allergier og bli syke av enkelte matsorter. Hvis man da gir katten spesialfor hjemme, blir det jo helt håpløst om naboene forer med altmulig rart. For ja, katter vet ikke alltid sitt eget beste og spiser det de har lyst på. Gjerne det de ikke får så mye av hjemme.

Forøvrig har jo Athene rett; det finnes faktisk ikke villkatter i Norge, utenom gaupa. Huskattene som tusler rundt og sulter er forvillede huskatter. Litt flisespikkeri, men villkatter er ikke det samme som forvillede og hjemløse katter. Det er også en grunn til at folk burde bli flinkere til å søke etter eier når de ser katter som ikke hører til i området og som ser tynne eller syke ut.

Endret 14. oktober 2012 av Ylvina

[Gjest Gjest]

Jeg mater ikke katter jeg ser har et hjem (velfødd og blank i pelsen). Uting det der.

[Rauha ja rakkaus]

Bra katten din kom tilrette igjen. Det hadde hun sikkert gjort tidligere, om det ikke var for disse materne.

At noen ser plakat om at katten de mater er savnet, uten å løfte en finger kan man virkelig begynne å lure ja.

Det verste var at en person i ettertid innrømte at hun husket plakatene og visste hun hadde en eier. Da kan man jo lure på hva som rører seg i hodet på folk.

Forøvrig har jo Athene rett; det finnes faktisk ikke villkatter i Norge, utenom gaupa. Huskattene som tusler rundt og sulter er forvillede huskatter. Litt flisespikkeri, men villkatter er ikke det samme som forvillede og hjemløse katter. Det er også en grunn til at folk burde bli flinkere til å søke etter eier når de ser katter som ikke hører til i området og som ser tynne eller syke ut.

Absolutt.

[AnonymBruker]

Bra katten din kom tilrette igjen. Det hadde hun sikkert gjort tidligere, om det ikke var for disse materne.

At noen ser plakat om at katten de mater er savnet, uten å løfte en finger kan man virkelig begynne å lure ja.

Absolutt.

Anonym poster: 99c293548f285818162847a9d0ccaae4

[Gjest Blubberella]

Jeg vet om tilfeller der folk mater på velfødde katter og unnskylder seg med at "den er jo så sulten og mjauer så sårt". De verste fortsetter selv etter at katteeier har bedt dem om å la være.

Jeg forer ikke på fremmede katter med mindre jeg sliter med å finne eier og seriøst er redd for at katten skal sulte ihjel. Det mange ikke tenker på er at de er juridisk ansvarlig for katten så snart de begynner å gi den mat.

[AnonymBruker]

Jeg vet om tilfeller der folk mater på velfødde katter og unnskylder seg med at "den er jo så sulten og mjauer så sårt". De verste fortsetter selv etter at katteeier har bedt dem om å la være.

Helt vanvittig. Og når det ikke engang hjelper å si ifra...

En venninne av meg hadde en katt som forsvant. Etter å ha etterlyst den kom hun i kontakt med en dame som sa at hun hadde matet en katt som så helt lik ut som venninna mi sin. "Den sto og mjauet borti skogholtet her stakkar.. Så jeg begynte å gi den mat." En dag rett etter at hun hadde satt ut mat og så at katten forsynte seg, gikk hun inn. Så hørte hun et skikkelig smell. Hun bor rett ved en gate. Katten hun matet var påkjørt. Ingen skyldfølelse å spore hos dama. "Jeg trodde først det kanskje var min egen katt, så jeg ble redd. Deretter så jeg at det var katten som nettopp hadde spist. Det er trist når sånt skjer."

Venninna mi ble sint på dama, men også målløs. Det viste seg senere at det ikke var hennes katt som ble matet av akkurat denne dama, den kom tilbake etter litt men....

Folk som bor "farlig" til, må iallefall være forsiktig!

Og helst må ingen mate katter som sannsynligvis har et godt hjem. Det finnes mange grunner, og de skulle ikke vært nødvendig å nevne engang.

Anonym poster: 99c293548f285818162847a9d0ccaae4

[AnonymBruker]

Har du link med bilde?

Jeg (det vil si katten) har disse og jeg er veldig fornøyd:

http://sigrasenteret.mamutweb.com/Shop/Product/Kattehalsb%C3%A5nd-med-sikkerhetsl%C3%A5s/37

Anonym poster: 0b8b58627219c53dfa057a20d83dce0f