AnonymBruker Skrevet 11. oktober 2012 #1 Skrevet 11. oktober 2012 Datteren min på 3 år vil absolutt ikke sove om natten, og hun kommer hele tiden ut i stua. Vi har prøvd alle mulige midler, men i går fant jeg ut at jeg bare måtte være streng. Når hun skulle legge seg, begynte hun som vanlig med at hun ville inn i stua, ville sove på vår seng osv. Jeg forklarte henne at det nå var natta, og at hun ikke kom til å få komme ut igjen av senga. Hun ble illsint, og gikk ut av senga. Jeg løftet henne bare rolig opp igjen i senga. Sa at når hun var klar til å roe seg kunne vi fortelle eventyr som vi pleier. Hun var helt krakilsk, klatret ut av senga, kastet puter og bamser på meg og skreik. Jeg ble stående i rommet uten å si et ord, og så i veggen slik at hun ikke fikk noe oppmerksomhet. Løftet henne rolig opp i senga hver gang hun gikk utav. Etter en halvtime roet hun seg, og sa at hun skulle sove i senga si. Vi fortalte eventyr, og hun sovnet like etter (Til vanlig pleier det å ta opp mot 2 timer å få henne til å sovne!) Det endte jo som jeg ville, med at hun sovnet i sin egen seng og sluttet å protestere, men jeg føler meg slem allikevel, siden jeg ikke ga henne noe oppmerksomhet og tvingte henne til å bli i senga si... Jeg er 100% sikker på at hun ikke hadde vondt noen steder eller noe, hun var bare sint fordi hun måtte legge seg. Var det rett av meg å gjøre det sånn eller var jeg for streng? Er det Anonym poster: 0f58f217d6143d5b60a583145147c6d4
charactouy Skrevet 11. oktober 2012 #2 Skrevet 11. oktober 2012 Jeg synes du løste det på en grei måte. Du ga beskjed på forhånd, var konsekvent og var tilstede. Etter min erfaring som en med heftig temperament og voldsomme raserianfall som barn, er det å ignorere raseriet og belønne roen noe som absolutt fungerer 7
AnonymBruker Skrevet 11. oktober 2012 #4 Skrevet 11. oktober 2012 Selvsagt var du ikke for streng? Hva er den trenden med at foreldre ikke tør å være..foreldre? Barn skal ikke taes i med silkehansker, de skal bli lært av foreldre(voksne?) at dere bestemmer, og hører de ikke etter får det konsekvenser. Kort fortalt. Sukk! Anonym poster: 10051111a0f5319196726993796f2cb7 12
Harlekin Skrevet 11. oktober 2012 #5 Skrevet 11. oktober 2012 Nei, dette synes jeg var bra håndtert av deg. Hun er 3 år og tåler dette fint. Jeg synes du var helt grei mot henne, og enda viktigere, metoden din fikk resultater uten at hun sovnet full av stresshormoner og tårer ... Veldig bra! Det er viktig med nok søvn, både for barnet og dere foreldre. 1
LuthienTinuviel Skrevet 11. oktober 2012 #6 Skrevet 11. oktober 2012 (endret) Jeg syns dette er ut som skoleeksempelet på god håndtering jeg. Det jeg lurer på er hvordan dere har kommet dit at hun ikke vil sove i senga si? Er de en periode, eller har det bare kommet smygende inne som en dårlig vane? Endret 11. oktober 2012 av LuthienTinuviel 1
Gjest Gjest Skrevet 11. oktober 2012 #7 Skrevet 11. oktober 2012 Veldig bra håndtert synes jeg, utfordringen nå er å fortsette med dette hver kveld og være like konsekvent hver gang så vil den nye rutinen være innarbeidet ganske fort.
super-s Skrevet 11. oktober 2012 #8 Skrevet 11. oktober 2012 Jeg har ikke mye erfaring fra barneoppdragelse, men det er jo sånn de gjør det på Super Nanny, så det du gjorde var nok riktig! Man føler seg nok slem der og da, og ungen kan rope stygge ting som "jeg hater deg!", og det gjør sikkert vondt for et mammahjerte, men da må man huske at ungen sier det i affekt. Fortsett å gjør det sånn, så gir hun seg etterhvert. Det dummeste man kan gjøre er å gi etter.
Hedda-78 Skrevet 11. oktober 2012 #9 Skrevet 11. oktober 2012 Skjønner ikke hvorfor du mener at du var for streng? 3-åringen kan ikke være mye temperamentsfull, hvis du ikke har erfaring med å håndtere raserianfall på denne måten fra før. Slike episoder har vi ukentlig hos oss, enten det nå er legging eller andre situasjoner.
Harlekin Skrevet 12. oktober 2012 #10 Skrevet 12. oktober 2012 Skjønner ikke hvorfor du mener at du var for streng? 3-åringen kan ikke være mye temperamentsfull, hvis du ikke har erfaring med å håndtere raserianfall på denne måten fra før. Slike episoder har vi ukentlig hos oss, enten det nå er legging eller andre situasjoner. Jeg tror det er fordi vi foreldre har så mye samvittighet, at den dårlige samvittigheten kommer selv der vi egentlig ikke bør ha dårlig samvittighet. Jeg har flere situasjoner der jeg rasjonelt sett vet jeg gjør det riktige, men så verker hjertet mitt likevel 1
Gjest gjest Skrevet 12. oktober 2012 #11 Skrevet 12. oktober 2012 Jeg ville funnet en annen løsning. Hadde en av mine nærmeste stilt seg helt stille med ansiktet mot veggen blair witch-style hadde jeg blitt seriøst frika ut, og jeg er 30... Kan ikke tenke meg annet enn at det må være ekstremt urovekkende for et barn.
Rubies_ Skrevet 12. oktober 2012 #12 Skrevet 12. oktober 2012 Du gjorde det akkurat slik som Nanny pleier Høres bra ut!!
Harlekin Skrevet 13. oktober 2012 #13 Skrevet 13. oktober 2012 Jeg ville funnet en annen løsning. Hadde en av mine nærmeste stilt seg helt stille med ansiktet mot veggen blair witch-style hadde jeg blitt seriøst frika ut, og jeg er 30... Kan ikke tenke meg annet enn at det må være ekstremt urovekkende for et barn. Blair witch style? Du har sett for mye film. Kan ikke tenke meg at det slik TS oppførte seg. 1
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå