Feminismens filosofiske dilemma

[AnonymBruker]

Er kjønn viktig? Er kjønnet til bilmekanikeren din avgjørende for om vedkommende er en god eller dårlig bilmekaniker? Er kjønnet til rengjøringspersonalet på jobben din avgjørende for at vedkommende skal gjøre en god jobb?

Selvfølgelig ikke! I hvert fall ikke hvis man er en feminist. Det er her som dilemmaet oppstår. For når kjønn ikke lenger avgjør så er det ikke lenger viktig med kvinner i, si feks, regjeringsposisjon eller at så og så mange på arbeidsplassen er kvinner og så og så mange er menn.

Kjønn er jo ikke viktig.

Dette er et dilemma. For med deg kan ikke lenger feminismen kjempe for at like mange kvinner som menn befinner seg i en stillingstype (feks. førskolelærer). Når feminismen begynner å kjempe for det så er det ikke lenger feminisme. Da opphører det å si at kjønn er uvesentlig eller uviktig.

Et filosofisk dilemma.

Anonym poster: 7375cda624c4507112752679546bca5e

[Gjest finurlig]

Dette er jo bare tull.

Teorien din forutsetter at ingen synes at kjønn er viktig, men det er kun din egen oppfatning. Ta en tur i tråden "Dumme ting kunder sier" så vil du se at det slettes ikke er tilfelle.

[AnonymBruker]

Så det du sier er at feminister er kjønnsfascister?

Anonym poster: 7375cda624c4507112752679546bca5e

[AnonymBruker]

Teorien din forutsetter at ingen synes at kjønn er viktig, men det er kun din egen oppfatning.

Nei. Jeg forutsetter at feminisme som sådan handler om at alle kjønn (ikke bare mann/kvinne men også transeksuelle og alt annet som kryper og går) skal behandles og sees på som likt. I teorien skal man ikke en gang legge merke til at noen er en mann eller en kvinne.

Det er det som i virkeligheten er ekstrem-feminisme. Da har man også gått så langt så at man ikke lenger bryr seg om hvor mange menn eller kvinner som arbeider på en viss arbeidsplass eller har en viss type stilling(er). Da er vi også hinsides det å skape like muligheter for alle.

Det eneste som skaper like muligheter er sosialisme. Følgelig er det de fleste feminister kjemper for sosialisme, noe som gjør feminisme som sådan overflødig. Den er en del av sosialismen.

Feminismens dilemma er altså at den i seg selv ikke kan utrette eller oppnå noe. Det er det kun sosialismen som kan.

Anonym poster: 7375cda624c4507112752679546bca5e

[AnonymBruker]

Man skal se på kvinner og menn som like kompetente. Det finnes sikkert dem som mener at man skal se kjønnene som like på alle måter, men det blir for ekstremt. Det finnes i alle fall klare ytre, biologiske forskjeller mellom menn og kvinner. Å diskriminere på grunn av kjønn blir da som å diskriminere med hensyn til en persons høyde, hudfarge, osv. En noenlunde oppegående feminist vil ikke si at menn og kvinner skal ses likt på alle måter, det er vel så å si umulig, men at de skal ses på som like kompetente, likeverdige, ha samme muligheter og rettigheter, og så videre. Paradokset du snakker om oppstår kun i ekstreme tilfeller.

Anonym poster: 47b4c122b997e22ff9b3fad5c6549cac

[AnonymBruker]

Man skal se på kvinner og menn som like kompetente.

Det er jo nettopp det som sosialismen handler om! At alle mennesker er like.

Selvfølgelig er det ekstremt når man tar det så langt at ingen skal legge merke til kjønn på de rundt seg. Det er jo det jeg sier, når man tar feminismen til det helt ekstreme så er det nettopp det som skjer.

Det å kjempe for likestilling når man ikke bryr seg om hvilket kjønn som er mest representert er meningsløst. Altså bryr man seg om kjønn. Da er man ikke lenger feminist men en kjønnsfascist, for da setter man ett kjønn foran et annet.

Sosialismen, derimot, sier at alle er like. Altså er det sosialisme man kjemper for når man kjemper for likestilling, ikke feminisme.

Anonym poster: 7375cda624c4507112752679546bca5e