Hadde jeg grunn til å bli sint? Eller overdriver jeg?

[AnonymBruker]

I natt så våknet sønnen vår på to år og gråt litt. Jeg ba mannen gå inn, fordi når jeg går inn så våkner han alltid mer, og vil bare tøyse og leke, og vil ikke/klarer ikke sovne, men når mannen går inn, pleier det å gå helt fint så fort han har roet han litt. Uansett: Mannen blir forbannet når jeg vekker han, men går inn, og sønnen vår roper sårt: "Mammaa.." og mannen stormer ut av rommet hans, slenger igjen døra hans og kommer inn på soverommet og roper "LYKKE TIL!" (i en sint og ironisk tone, selvfølgelig) til meg, og legger seg demonstrativt ned i sengen.

Ungen hyler selvfølgelig skikkelig, for han ble jo redd..

Jeg klarer å roe han, og ungen sovner NESTEN (etter ca 30-40 min), men da finner mannen ut at han skal stå opp og spise.. Så han tramper jo ned trappa, og ungen våkner, igjen.. Nå vil han stå opp, og jeg klarer ikke få han til å legge seg igjen.

Så da går jeg ned, og sier at det var unødvendig å oppføre seg sånn, sa han kunne ventet til ungen faktisk SOV med å stå opp igjen, men neida, han hadde ventet lenge nok, syns han. Jeg sa også at jeg syns det var unødvendig å storme ut på den måten og kjefte på meg. Da klikker han på meg, og sier at jeg ikke gjør noe annet enn å kritisere han.

Det skal sies at lignende episoder skjer veldig ofte når barnet våkner om natten (som heldigvis ikke er så ofte lengre), og jeg har tatt 95% (om ikke mer) alt av nattevåk. Han pleier å tro at jeg lyver når jeg sier at jeg har vært våken med barnet, fordi han "ikke har våknet" som han sier. Jeg pleier som regel å overse det, svelge kamelen og late som ingenting, men noen ganger så renner det bare over..

Anonym poster: 566285f39fd85a954c7a4ca83855e57c

[Renapur]

dette kvalifiserer til tittelen idiot og egoist. Han evner overhode ikke til å se andres behov og i alle fall hverken ditt eller ungen sitt.. Det er faktisk bedre å være alene med barnet enn å bo på denne måten.

[kaprifolen]

For en kødd.

[charactouy]

Hils han fra meg at han er en idiot som oppfører seg slik.

[AnonymBruker]

Hvorfor finner du deg i sånt??

Anonym poster: b29e8574cb0f3008a145898af5e366ef

[AnonymBruker]

Hvorfor finner du deg i sånt??

Anonym poster: b29e8574cb0f3008a145898af5e366ef

Det kan du si. Etter å ha blitt fortalt gang på gang at man overdriver så er det ikke alltid lenger så lett å vite hva som er hva..

Anonym poster: 566285f39fd85a954c7a4ca83855e57c

[Gjest Gjest]

Kutt ut, hiv han ut eller flytt sjøl! Han der blir aldri noen god far likevel, og noen god mann er han jo definitivt ikke, ingenting å samle på!!

[Anglofil]

Han oppfører seg barnslig. Du må ta en ordentlig alvorsprat med han, og hjelper ikke det så tror jeg kanskje jeg ville revurdert forholdet. Sånn oppførsel skal man ikke tolerere fra et voksent menneske.

Mvh Yvonne

[agenda]

Min mann er også en skikkelig surpomp hvis jeg vekker han om natten, men han ville aldri anklage meg for å LYVE om nattevåk. Ærlig talt!

For å svare: JA, du har grunn til å bli sint og nei, du overdriver ut ifra det du forteller absolutt ikke. Han behandler deg (/dere!) ikke bra.

Endret 13. oktober 2012 av agenda

[AnonymBruker]

Var barnet planlagt?

Anonym poster: 15051e473482d5ab15f97e1056579686

[AnonymBruker]

Hvorfor gidder du TS?

Du vet jo at ingen synes at dette er ok oppførsel!

Anonym poster: 1ed7ae28070d8a73010091cea1ef2da8

[tingeling]

Hvordan er han mot deg og barnet ellers da?

[Gjest BM2]

To spørsmål;

Hvordan er han i hverdagen når han er våken, har fått kaffe og mat i kroppen?

Har du vurdert å snake om dette når han er mer mottakelig? Ikke alt bør diskuteres i øyeblikket.

[Miss Lucky]

Høres veldig kjent ut.. Her startet det allerede da ungen bare var noen uker gammel. Han ble skikkelig hissig og skrek til ungen at nå var det faen med nok.

Jeg flyttet fra han (ikke bare derfor) men det tok meg 2 år før hjertet mitt stoppet å hoppe opp i halsen hver gang ungen gråt.

[Luremegpå]

Been there, og er der noen ganger fremdeles, men her har det holdt på så lenge at vi uttrykker oss ganske frekt mot hverandre, fordi vi aldri får sammenhengende søvn..men han er ekstremt mye våken.

Det vi har snakket om siste tiden,og som fungerer veldig bra er:

1. Det er lett å la det gå utover partneren sin når man våkner på natten, helst vil sove og blir vekt, men det som er viktig er at det er ikke deg han skal please ved å få han til å sove, det er barnet deres.

2. Det må ikke bli en konkurranse om å få han til å sovne, og dette må avklares på kvelden før dere legger dere, eller sette opp plan for en uke at dere kan ta han annenhver natt? Vi tok annenhver natt en periode, og da føler barnet seg tryggere, og da er det like tøft for begge parter, og ingen grunn til utskjelling.

Snakk sammen, dette kan gå fint, selvom oppførselen hans er skikkelig på trynet. Gi det en sjanse til !

[AnonymBruker]

Tusen takk for svarene.

Han er ekstra grinete når han er trøtt, men han er generelt grinete mot spesielt meg, og innimellom også barnet. Jeg følte jeg kjente meg veldig igjen når det gjaldt det å få en vond klump i magen når barnet gråter.. For det gjør jeg. Når han tar seg av barnet og det gråter så venter jeg på at han skal bli sur/kjefte. Det er ikke alltid han gjør det, men han har generelt veldig dårlig tålmodighet.

Jeg føler virkelig at jeg går på nåler rundt han. Hvis det er noe jeg tror han kanskje kan reagere på (som en ikke spesielt grinete person ville syns var helt normalt) så får jeg en vond klump i magen og utsetter å snakke med han om det. For å ta et dumt eksempel: Her om dagen var vi i et selskap, jeg hadde betalt gave og bomutgifter (til sammen ca 450,-), og jeg spurte han (pent) om han vær så snill kunne fylle bensin for 100-200 kr på bilen min (vi kjørte min bil, fordi vi har barnesetet i den), og han ble sur når jeg spurte og sukket, stønnet og sa "sikkert!" i en sur tone (dere kan sikkert se det for dere).. Er det så mye å be om?? Skal sies at han tjener mye bedre enn meg, og ønsker ikke felles økonomi.

Første han gjorde da han sto opp i dag var å kjefte og være sur. Sånn er det ofte. Jeg sier ingenting, og svelger det som regel alltid unna (utenom noen få ganger hvor det bare koker over), for hver gang jeg sier at det ikke er greit, ja da kritiserer jeg han..

Anonym poster: 566285f39fd85a954c7a4ca83855e57c

[Miss Lucky]

Høres SÅ ut som x`en min. Vi kjøpte hus sammen, som måtte pusses opp, han tjente sikkert 3 ganger så mye som meg ( jeg var jo i mammapermisjon + måtte gå hjemme uten lønn en stund fordi vi ikke fikk barnehageplass til ungen). Så siden jeg da ikke hadde 2000kr å avse så kunne vi feks ikke få på plass taklister.. han derimot kastet rundt seg med penger på div dyre hobbyer som han hadde.. og jeg måtte spinke og spare for å kunne betale min halvparten av strømregningen.

Ikke kunne vi reise på ferie heller.. for jeg hadde jo ikke nok til å betale halvparten.. så da reiste han heller til vegas med en kompis menst jeg satt hjemme med ungen. Koselig.

Synst det blir HELT feil å holde på sånn om man er et par, spesielt om man også har barn sammen.

Nå har jeg funnet meg en ny kjæreste, og der er det ikke snakk om mine og dine penger, er man sammen så er man sammen.

Endret 14. oktober 2012 av Miss Lucky

[AnonymBruker]

Høres SÅ ut som x`en min. Vi kjøpte hus sammen, som måtte pusses opp, han tjente sikkert 3 ganger så mye som meg ( jeg var jo i mammapermisjon + måtte gå hjemme uten lønn en stund fordi vi ikke fikk barnehageplass til ungen). Så siden jeg da ikke hadde 2000kr å avse så kunne vi feks ikke få på plass taklister.. han derimot kastet rundt seg med penger på div dyre hobbyer som han hadde.. og jeg måtte spinke og spare for å kunne betale min halvparten av strømregningen.

Ikke kunne vi reise på ferie heller.. for jeg hadde jo ikke nok til å betale halvparten.. så da reiste han heller til vegas med en kompis menst jeg satt hjemme med ungen. Koselig.

Synst det blir HELT feil å holde på sånn om man er et par, spesielt om man også har barn sammen.

Nå har jeg funnet meg en ny kjæreste, og der er det ikke snakk om mine og dine penger, er man sammen så er man sammen.

Jeg er helt enig med deg, og det er slik jeg er vant med det fra et tidligere samboerskap. Mine/dine penger er ikke et tema. Men for all del, delt økonomi kan være greit det, men da må man i det minste gjøre det på en rettferdig måte da.

Min samboer er forresten ikke en sløser. Han er bare gjerrig, og han ser ikke/setter ikke pris på hva mine penger går til, og at jeg ikke har mulighet til å spare (noe han klarer fint). Han er derimot veldig flink til å poengtere hva han har brukt penger på..

Anonym poster: 566285f39fd85a954c7a4ca83855e57c

[tingeling]

Uvirkelig. Hvordan havner - og blir man lenge nok i et slikt forhold til at man får barn?

[AnonymBruker]

Uvirkelig. Hvordan havner - og blir man lenge nok i et slikt forhold til at man får barn?

Det kan du si. Noen over her spurte om barnet var planlagt, nei, det var det ikke. Men vi gledet oss. Vi hadde ikke vært sammen lenge, men man må jo prøve når man får barn. Han derimot vil ha flere barn. Jeg vil ikke, det er uaktuelt å prøve å redde et forhold med et barn til.

Anonym poster: 566285f39fd85a954c7a4ca83855e57c