AnonymBruker Skrevet 11. oktober 2012 #1 Skrevet 11. oktober 2012 http://www.klikk.no/helse/dinkropp/samliv/article410984.ece http://www.sfm.no/Serier/Psykopatiserie/Index_Psykopatiserie.htm Jeg har lest at kortversjonen av hvordan man skal forholde seg til psykopater er: FLYKT FOR LIVET!!!! men inntil man gjør det: hva gjør man da?? Anonym poster: 00deb56529d592f709bfb9facf9021b8
AnonymBruker Skrevet 11. oktober 2012 #3 Skrevet 11. oktober 2012 jeg lurer også på: hvordan forholder man seg til psykopater man ikke har i nær familie eller vennekrets?? Anonym poster: b47174816e2e7b214483b28c5909c2c5
Aldrisur Skrevet 11. oktober 2012 #4 Skrevet 11. oktober 2012 jeg lurer også på: hvordan forholder man seg til psykopater man ikke har i nær familie eller vennekrets?? Anonym poster: b47174816e2e7b214483b28c5909c2c5 Jeg vil vel tro at man bør følge den samme regelen. Selv har jeg hatt en sjef som hadde psykopatiske trekk (eller med andre ord - var en psykopat ). Det tok lang tid før jeg skjønte tegningen, men når det gikk opp for meg forsto jeg at det kun var en ting å jobbe mot, nemlig å finne meg en annen jobb. DET er jeg kjempeglad for i dag. 1
Silfen Skrevet 11. oktober 2012 #5 Skrevet 11. oktober 2012 Først må man vel vedkjenne seg at den man er med er en psykopat. Deretter flykter man. Jeg tror ingen gjør noenting som helst før de en dag slutter å tro på de dumme unnskyldningene de kommer med overfor denne personen. 1
AnonymBruker Skrevet 11. oktober 2012 #6 Skrevet 11. oktober 2012 Jeg vil vel tro at man bør følge den samme regelen. Selv har jeg hatt en sjef som hadde psykopatiske trekk (eller med andre ord - var en psykopat ). Det tok lang tid før jeg skjønte tegningen, men når det gikk opp for meg forsto jeg at det kun var en ting å jobbe mot, nemlig å finne meg en annen jobb. DET er jeg kjempeglad for i dag. Hva var det (han) som gjorde at du skjønte at han var psykopat, om jeg kan spørre? Anonym poster: f44999b4bc1c12a213fb12fb0380a8d9
Aldrisur Skrevet 11. oktober 2012 #7 Skrevet 11. oktober 2012 For det første hadde han ingen empati for andre menneskers følelser. Trenerte folks arbeidsoppgaver for å ha noe å "kunne ta dem på". Spilte folk opp mot hverandre, for så å høste applaus når han klarte å rydde opp i spliden (som han selv hadde skapt i skjul). Jeg kunne helt sikkert ramse opp femti andre ting han gjorde som til slutt avslørte psykopaten i ham. Det som skremmer meg mest er at det tok meg en del år å forstå hva som egentlig skjedde, altså hva han holdt på med og hvorfor ting ble som de ble. Har du en psykopat i din nærhet nå? Når jeg fikk mistanke til at sjefen min hadde denne "diagnosen", kjøpte jeg en bok som heter "Psykopaten?". Leste denne, og da falt alle brikkene på plass.
BunnyBlue Skrevet 12. oktober 2012 #8 Skrevet 12. oktober 2012 Jeg må bare påpeke testresultatene. Det var to alternativer, enten er du innenfor kriteriene til diagnosen, eller så er du et tvilstilfelle. Det fremsto litt vel svart.. Selv har jeg aldri kjent noen som passer inn i beskrivelsen, så jeg har liksom ikke inntrykk av at det er så vanlig. Har noen av dere over her et annet inntrykk?
PrimoFanten Skrevet 12. oktober 2012 #9 Skrevet 12. oktober 2012 Har vokst opp med en far som er psykopat på alle måter utenom det å være voldelig. Psykopater snakker aldri sant og alt de gjør er til egen vinning. De er begrensa på en slik måte at de ikke ser noen feil i dem selv på noe som helst vis. De handler ikke på bakgrunn av følelser, men av å se hva oppførsel andre har blitt akseptert for i lignende situasjoner. De er genuint på samme utviklingsnivå som en svært kreativ 6åring. Resultatet av å vokse opp under slike personer er jo at man tilegner seg noen sære egenskaper. Man blir mer avhengig av å se handling bak ord enn bare ord som ord når man forholder seg til folk. Spessielt da mot det å bygge tillit. Psykopater finnes ofte i sjefs stillinger ja...men det er særdeles lett å avsløre dem hvis man vet hvordan. Tragisk nok så sitter de allikevel i en svært beskytta posisjon. Det krever at en setter psykopaten opp i posisjoner som får han til å avsløre seg i feil situasjoner...alle feil og tabber som egentlig er på sjefens regning vil de under psykopat sjefen altids måtte ta regningen/skylda for. Har man dem i familien så er det å holde seg unna. Spiller ingen rolle om det er mor eller far desverre. Er det sjefen på arbeidsplassen så må han enten avsløres for de rette folka eller så finn deg en ny jobb. Du vil ikke at noen skal ringe denne sjefen for å høre hva han synes om deg ...
Gjest Gjest Skrevet 12. oktober 2012 #10 Skrevet 12. oktober 2012 oj..leste om nassirasisme (skrives det slik ?) og kjente igjen mannen min... falt mange brikker ned nå.. Men - med to barn ..hva gjør man.. Detv stod at de aldri ville forstå selv at de hadde dette og da ikke kunne behandles..
Gjest Yellow Taxi Skrevet 12. oktober 2012 #11 Skrevet 12. oktober 2012 De fleste "klassiske psykopater" roer seg når de nærmer seg 40-åra. Så at det aldri blir bedre er direkte feil.
Capricorn Skrevet 12. oktober 2012 #12 Skrevet 12. oktober 2012 Flykte ja. Lett å si. Hva når det er svært nær familie dette gjelder? Egne barn, foreldre, ektefelle, søsken? Da kan man ikke bare reise, men man må forholde seg til det mennesket så godt man kan. 1
RoH Skrevet 12. oktober 2012 #13 Skrevet 12. oktober 2012 Nå er ikke terskelen for høy før en slenger inn psykopat stempelet her inne. I den virkelige verden er det relativt få som kvalifiserer til diagnosen. At mennesker har psykopatiske trekk gjør dem ikke til psykopater. Forutsetningen får å innta å stå i en lederrolle medfører nødvendigvis visse egenskaper.
AnonymBruker Skrevet 12. oktober 2012 #14 Skrevet 12. oktober 2012 Psykopat, av gresk Psychos, "sjel" Pathos, "sykelig" Dette betyr bare at noen er "syk i sjelen", noe som kan betyr så mangt. Alt fra schizofren og ser mennesker/dyr/insekter eller annet rundt seg som ikke er der, til den mer nevrotiske bipolar depressive som veksler mellom overlykkelig til hinsides "alt er fælt og jeg vil bare dø". Sosiopat er en bedre betegnelse. Sosio, det sosiale Pathos, sykelig Noe som altså betyr at vedkommende er syk når det gjelder den sosiale biten. Vedkommende har ikke mulighet for å sette seg inn i eller forstå andre. Sosiopater er like forskjellige fra hverandre som folk ellers er. Det eneste en sosiopat har til felles med en annen sosiopat er at ingen av de har evnen eller egenskapen til å føle kjærlighet. I deres verden eksisterer ikke kjærligheten. Tenk deg selv hvordan det ville være i en verden der ingen kjærlighet finnes og mennesker bare lyver, manipulerer og gjør det de kan for å få sin vilje. Vel, slik oppfatter sosiopaten verden. Som nevnt i denne tråden så ser de på seg selv som feilfrie. Med andre ord, det å få slike personer til å oppsøke hjelp er ikke mulig. En sosiopat blir heller aldri deprimert. Det finnes de som later som ja, til og med de som går så langt med teatralskheten sin at de begår selvmord. Men de er like fullt ikke deprimerte. Hvorfor kan ikke en sosiopat bli deprimert? Ganske enkelt fordi en sosiopat alltid mener at ting som går galt er andres feil. De ser ikke noen feil i seg selv. Som sagt, der er de som begår selvmord likevel. Det handler gjerne om at, "haha, jeg vil ta igjen og at de skal ha dårlig samvittighet for resten av livet, derfor tar jeg mitt liv midt i stuen og skriver at alt er den og den sin feil så får de leve med den dårlige samvittigheten resten av sitt liv". Anonym poster: e3eee130ea87b0be0617c14297b6c6da 2
QueenOfTheSidewalk Skrevet 12. oktober 2012 #15 Skrevet 12. oktober 2012 Jeg har ei "venninne" som oppfører seg sånn, men så testet jeg meg selv og hvordan jeg er mot henne. Er totalt blottet for empati ovenfor henne, så da er jeg en mulig psykopat ifølge klikk. Eller jeg regnes som tviltilfelle. Herregud :gjeiper: 2 poeng og jeg skal stemples
Gjest maika Skrevet 12. oktober 2012 #16 Skrevet 12. oktober 2012 De fleste "klassiske psykopater" roer seg når de nærmer seg 40-åra. Så at det aldri blir bedre er direkte feil. Har du en kilde å vise til? Har lest masse om psykopater og har ennå ikke sett en eneste setning som støtter denne påstanden.
Gjest Gjest Skrevet 12. oktober 2012 #17 Skrevet 12. oktober 2012 De fleste "klassiske psykopater" roer seg når de nærmer seg 40-åra. Så at det aldri blir bedre er direkte feil. Dette lurer jeg også på om du har kilde til. Min far har de siste tyve årene (altså fra han var 40) utviklet seg i en svært negativ retning. Det var tydelig at han ikke var god før dette også, og han hadde mange av trekkene, men pr. i dag har han langt flere og de han har er svært fremtredende også. De få menneskelige trekkene han hadde blir færre og færre. Det jeg har lest sier også at man aldri blir "frisk" av dette. Det finnes jo mange teorier rundt dette, men en av dem er at det skyldes en hjernefeil (tilknyttet amygdala, om jeg ikke husker helt feil). Denne feilen kan ikke rettes opp av alder.
AnonymBruker Skrevet 12. oktober 2012 #18 Skrevet 12. oktober 2012 For det første hadde han ingen empati for andre menneskers følelser. Trenerte folks arbeidsoppgaver for å ha noe å "kunne ta dem på". Spilte folk opp mot hverandre, for så å høste applaus når han klarte å rydde opp i spliden (som han selv hadde skapt i skjul). Jeg kunne helt sikkert ramse opp femti andre ting han gjorde som til slutt avslørte psykopaten i ham. Det som skremmer meg mest er at det tok meg en del år å forstå hva som egentlig skjedde, altså hva han holdt på med og hvorfor ting ble som de ble. Har du en psykopat i din nærhet nå? Når jeg fikk mistanke til at sjefen min hadde denne "diagnosen", kjøpte jeg en bok som heter "Psykopaten?". Leste denne, og da falt alle brikkene på plass. Jeg har en sjef, men han er ikke psykopat, men han har noen trekk som gjør meg ganske ukomfortabel. Bl.a har han prøvd å så splid mellom to ansatte, han prøver å presse ut en tredje ansatt ut (ved å innta en slags omsorgsrolle overfor vedkommende ved å si at han er bekymret for vedkommende, og at det er for tøft for vedk, og sånne ting og så har han forandret turnus til vedk - og ikke til de bedre, men det verre), og han favoriserer et par ansatte (jeg er i den favoriseringsgruppen) og vi får fortrinn på flere ting. Jeg bare kjenner meg ganske lite komfortabel selv om jeg ikke er utsatt, men jeg er ikke blind, jeg ser hva han driver med. Og det som gjør at jeg kan utelukke at han er en psykopat er på grunn av måten han reagerer på når han ikke får viljen sin. Da eksploderer han fullstendig. Døra har gått hardt igjen bl.a. For jeg tror ikke psykopater er styrt av følelser. Anonym poster: f44999b4bc1c12a213fb12fb0380a8d9
AnonymBruker Skrevet 12. oktober 2012 #19 Skrevet 12. oktober 2012 Mamma fortalte pappa at jeg var stygg mot henne når han var på jobb for at han skulle slå meg. I voksen alder la mamma ut rykte om at søsteren min var kleptoman. Da foreldrene mine ble pensjonister klarte mamma å få pappa sendt på hjem, hun tappet felleskontoen og jobbet aktivt for at han ikke skulle få besøk. Anonym poster: 568574b8e0469c287dd2d8570f5f6755
Gjest Yellow Taxi Skrevet 12. oktober 2012 #20 Skrevet 12. oktober 2012 Dette lurer jeg også på om du har kilde til. Min far har de siste tyve årene (altså fra han var 40) utviklet seg i en svært negativ retning. Det var tydelig at han ikke var god før dette også, og han hadde mange av trekkene, men pr. i dag har han langt flere og de han har er svært fremtredende også. De få menneskelige trekkene han hadde blir færre og færre. Det jeg har lest sier også at man aldri blir "frisk" av dette. Det finnes jo mange teorier rundt dette, men en av dem er at det skyldes en hjernefeil (tilknyttet amygdala, om jeg ikke husker helt feil). Denne feilen kan ikke rettes opp av alder. Det handler ikke om at fysiologien deres endrer seg, men at i løpet av den tiden har de aller fleste klassiske psykopater erfart gang på gang at deres handlinger ikke lønner seg. Hollywood bilde av en psykopat som en velykket foretningsmann stemmer stort sett ikke. De fleste av disse folka har gått inn og ut av fengsel hele livet, og selv om de ikke egentlig starter og bry seg om andre så erfarer de til slutt at det ikke lønner seg for dem selv å fortsette og oppføre seg slik. De orker rett og slett ikke mer alt det negative det fører meg seg. Så dette er altså ikke noe som skjer med hvert eneste individ, men noe man ser klart i forskningen at skjer med de aller fleste. Dette er ikke en kontroversiell påstand i fagmiljøet, men jeg har ingen kilder på nettet. Personality psychology av Larsen og Buss, men det hjelper vel ikke stort.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå