Er mamma gal?

[Gjest yvonne91]

Hei!

Jeg er ei jente på 21 år.

Mamma og pappa har vært skilt siden jeg var 2-3 år. Mamma er enslig på tidspunktet, men er aktiv med dating.

Jeg og mamma har alltid hatt et dårlig forhold. Vi har aldri hatt noe intimt forhold, ,og jeg vi snakker nesten aldri med hverandre til tross for at vi bor under samme tak.

Jeg vet ikke hva som har skjedd med mamma, så jeg trenger virkelig andres synspunkter!!

Først og fremst så roser hun meg aldri!! Det er ikke slik at jeg trenger å høre det, men jeg kan nesten ikke huske sist hun roste meg for noe.. Det er liksom sånn at med en gang hun kommer inn døra, så MÅ hun klage på noe jeg har gjort. Det kan enten være at jeg har glemt å ta bort smuler på benken, vann rundt vasken som ikke er tørket bort, sko står feil osv osv. Det er bare småting liksom, men nå har det nådd bristepunktet for meg! Det er alltid sånn: Yvonne, hvorfor har du gjort sånn? Yvonne, ikke gjør sånn. Yvonne, neste gang så må du gjøre sånn.. Det er HVER DAG!

Og jeg lover dere, hun overreagerer!!

Det er mange ganger at hun klikker mens vi krangler.. Hun får et helt ondt blikk.. Hermer etter alt det jeg sier, og sier at jeg er drittunge osv.. Hun har også skyldt på meg at det har blitt brudd mellom hu og x'ene hennes..

Det er liksom sånn at jeg føler ALT er min feil.. Og ingenting er hennes.

Jeg har aldri hørt henne si: "Ok, Yvonne, nå tok jeg feil. Beklager".

Folkens, overreagerer jeg!???

[LukaFrost]

Folk som ikke har det helt bra kan ofte la seg irritere lett. Det er egentlig ikke skoene eller smulene hun er irrietert over, men noe annet som sitter dypere.

[Gjest Darthoven]

Hun er misfornøyd med livet sitt, og har masse dårlige dager. På dårlige dager så er man smålig og slem. Da går det som regel ut over de man er nærmest, rett og slett fordi..de er nærmest.

Sterke mennesker blir svake når de elsker, i mens svake mennesker blir tyranner. Moren din elsker deg nok, men hun føler seg nok svak og mislykket akuratt nå.

Endret 9. oktober 2012 av Darthoven

[Glynis]

Du er en 21-åring som bor hjemme. Kanskje hun har fått nok, og trenger litt alenetid?

[IcarusXI]

Du er en 21-åring som bor hjemme. Kanskje hun har fått nok, og trenger litt alenetid?

Det er sant, for alle mødre hater når barnet deres ikke flytter med en gang.

Moren din er rett og slett frustrert på alt og alle, jeg er i samme posisjon, men jeg greier heldigvis få hun til å skjønne at det hjelper ingenting å ta det ut på meg.

Alternativet er å flytte ut for deg selv, til din far, eller skrive det du føler på en lapp, få hun til å sette seg ned og enten lese det opp eller la henne lese det. Det er enklere å skrive noe ned over tid enn å argumentere der og da. Si at det sårer deg hvordan hun et mot deg, og at du ikke kan ha det sånn lenger.

Prate, flytte ut, eller leve med det og risikere å bli smitta av frustrasjonen, det et bare så lenge før man blir sur på ting selv med slike personer i huset.

[Rubies_]

Det er umulig å vite om moren din er gal, basert på det lille du har skrevet om henne. Mest trolig er hun nok ikke gal, men kanskje litt frustrert eller opprørt over noe. Og sannsynligvis har dere et ulikt syn på situasjonene dere havner i. Det beste er å faktisk ikke la det gå så langt at det blir krangel. Overse kritikken hennes, eller prøv å ta den til deg uten å bli sinna. La vær å konfrontere henne med ting slik at en krangel oppstår. Bare walk away! Er lettere sagt enn gjort, men svært effektivt.

[Gjest yvonne91]

Okey, først og fremst, så har jeg prøvd å "overse" dette i FLERE ÅR. Jeg har enten bare ignoert det hun har sagt, og bare gjort det.. Men hun klager uansett!

Hvorfor skal jeg bøye meg etter henne når det ikke er meg det er noe feil meg???

Og ja, jeg bodde for meg selv i fjor, men måtte flytte hjem pga lite penger! Skulle gjort hva som helst for å ikk bo hjemme, men økonomien strekker virkelig ikk til!!

Og jeg vil jo helst at vi skal ha det bra sammen, men det er virkelig noe som ikke stemmer oppe i hodet hennes.. Hvorfor skal alt gå utover meg, hvis hun er misfornøyd med livet sitt? Hun skyver meg jo bare lenger og lenger bort...

Og hun skal alltid ha oppmerksomhet.. Det går hver uke, (og jeg overdriver ikke engang!!) at hun sier at hun begynner å bli forkjølet.. Men ingenting skjer! Skjønner ikke hvorfor hun sier det til meg, alt er bare hypekonderi..

Jeg skulle faktisk ønske at hun ikke var moren min.... Har det ikke så veldig godt for å si det sånn..

Hun vet jeg sliter mye med penger, men har ikke en eneste gang tilbudt seg å låne meg penger eller noe!! Jeg betaler husleie hjemme, og hun krever det hver måned. Fordet om jeg ikke har penger!!!

FRUSTRERT

[Gjest Purple Haze]

Vel, kanskje det er på tide for deg å begynne å tjene penger slik at du kan bo for deg selv. Det tror jeg hadde vært det beste for dere begge, slik du beskriver situasjonen. Selv om man elsker ungene sine over alt på jord, kan det være slitsomt å dele hus med sine voksne barn.

Moren din har det tydeligvis ikke så lett, og dessverre er det deg det går ut over. Om du ikke hadde bodd hos henne, hadde du sluppet unna mye, tenker jeg.

[Gjest yvonne91]

Jeg både jobber og går på skole, så jeg burde jo ha penger som dekker til husleie osv.. Men for å være ærlig, så har det litt med at jg liker og ha litt penger til overs. Jeg liker å ikke gå i minu slik jeg gjorde ifor da jeg bodde for meg selv.. Hmm.. Men det virker som det er det beste akkurat nå..

Åååhhhh,, skulle bare ønske hun var en mor som ikke ville la meg flytte.. som viste kjærligeten sin til meg, at hun viste at hun var glad i meg... Men hun viser det ALDRI!!

Når klemte vi hverandre sist liksom? Når snakket vi om noe annet enn været??

Uff...

Om hun bare kunne beherske seg!

[Gjest Purple Haze]

Jeg både jobber og går på skole, så jeg burde jo ha penger som dekker til husleie osv.. Men for å være ærlig, så har det litt med at jg liker og ha litt penger til overs. Jeg liker å ikke gå i minu slik jeg gjorde ifor da jeg bodde for meg selv.. Hmm.. Men det virker som det er det beste akkurat nå..

Åååhhhh,, skulle bare ønske hun var en mor som ikke ville la meg flytte.. som viste kjærligeten sin til meg, at hun viste at hun var glad i meg... Men hun viser det ALDRI!!

Når klemte vi hverandre sist liksom? Når snakket vi om noe annet enn været??

Uff...

Om hun bare kunne beherske seg!

Klart hun vil at du skal flytte, det er jo naturlig at voksne barn gjør det. Min 20 år gamle sønn bor hos meg, og selv om jeg synes det er koselig og det er nødvendig for han akkurat nå, skal det bli godt den dagen han flytter for seg selv.

Skjønner at du savner at hun viser deg kjærlighet, og at dere kan prate om ting, men det er lov for deg å ta initiativet til en samtale også. Kanskje det kan hjelpe henne?

[AnonymBruker]

Mamma var også sånn når jeg bodde hjemme.. Etter jeg flyttet, så har hun aldri vært sånn mot meg. Bare vært blid og støtter meg - før følte jeg hun aldri støttet meg..

Det er nok ikke pga "ting" du gjør feil, kanskje hun har mye å tenke på?

Anonym poster: 54fd7decb8f7e14d0eaea3c55502c3ac

[Katniss]

Det eneste praktiske rådet mitt er å flytte hjemmefra. For moren din kommer neppe til å forandre seg.

[AnonymBruker]

Gå å gi moren din en klem. Klart det er tøft for deg, men jeg vil tro moren din har det ille også. Kanskje værre. Om hun hadde "nektet" deg å flytte så hadde det vært galt å.

Uforskammet som sier at du skulle ønske hun ikke var din mor, om du oppfører deg sånn skjønner jeg moren din blir lei!!

Anonym poster: 8a1403e9bbd5a3680d342528c4ee62bc

[Gjest yvonne91]

Jo, jeg vet det er på tide! Og det skal virkelig bli godt når jeg flytter.. Men jeg forstår bare ikke hvorfor vi aldri har hatt et vanlig mor-datter forhold?! Vi har kranglet helt siden jeg kan huske, og vi har både hatt samtaler med barnevernet pga det..

Jeg har et veldig dårlig forhold til pappa også, han tar aldri kontakt.. Men da vi hadde litt kontakt før jeg fylte 18, så husker jeg at han sa mamma ikke klarte å beherske seg. At hun var litt spesiell, og det var en av gruennne til at det ble slutt mellom de..

Og jeg har god kontakt med bestefaren min, (faren til mamma), og han sier at ikke vil blande seg pga sinnet til mammma..

Så tydeligvis vet alle om det!! Mens ingen gjør noe med det!! Og alt går utover meg, og gjør meg gal også!!

Har til og med prøvd å ta selvmord et par ganger fordi jeg har det ikke spesielt godt med mamma.. Og jeg har prøvd å fortelle henne på en rolig måte at jeg skulle ønske vi kunne prate ordentlig.. Og da snur hun med en gang alt over på meg!

[Gjest Reza08]

En god mor gir ikke barna sine komplekser på hvordan de er og har det. Definisjonen på en god mor er en helt annen.De stiller opp, og viser at de bryr seg om barnas fremtid. De motarbeider ikke på den måten der. Konflikter blir det uansett, men når det er så ekstremt, er det selvfølgelig for drøyt.

Erfaring? Hva skal de med det, når de ikke klarer å bruke hodet? Bare fordi mora hennes har et fucka liv, så skal ikke det gå utover dattera si.

[Gjest Reza08]

Støtter deg i denne saken. Kunne godt ha fortalt mora di hvor jævlig hu var.

[Gjest yvonne91]

En god mor gir ikke barna sine komplekser på hvordan de er og har det. Definisjonen på en god mor er en helt annen.De stiller opp, og viser at de bryr seg om barnas fremtid. De motarbeider ikke på den måten der. Konflikter blir det uansett, men når det er så ekstremt, er det selvfølgelig for drøyt.

Erfaring? Hva skal de med det, når de ikke klarer å bruke hodet? Bare fordi mora hennes har et fucka liv, så skal ikke det gå utover dattera si.

Jeg er helt enig med det du sier.. Hun har totalt ødelagt meg... Jeg tar aldri med folk hjem fordi jeg er "flau" over hvordan vi har det hjemme.. Typen min har verdes beste forhold med foreldrene sine, og jeg føler meg så liten når jeg har det som jeg har.. Har ingen mor om støtter meg i noe, kun snakker meg ned og pirker på alt jeg gjør...

uffff

[AnonymBruker]

Jo, jeg vet det er på tide! Og det skal virkelig bli godt når jeg flytter.. Men jeg forstår bare ikke hvorfor vi aldri har hatt et vanlig mor-datter forhold?!

Man får ikke bare et godt forhold, man må jobbe for det. Neste gang moren din vil ha oppmerksomhet så i det til henne. Det handler ikke bare om hva du liker, men hva du kan gjøre for henne og hun kan gjøre for deg. Når man bor sammen så bør man prøve å vise litt omtanke ovenfor de andre både når det gjelder oppmerksomhet og når det gjelder å rydde opp etter seg.

Ikke at jeg ga foreldrene mine noe kjærlighet eller oppmerksomhet.

Anonym poster: 92955c69d9ea78cc15aabdfea2215f44

[Gjest Reza08]

Jeg er helt enig med det du sier.. Hun har totalt ødelagt meg... Jeg tar aldri med folk hjem fordi jeg er "flau" over hvordan vi har det hjemme.. Typen min har verdes beste forhold med foreldrene sine, og jeg føler meg så liten når jeg har det som jeg har.. Har ingen mor om støtter meg i noe, kun snakker meg ned og pirker på alt jeg gjør...

uffff

Skulle ønske jeg hadde vært en av dine nærmeste. Du får være sammen med kjærestens familie mer, hvis det er mulig. Håper alt går bra med deg videre.

[Gjest yvonne91]

Skulle ønske jeg hadde vært en av dine nærmeste. Du får være sammen med kjærestens familie mer, hvis det er mulig. Håper alt går bra med deg videre.

Det triste er at ingen vet om det, ikke engang typen min... Typen min er kurder, så har ikke mulighet å møte familien hans enda.. Enda et problem, hehe.

Men tusen takk for rådet :-)

Skulle bare ønske jeg kunne prate med noen om det her, og ikke bare på KG.