Noen gang blitt forelsket i en "Person" og ikke utseendet ?

[AnonymBruker]

Å bli forelsket i en person skjer normalt sett først når man blir betatt av en person som igjen starter med det ytre. At man først blir tiltrukket av utseendet rett og slett.

Men er det noen jenter her inne som har blitt romantisk glad i en person som du i starten ikke en gang vurderte som en potensiell kjæreste utseendemessig ?

Du ble plutselig tiltrukket av noe annet ved denne personen. Personligheten altså og hva denne personen har hjulpet deg med i livet. Noe denne person har gjort for deg , alltid vært der for deg og støttet deg etc...

Er veldig interessert i å høre om dette har skjedd med pene jenter som kan få nesten hvem de vil, pga da vet vi at de kunne fått en som så bedre ut utseendemessig men som valgte å bli sammen med personligheten til vedkommende ?

Hvis du har erfart dette før, hvor lang tid tok det før du ble forelsket i denne personen som du normalt sett ikke ville blitt sammen med basert på utseendet ?

Hva er deres inntrykk i dagens samfunn i Norge, blir vi glad i hverandre på et dypere nivå enn utseendet eller handler alt om utseendet ?

Noen historier å dele om dette emnet ? Har dere noen gang blitt overrasket av et kjærestepar ?

Anonym poster: 31207997d68c0ff375079e6bf1d5707b

[MilleLille]

Jeg kan nok på generell basis kategoriseres som en jente som kan få "hvem hun vil". Jeg har aldri fått romantiske følelser for en person jeg ikke finner attraktiv som jeg ikke har kjent fra tidligere, men jeg har blitt betatt av gutter jeg allerede kjenner. Det er klart, jeg har måttet finne dem litt attraktive, men jeg har fått følelser for gutter som har topp personlighet, men som ser helt gjennomsnittlige ut. Dette fordi de er spesielt intelligente, morsomme og sjarmerende.

Utseende har uten tvil mye å si i samfunnet vi lever i, men stort sett er det personligheten som til syvende og sist gjelder. Jeg kjenner ingen som er sammen med noen utelukkende på grunn av utseende.

[Gjest Chloè]

Ja Jeg syns ikke han var fin da jeg møtte han,men han ga seg ikke å vi ble venner. Jeg ble bedre kjent med han å så at han var en fantastisk fyr, å ble betatt. Selv om det ikke ble noe mellom oss så syns jeg den dag idag når jeg ser han,eller ser bilder av han , at han er utrolig kjekk

[Gjest Gjest]

Asså som regel så er det jo "hele pakka" man vil ha, og hvis man skal ha sex etc så ihvertfall i vår kultur med mindre pragmatiske ekteskap hvor økonomisk trygghet etc er det viktigste, så er det jo sånn at man skal tenne på den andre personene også fordi at forholdet skal faktisk fullbyrdes fysisk. Så mange vil nok heller se på personen som en venn heller en kjæreste hvis man kun skal gå etter personligheten. Men at det finnes par som har masse hakk mellom seg på attraktivitetsskalaen er jo fakta, hvis man bare ser seg litt rundt, men det er jo noe de har funnet veldig attraktivt ved hverandre da...... lykke til!

[Gjest Gjest]

ja forresten jeg er ikke en som kan absolutt velge og vrake da så jeg svarte generlt bare, men jeg har vært sammen med vanlig, veldig pene og litt rare, men da er det liksom bare at det er noe "søtt" og uforklarlig med de og det blir tiltrekning eller at de er mere intelligente etc, so jo personligheten teller mye

[Gjest Gjest]

beyonce og jay z?? pleier alle å si selvom jeg syns han er sjekk, men hun er liksom penEST

[AnonymBruker]

Jepp.

Ble kjent med en via nettet. Snakka lenge med hverandre uten å se bilde, og vi hadde en fantastisk kjemi. TIl slutt fikk jeg se bilde, og han var ikke et stort glansbilde, men jeg liker han forsatt.

Snakker daglig på telefon, og har planer om å møtes snart. Han virker helt fantastisk. Så utrolig snill.

Anonym poster: 81520535c0384faa26630df9fcd3d63d

[Alvina]

Jeg kan nok på generell basis kategoriseres som en jente som kan få "hvem hun vil". Jeg har aldri fått romantiske følelser for en person jeg ikke finner attraktiv som jeg ikke har kjent fra tidligere, men jeg har blitt betatt av gutter jeg allerede kjenner. Det er klart, jeg har måttet finne dem litt attraktive, men jeg har fått følelser for gutter som har topp personlighet, men som ser helt gjennomsnittlige ut. Dette fordi de er spesielt intelligente, morsomme og sjarmerende.

Utseende har uten tvil mye å si i samfunnet vi lever i, men stort sett er det personligheten som til syvende og sist gjelder. Jeg kjenner ingen som er sammen med noen utelukkende på grunn av utseende.

Enig. Den eneste gangen jeg har vært forelsket (avstandsforelsket) var når jeg var 14 år. Men når vi etter ett års tid pratet sammen likte jeg han ikke og det gikk et lys opp for meg, å kaste bort energi på en som kun var billedskjønn...men som oppførte og betedde seg som en idiot...

Personlighet er det mest viktige. Ikke verken høyde, magevolum eller muskelmasse eller lengden på penis. Blir alltid kjent og har møttes noen ganger før jeg kan falle for en mann, og jeg kjenner mange pene menn som "alle ville falt for", og selv om de er greie og snille og også en man kan ha en dialog med, får jeg ingen romantiske eller seksuelle følelser.

[MissStiles]

Ja. Det var sånn når jeg møtte kjæresten min for første gang. Likte humoren og personligheten hans. Utseendemessig tenkte jeg at vi aldri kom til å bli sammen. Men jo mer vi møtes og ble kjent, jo fortere forsvant de tankene. Og jeg ble forelsket i alt ved han.

[Leonora8]

Ja var sånn med meg og eksen. Vi har vært venner i lengere tid og i samme vennegjeng. Jeg var aldri noe tiltrukket av utseendemessig. Han er veldig flørtete og morsom av person så da fikk jeg følelser for han etter en stund.

[Nusseli]

Jeg har ved to tilfeller blitt i seriøse forhold med gutter/menn som jeg ved første tanke tenkte "aldrig i livet". Men så har de sjarmert meg og oppvaktet meg og overrasket meg noe enormt!

Begge var typiske nerder, til talmåten og væremåten vilket genspegledes på deres utseende. Ikke sikkert at alle hadde synts det, men jeg gjorde det! Og mine venninner syntes det!

Den ene av dem to er en mann som forundrade meg, jeg elsket honom og kunne ikke tenke meg en dag uten honom. At han leste kjemifag og var en skikkelig "geek" i skolen plus at han hadde motorsykel og elsket frilufslivet gjorde honom til "Superman". Hadde jeg vetat det da jeg først ble flau av å tenke den tanken så hadde jeg nok flydd min vei.. Hehe Det tok han nesten et år før å gjøre meg forelsket og vi begynnte med å vare beste venner først

Jeg liker litt "tullete" "geeker" Utseende betyr ikke en noe som helst! Hvordan kan noe så overfladiskt som et pent ansikt betyde noe når man skal leve livet ut? Det der ansiktet og kroppen kommer til å forandre seg uansett. Det er verdiene personen bærer med seg som betyder noe og at han kan få meg til å le og bli glad :-)

Og ja, jeg fikk spørsmåltegn på begge mine val om dem men det brydde jeg meg ikke om. Kærlighet kan ingen råde over.

[Magnifique]

Hei.

Det har skjedd meg meg hver eneste gang jeg har vært forelsket! Jeg ser ikke på personen som en potensiell kjæreste utseendemessig, men så blir jeg jammen meg forelsket likevel.

[AnonymBruker]

Er selv en type jente som ikke har hatt noe problem med å tiltrekke meg såkalte "glansbilder" av menn.

Over til spørsmålet ditt TS. Ja det har skjedd... Absolutt ikke min type i forhold til utsende, men for en match personlighetsmessig! Trodde ikke det var mulig å finne noen som forsto meg så godt og klarte å leste meg som en åpen bok.

Veldig like på alle de viktige områdene (ønsker i livet, hvordan man ønsker å bo, forventninger til forhold, hva man er villig til, osv.). Vi er generelt veldig like, med noen unntak som ikke bryr hverken meg eller han noe, siden det er sånne ting som ikke er viktig (hobbyer, enkelte interesser, osv).

Vi fikk kontakt for 5 år siden, via et møtested og jeg falt pladask for fyren.. Kort fortalt: jeg fikk panikk over hvor bra han var i virkeligheten også, og etter noen dater så feiga jeg ut og stakk.

Her kommer vel denne biten av samfunnets fokus på det som ser perfekt ut inn også. Var yngre og følte mer på dette med å passe inn og se perfekt og vellykket ut. Så hvordan han så ut og hvordan reaksjoner jeg ville få ved å bli sammen med han spillte nok en liten rolle det også.

Men klarte aldri å glemme han, har hatt han i tankene mine jevnlig de årene som har gått..

Nå, 5 år etter... jeg gir så totalt f... i hva samfunnet sier og hva slags reaksjoner jeg får. Han er seriøst den beste mannen jeg noensinne har møtt. Og guuud, hvor kjekk han er!

Vi fant tilbake til hverandre for et halvt år siden og er i dag i et forhold.

Tror slike ting kommer med alderen, når man innser at alt er ikke gull som glitrer. Av og til kan noe som ser ut til å være en gråstein være en diamant.

Anonym poster: a79352b6dd283a09a88244ae9f44abb7

[AnonymBruker]

Jeg har fått høre at jeg er svært attraktiv av folk (selv om jeg synes jeg ser normal ut selv), men har blitt forelsket i en som ikke er superkjekk fordi han var en fantastisk person. Men når jeg ble forelsket i han, så ble han på en måte kjekk.

Anonym poster: 4b107e93e1f5b0b5e98b9fa31d30d328

[AnonymBruker]

Å bli forelsket i en person skjer normalt sett først når man blir betatt av en person som igjen starter med det ytre. At man først blir tiltrukket av utseendet rett og slett.

Men er det noen jenter her inne som har blitt romantisk glad i en person som du i starten ikke en gang vurderte som en potensiell kjæreste utseendemessig ?

Anonym poster: 31207997d68c0ff375079e6bf1d5707b

Nå er jeg tilnærmet ansiktsblind, så utseendet har ingenting å si for meg, hverken når det kommer til partner eller venner.

Anonym poster: 4472ce29d335ad25832cd9f094416885

[AnonymBruker]

Veldig koselig å lese at personlighet betyr noe også, og at man kan bli elsket som person og ikke bare for det ytre. Tenk hvis verden var sånn da for alle.

Er det noen andre som har opplevd å bli "jaktet" på lenge av en mann(på en fin og respektable måte) som ved første øyenkast man ikke finner romantisk tiltrekkende men så ble man plutselig betatt av denne mannen over tid ?

Hvis ja, hvordan ble dere "jaktet" på ? Selv om dere i begynnelsen gav hint om at dere ikke var interessert i noe annet enn vennskap. Hvordan gav han ikke opp og var respektabel på samme måte ?

Hva nøyaktig var det han gjorde og sa som fikk dere til å bli betatt tilslutt ?

Går det ann å bli glad i omtenksomhet,gavmildhet,støtte gitt av en som man ikke egentlig finner romantisk tiltrekkende ?

Har du opplevd å bli forelsket i en person som gav ubetinget kjærlighet til deg selv om du gjorde det klart at dere bare kunne være venner ?

Kan man vinne en person sitt hjertet ved å være en veldig god venn ? Erfaringer ?

Anonym poster: 46c73d892c968d2c5d73c7fdf75945d4

[AnonymBruker]

Er selv en type jente som ikke har hatt noe problem med å tiltrekke meg såkalte "glansbilder" av menn.

Over til spørsmålet ditt TS. Ja det har skjedd... Absolutt ikke min type i forhold til utsende, men for en match personlighetsmessig! Trodde ikke det var mulig å finne noen som forsto meg så godt og klarte å leste meg som en åpen bok.

Veldig like på alle de viktige områdene (ønsker i livet, hvordan man ønsker å bo, forventninger til forhold, hva man er villig til, osv.). Vi er generelt veldig like, med noen unntak som ikke bryr hverken meg eller han noe, siden det er sånne ting som ikke er viktig (hobbyer, enkelte interesser, osv).

Vi fikk kontakt for 5 år siden, via et møtested og jeg falt pladask for fyren.. Kort fortalt: jeg fikk panikk over hvor bra han var i virkeligheten også, og etter noen dater så feiga jeg ut og stakk.

Her kommer vel denne biten av samfunnets fokus på det som ser perfekt ut inn også. Var yngre og følte mer på dette med å passe inn og se perfekt og vellykket ut. Så hvordan han så ut og hvordan reaksjoner jeg ville få ved å bli sammen med han spillte nok en liten rolle det også.

Men klarte aldri å glemme han, har hatt han i tankene mine jevnlig de årene som har gått..

Nå, 5 år etter... jeg gir så totalt f... i hva samfunnet sier og hva slags reaksjoner jeg får. Han er seriøst den beste mannen jeg noensinne har møtt. Og guuud, hvor kjekk han er!

Vi fant tilbake til hverandre for et halvt år siden og er i dag i et forhold.

Tror slike ting kommer med alderen, når man innser at alt er ikke gull som glitrer. Av og til kan noe som ser ut til å være en gråstein være en diamant.

Anonym poster: a79352b6dd283a09a88244ae9f44abb7

Wow for et fint innlegg !!!

Du sier du falt pladask for fyren, betyr dette at kanskje utseendet hadde noe å si da egentlig ? Hva mener du med å falle pladask for fyren hvis han ikke var tiltrekkende utseendemessig ? Du falt med en gang for personligheten ?

Anonym poster: 46c73d892c968d2c5d73c7fdf75945d4

[melly666]

Ja, alltid. Men tror ikke jeg kan kvalifiseres som pen jente

[Gjest Gjest]

Jeg blir bare forelsket i personen.

[Gjest alille]

Ja. Jeg har faktisk aldri vært sammen med en jeg har først har blitt betatt av pga utseendet.

Både kjæresten min og tidligere "flammer" er gutter jeg har falt for pga personlighet. Og det har tatt tid å falle for dem, nettopp fordi jeg ikke har funnet utseendet så attraktivt (men jeg har ikke syntes at de har vært stygge altså!).

Kjæresten min for eksempel er den rake motsetningen av den type fyr jeg pleier å falle for, både i utseende og i personlighet. Men etter at jeg falt for han syns jeg jo at han var nydelig, jeg hadde bare ikke sett det før.

Nå er ikke jeg en "pen jente" da, jeg har et helt vanlig utseende, så kanskje min erfaring ikke teller i denne tråden...?