Et hundemenneske som er kjæreste med en som ikke er vant til hund - kan det funke?

[AnonymBruker]

Jeg har 2 hunder som jeg alltid har hatt i senga og sofaen. Jeg har kanskje ikke vært så nøye på hundehår, iom at jeg har raser som røyter så må man regne med litt hår.

Jeg har vært sammen med kjæresten min i ett år nå, og vi flyttet sammen for 1 mnd siden. Vi har inngått noen kompromisser før han flyttet inn. Eller det vil si jeg har gått med på et par ting. Ingen hunder i senga eller sofaen. Ingen hunder på soverommene i det hele tatt. Samtidig så måtte jeg synes det var greit at han kom til å støvsuge og vaske ofte (det synes jeg jo bare hørtes litt deilig ut:) ). Men etter 1 mnd, så begynner han å gå meg på nervene. Han støvsuger 2 ganger daglig, vasker gulvet en gang daglig, og går rundt med moppen hele tiden. I det siste har han også begynt å irritere seg over hundehår, offer seg litt og jeg synes det er styrete! Ungene må skifte før de går inn på soverommet for ikke å dra meg seg hår, og han sier: "det er faen meg hundehår overalt" med irritert stemme ganske ofte.

Jeg begynner å få nok av det der. Huset er jo faen meg skinnende rent til enhver tid, jeg har aldri sett et hus der det er hund hvor det aldri er et hundehår! Det er jo ikke mulig! Og når husarbeid og det å ha det rent går utover trivsel så sliter jeg.

Jeg har nemlig unger og hunder, og jeg er mer opptatt av at vi skal ha det hyggelig enn å bry meg om at det skal være strøkent. Ikke misforstå meg, jeg liker også å ha det ryddig. Jeg er ikke noen gris! Men om ungene søler, og bikkjene røyter så er det ikke noe jeg er hysterisk for.

Dette begynner å ta energi fra meg Og jeg har dårlig samvittighet for hundene, og savner det forholdet jeg hadde med dem før da vi lå i senga på søndagsmorgen og koste oss. Hvordan er det egentlig for hunder når det skjer en sånn omstilling? De får jo masse tur, kos og oppmerksomhet fordet altså. Så jeg vet ikke om det er verst for meg eller hundene egentlig.

Jeg har det i bakhodet, at vi kanskje ikke passer sammen Selv om vi har det superbra sammen, og er veldig glad i hverandre... Hvordan passer egentlig et hundemenneske, med en som ikke er vant til hunder? Er jeg bare dårlig til å tilpasse meg? Er jeg en sær hundedame, som vil ha hunder i senga og burde leve alene? Burde jeg vært sammen med en bonde? Har en del spørsmål som svirrer rundt i hodet mitt...

Jeg har jo tilpasset meg på flere områder, bl.a. med å ikke ha hundene på soverommet! Må innrømme at det er deilig å ikke ha hundehår i senga. Men jeg bare orker ikke at det skal være så nøye med hundehår... Hva skal man gjøre? Noen tanker?

Han koser forresten masse med hundene, går tur med de og er glad i de.

E

n annen ting jeg har observert er at jeg synes gutter alltid ELSKER hundene mine når de prøver å få meg på kroken. Fra tidligere forhold, og folk jeg har data tenker jeg på... I begynnelsen når vi blir kjent så prater de om hvor nydelige hundene mine er, og hvor flott det er med hund. Men sånn etter hvert så er det kanskje ikke så stas. Et enkelt sjekketriks kanskje? Jeg blir jo veldig glad når folk synes hundene mine er fine..

Anonym poster: 23772a74fd768b93daf2fae1938864bc

[Zakuro]

Skal tro om det hadde hjulpet å børste hundene dine ofte? Bedre å børste hunden på trappa enn å vaske og støvsuge hver dag(forøvrig mange som støvsuger hundene og kattene sine:P). Men litt hår må man nok belage seg på uansett da.

[AnonymBruker]

Jeg ville hevet ut mannen og beholdt hundene.

Anonym poster: 0b3bc2a5f75d7af259a5be98122b6dfe

[Gjest]

Skal tro om det hadde hjulpet å børste hundene dine ofte? Bedre å børste hunden på trappa enn å vaske og støvsuge hver dag(forøvrig mange som støvsuger hundene og kattene sine:P). Men litt hår må man nok belage seg på uansett da.

Spørs jo helt på bikkja! Min kan man børste til han virker å være helt tom for hår, og dagen etter er det pels overalt føles det ut som :gjeiper:

[Gjest blah blah]

Hvs slags hunder er det snakk om og hva bruker du hundene til?

Om det er, la oss si en nuffe som ikke blir brukt til utstillinger osv, så kan man jo barbere hunden om sommeren iallefall.

Jeg gjorde det med en av mine gamle hunder, og merket stor forskjell.

Men når det er sagt, så syns jeg han virker hysterisk. Han visste jo om dette før dere flyttet sammen, og du har gått med på at de ikke skal være i sofaen eller på soverommet.

Greit at han støvsuger og vasker gulvene, men han kunne droppet sukkingen og sytingeb rundt dette

[Gjest Chin]

Jeg børster hunden min daglig og det er fortsatt noe hår rundt omkringsen.

Jeg hadde samme bekymring når jeg flyttet til mannen min, var litt nervøs for om dette skulle gå greit, for jeg var vant med å ha vovven i senga og sofaen jeg også. Men hadde fått streng beskjed før jeg kom at dit skulle den hvertfall ikke.

Heldigvis tok det under en halvtime før han satt med hunden i sofaen og koste med den, og når vi la oss måtte han selvfølgelig ha den med. Vovven så så trist ut må vite.

Måtte jeg velge mellom mann eller hund, så ville nok hunden a trumphet med mindre det var veldig VELDIG god grunn. Ikke at jeg kan komme på en grunn som er god nok, men om det skulle dukket opp, så kunne det vært vurdert.

Men bare fordi han hadde uffet seg om hundehår i ett hus med TO hunder...nei, da hadde han fått finne seg eget sted å bo, så kunne han levd der i sitt glitrende hjem. Mens jeg hadde funnet meg en mann som trives med å sitte å kose på sofaen sammen med vovvene.

Endret 11. oktober 2012 av Chin

[Gjest Crow]

Huff da, dette hørtes ikke enkelt ut.

Må virkelig si at jeg var heldig jeg da. Jeg tok med meg hunden min og flyttet sammen med en samboer som aldri hadde hatt annet enn katt.. Her ble det kjærlighet ved første blikk, og jeg har vært den som har satt grensene for å hindre at han har blitt alt for bortskjemt.

Jeg tror du bør sette deg ned og ta en samtale med samboern din. Er det virkelig hårene som irriterer? Liker han ikke å bo sammen med hundene? Er det noe annet sted som skoen trykker? Han måtte jo være forberedt på at hunder stort sett er lik hår. Men han visste kanskje ikke at hundehår dukker opp over da.... Ta en prat med han om det, finn ut av hva det er som irriterer han. Lykke til.

[Gjest Badabing]

Det er jo en tilvenningsprosess. Til og med jeg irriterer meg over hår nå i røytesesongen, og vi må støvsuge sofaen og gulvene hver eneste dag. Men sånn er det jo bare å ha hund.

Jeg forstår det med soverommet, for jeg synes det er godt å ha en tilnærmet hårfri sone selv, og det er senga mi. Men jeg hadde savnet å ikke ha dem kveilet rundt meg når jeg slapper av på sofaen. Så jeg synes du har vært god på kompromisser. Egentlig er det han som bør ta seg sammen siden dette er noe dere ble enige om og at han visste hva han gikk til. Snakk med ham. Klaging er utrolig kjipt å høre på..

[AnonymBruker]

Sjefen min mopper morgen og kveld og støvsuger en gang dagen i ikke-røyteperioder og 2-3 ganger dagen i røyteperioder. Og allikevel er det hundehår både her og der.

Hund i sofaen? Tja. Nja. Nei.

Hund på soverommet? Definitivt ikke. Jeg blir kvalm bare ved tanken, og jeg har vokst opp med hund (som hadde senga si i et hjørne i gangen). De var aldri i soveromsdelen av huset i det hele tatt. Ei heller i sofaen.

Anonym poster: 60185e4aba95979bd298b1258461c110

[Strixvaria]

Det er en tilvenningssak for begge parter. Jeg er ikke så veldig vant med hunder, men med katter, og er således ikke helt hysterisk angående hår (bare litt). Men jeg ville nok ha støvsugd litt ekstra i røytesesongen, enten det er snakk om katt eller hund (vant med langhårskatt som skifter pels vår og høst), og dersom det f.eks. er snakk om en rase som røyter mye. Mye støv og hår kan fremkalle allergier, særlig hos barn, og det er dessuten ikke noe trivelig verken for beboere eller eventuelle gjester å vasse rundt i dyrehår, eller å oppdage at det er hår på de utroligste steder, som skuffer og skap eller lignende. Det er bare nasty.

For meg er det helt uaktuelt med dyr på soverommet, og det sa/sier jeg klart ifra med én gang. Det er forsåvidt greit om hunden/katten kommer inn om morgenen (noen er jo sånn som skal vekke menneskene sine når de har sovet lenge nok og det er på tide med mat/kos/tur eller all of the above), men jeg vil ikke under noen omstendighet ha dyr i senga, og jeg vil ikke ha dem på soverommet når jeg skal sove. Det er forstyrrende og uhygienisk, og den bikkjeånden..

At jeg ikke vil ha dyr i senga har ingenting med hvorvidt jeg liker dem eller ikke å gjøre. Jeg har hatt katt siden jeg ble født, men det betyr ikke at jeg vil ha katter på soverommet mitt eller i senga der jeg skal sove, eller at jeg synes det er greit med dyrehår og møkk overalt (satt på spissen - de færreste synes dette er greit). Det går fint an å være noenlunde renslig selv om man har dyr. I sofaen er til dels greit med dyr - jeg trente kattene til å avstå fra "finsofaen" (selv om de selvsagt prøvde seg inniblant ), men ellers er ikke dét det verste for min del. Nå har jeg ingen dyr her jeg bor nå, men jeg må vaske gulvet nesten hver eneste dag uansett (det støver som f.. når man bor på ett rom!), og "hjemme" vet jeg at mamma har for vane å støvsuge hele huset så å si hver dag, og det er ingen dyr der for øyeblikket heller.

Det høres veldig deilig ut å ha et skinnende rent hus uten å måtte vaske selv. Det er ikke en slags au pair du har fått deg da, i forkledning?

[la Flaca]

Han støvsuger 2 ganger daglig, vasker gulvet en gang daglig, og går rundt med moppen hele tiden. I det siste har han også begynt å irritere seg over hundehår,

Det gjør jeg også! Støvsuger morra og kveld og vasker hver dag.

Det er fullt mulig å være vant med hund, glad i hunder, og være hundeeier, og fortsatt ikke orke hår over alt. Jeg tror det handler mer om hvordan man ønsker å ha det i hjemmet sitt. Og har man barn vil man gjerne ikke at de skal bli full av dotter bare de setter seg på gulvet.

Jeg tror du må ta i et tak hvis du skal holde på den mannen. Kanskje det ikke er så gæli hvis du tenker etter? Hadde vært verre om han var grisete...

Furminator er et must forresten.

Endret 15. oktober 2012 av la Flaca