Møtt verdens søteste jente, men...

[AnonymBruker]

Jeg har møtt verdens søteste jente, hun er snill, morsom, smart, oppegående, vi kan prate om alt og ingenting og jeg føler meg trygg på meg selv når jeg er med henne. Jeg har ikke følt noe sånt for en person før. Så kommer men'et, hun har en sønn på to år.

Jeg har ikke noe problem med at hun er 20 år og har et barn, men jeg vet ikke om jeg er klar for en 'farsrolle' (ikke at det blir så seriøst med engang). Jeg anser meg som relativt voksen for min alder (basert på mine venner iallefall), men allikevel er jeg nervøs for å gå inn i et forhold med denne jenta, nettopp på grunn av barnet.

Noen som har noen tips?

Anonym poster: 117028c41188ae805571abfefdc89c6f

[Nebula]

Eneste rådet mitt er,ta ting veldig sakte og hold barnet utenfor så lenge som mulig. Vær ærlig med jenta om dine tanker rundt dette med å få en "farsrolle".

Jeg er alenemor selv,og kan skrive under på at hun sikkert er litt nervøs for dette selv. Snakk med henne.

[Gjest Gjest_Dreamdrops]

Enig med Nebula. Det viktigste er å være ærlig Tror hun selv skjønner/tenker at det ikke er bare-bare å være "stefar" i en alder av 20 år.

[Magnifique]

Hei.

Dette har hun helt sikkert tenkt på! Jeg synes du virker som en reflektert person, og det er bra. Men det er jo ikke alle som ønsker en slik rolle, eller i det hele tatt føler seg klar for det.

Jeg synes du bør snakke med henne om dette - for som sagt, har hun sikkert tenkt på dette fra før. Jeg håper dere sammen kan finne en løsning, eller i hvert fall en måte å ordne dette, som begge er tilfreds med

[Gjest Stille vann]

Hun høres ut som en flott jente, kanskje en du ikke burde gi slipp på!

Jeg syntes ikke det er riktig å tenke at du må gå inn i en farsrolle allerede nå. Slikt kommer etterhvert som dere blir bedre kjent.

Ta det som det kommer, kanskje det virkelig er verdt det!

Lykke til

[AnonymBruker]

Hva enn du gjør, ikke si til henne at det ikke er et problem når det egentlig er det. Har en venninne som er alenemor, flere dater har plutselig backet ut godt inne i datingen fordi de ikke var klar for ansvaret selv om de sa de var det i starten. Ikke noe hyggelig for henne og et fole tidssløseri.

Anonym poster: 5cdfffb5fb0f1189cff3bd2b5831b34a

[AnonymBruker]

Drøyt med en 2-åring når man er 20, da var hun bare "barnet" selv da hun fikk unge.

Anonym poster: 37a86af067be0dace7c5e8c4bd2e6a3e

[Tulling]

Drøyt med en 2-åring når man er 20, da var hun bare "barnet" selv da hun fikk unge.

Anonym poster: 37a86af067be0dace7c5e8c4bd2e6a3e

Drøyt å dømme en persons karaktert basert på at vedkommende har barn.

Men enig med de fleste her. Dere får bare ta tiden til hjelp og holde barnet utenfor frem til du/dere har utforsket forholdet litt mer. Kjenner en i starten av 20 årene som hadde en lignende opplevelse. Veldig ung men sjønn jente med to barn fra ett tidligere forhold. Tror de holdt på i over ett halvt år før han stillte seg inn på å få inn for å satse på både henne og barna. Dette dilemmaet om at han ikke var klar eller sikker på at han ville ha en slik rolle var noe han tenkte på så og si konstant. Men til slutt fant han ut av det var verdt det, og er nå en flott farsfigur for ungene.

[AnonymBruker]

Det sier litt om hennes karakter at hun fikk unge så tidlig. Husk å ta det med i betraktning. Hun var tydeligvis ikke moden nok til å starte familie da hun ikke er sammen med barnets far selv om hun tilsynelatende trodde det. Best å finne en annen jente, spør du meg.

Anonym poster: 2d08291722ac1f00e2f05c2ecb206c8d

[Gjest Stille vann]

Det sier litt om hennes karakter at hun fikk unge så tidlig. Husk å ta det med i betraktning. Hun var tydeligvis ikke moden nok til å starte familie da hun ikke er sammen med barnets far selv om hun tilsynelatende trodde det. Best å finne en annen jente, spør du meg.

Anonym poster: 2d08291722ac1f00e2f05c2ecb206c8d

Hvordan kan du si det? Hva om det var faren til barnet som valgte å gå ut av forholdet? Hva om barnet ikke har en far som er i live?

[Gjest loren]

Det finnes mange grunner til at man er alene med barn, så det å være alenemor i seg selv er ingen grunn til å dømme noen.

Som flere her sier, hun har garantert tenkt på det selv!

Jeg er alene med barn, og det er noe jeg tenker mye på i fht et nytt forhold. En farsrolle for et barn som ikke er sitt, redsel for å knytte seg til barnet og så "miste" det vet et evt brudd, kontakten mellom din kjæreste og hennes eks. Alle disse tingene er ting som kan virke skremmende og som du selv bør tenke gjennom, gjerne sammen med henne.

Som mor selv hadde jeg satt pris på om min kjæreste snakket med meg om disse tingene, isteden for å holde dem inni seg.

Snakk med henne om det, og bruk tida dere trenger.

[Gjest Disguise]

Du trenger da ikke gå inn i noe farsrolle?

[Gjest BM2]

Hvor er barnets far i dette scenarioet? Utover det så hold ungen til helsikkens laaaaaaaaaangt utenfor til dere nærmere dere gifteklare.

[AnonymBruker]

TS, du går ikke inn i en "farsrolle", du har akkurat møtt jenta, barnet har en far (mest sannsynlig), dere skal ikke gifte dere enda, ergo: du er ikke farsfigur for barnet. Ikke før langt inn i forholdet, men dere er jo ikke der enda.

Anonym poster: 1316ee7c07c2e0cb83be68a99a004149

[AnonymBruker]

Møtte henne for en stund siden, kanskje litt dårlig formulert av meg i startinnleget. Jeg vet at jeg ikke går inn i noen farsrolle med engang, men hvis vi er sammen om ett år, vil jeg jo sannsynligvis ha blitt kjent med sønnen hennes og kanskje fått en litt viktigere rolle i livet hans. (Kanskje litt teit å tenke så langt fram i tid, men sånn er nå jeg).

At hun er alene mamma som 20 åring (hun blir 21 snart) er ikke noe jeg bryr meg om egentlig, Faren til barnet kan jeg ikke si noe om, annet enn at de ikke har noen særlig kontakt lenger ettersom jeg har skjønt.

Vi skal møtes igjen på fredag, jeg får prøve å snakke med henne om dette da

- TS

Anonym poster: 117028c41188ae805571abfefdc89c6f

[Steinar40]

Det er mye som går seg til med tia.

[Suzy]

Gode råd oppover her.

Snakk med henne om det og være ærlig. Det at du bekymrer deg for din rolle og ansvaret viser vel rett og slett at du er seriøs og mioden, spør du meg. Det betyr jo at du forstår at det er et ansvar å forholde seg til et barn.

Jeg har vært alenemor selv og var veldig opptatt av dette i forhold til potensielle partnere. Jeg flørtet med emn fyr ganske lenge og vi var gode venner, men han trakk seg fordi jeg hadde barn. Det har han sagt han har angret veldig på mange år senere - så jeg ville i allefall ikke trukket meg før jeg hadde snakket skikkelig med henne og funnet ut av det.

Lykke til!