Utro mot kjæresten, dårlig samvttighet for begge to.

[AnonymBruker]

Ja... I sommer engang var jeg altså utro mot typen min.. Med en som var 7 år eldre enn meg. Selv er jeg 17. Typen er 19. Det var jo veldig spennende og gøy der og da. Jeg ble blendet av den strålende personligheten hans og alt det søte han sa. Ting som typen min ikke sier. Joda.. så det endte opp med at jeg ble med han hjem etter å ha avtalt det i omtrent to uker i forkant. Det var jo koselig å kysse og fnise med denne mannen. Gang på gang sa han at han var så betatt av meg og at han var litt forelsket i meg o.l. Vi prøvde å ha sex eller noei halvannen time før vi ga oss og gikk i stuen for å fortsette å drikke. Han ble fullere og mer barnslig for hvert sekund. Til slutt lå han bare i fanget mitt og lo.. Jeg sov over hos denne fulle karen, og dagen etterpå når klokken var nærmere 10 prøvde jeg å vekke han. Sikkert 8-10 ganger. Han sov som en stein, så jeg tok tingene mine og gikk og gikk og gikk. Tok tid å finne veien.. mens jeg gikk nedover var alt helt tåkete. Jeg tenkte ikke. Stressrøykte som en gal mens jeg prøvde å finne veien. Følte meg som verdens største hore rett og slett.

I etterkant var jeg vel tidenes største bitch mot han hjemme. Ble sur for ingenting, ville ikke kysse med han eller noe.

Etter noen uker med døds dårlig samvittighet tilstod jeg utroskapen til typen. Han var helt rolig og så egentlig ikke sjokkert ut. Han sa han tilga meg for han ville ikke miste meg. Uten at jeg ba om det. Jeg håpte han skulle dumpe meg, men neida det ville han ikke.

Noen uker senere dumpet jeg han, sa at jeg hadde alt for dårlig samvittighet pga det som hadde skjedd i og med at det var planlagt og at jeg følte vi ikke passet så bra sammen. Han ble kunst. Jeg besøkte han for å sjekke hvordan det gikk og han dro meg intill seg og gråt i en halvtime.. Et par uker etter bruddet ble vi sammen igjen for igjen hadde jeg dårlig samvittighet. GUD jeg er ikke god..

Jeg angrer. Jeg angrer på at jeg var utro, jeg angrer på at jeg bar så slem med han jeg var utro med, jeg angrer på at jeg sa det til typen og jeg anger på at jeg gikk tilbake til han. Jeg skulle bare slått opp, men jeg klarer ikke. HVer gang jeg prøver så begynner øyene hans å renne og han holder meg fast i en lang klem og hvisker "vær så snill! Ikke gjør det slutt med meg igjen.. Jeg er helt fortapt uten deg" Han ødelegger meg og jeg ødelegger han.

Jeg ønsker han noe bedre, ikke noe en kjerring som meg selv. Han sier han ikke vil ha noen andre, men når tiden går så kommer forelskelsen til å gå over og han kommer til å skjønne hvilken bitch jeg har vært. For det har jeg. Nekter ikke for det i det heletatt.

Jeg vet jeg burde bedd på mine knær om å få tilgivelse og at han ikke skal forlate meg, men det gjør jeg ikke. Det egner seg ikke. Jeg er fryktelig glad i han, men jeg unner han det beste og det er ikke meg. Jeg ønsker ikke et forhold med noen, men det tror han ikke på.

Jeg vet jeg "bare" er en unge, men jeg er gammel nok til å vite bedre..

Noen som vil komme med innspill ? Og drit i å kalle meg en hore o.l for ja jeg vet at jeg er det og nei jeg kommer aldri til å gjøre noe slikt igjen,.

Anonym poster: 3febbf2cbebdd5c228e6ed274b997047

[Støvkornet]

Uff, du er i en vanskelig situasjon skjønner jeg.

Jeg vil ikke fokusere på utroskapen, men heller forholdet. Trur du virkelig at du kommer til å være sammen med han resten av livet når du bare er sammen med han pga samvittigheten?

Du bør egentlig bare fortelle han det slik du forteller det til oss her, selvom det er nervepirrende vanskelig. Det skjedde ca samme med meg en gang, og for at han virkelig skulle skjønne det sa jeg "Ikke bare holder jeg deg igjen, men du holder også meg igjen. Vi holder hverandre tilbake fra å finne oss noen andre, noen bedre. Vi kommer oss ingen vei lenger. Bare gi slipp på meg, vær så snill. Jeg har det ikke noe godt med meg selv, jeg må ordne opp i mitt egent rot" .. Etter den samtalen gikk vi ENDELIG hver vår vei, jeg fikk noen "savner deg"-mld av han noen uker, men gav bare en vennelig respons "Uff, håper det går over snart", slik at han skjønte at det ikke er mer kjærlighet i luften. Den dag idag (3 år etter) har vi begge funnet noen andre

Prat med han, og beskriv følesene dine. Han vil forhåpentligvis skjønne at han må gi slipp

[darth Vader]

Hehe, jentesinnet er så utrolig forutsigbart. Det at han tryglet deg om å bli, etter at du var utro, fikk deg til å miste omtrent all respekt for han. Du ser ikke lengre på han som en seksuell, tiltrekkende mann. Han er en tryglende, patetisk tøffel.

Det beste du kan gjøre, for begge (!), er å avslutte forholdet én gang for alle. Han vil på sikt bli en langt bedre fyr, med litt mer selvrespekt. Alle menn trenger litt hjertesorg.

[AnonymBruker]

Den var drøy! Det er ikke slik jeg ser på han! Har jeg mistet respekten for noen så er det meg selv...

Men ja, jeg er ellers enig i hva du sier.

Anonym poster: 3febbf2cbebdd5c228e6ed274b997047