Skolebarn og fokus på vekt?

[AnonymBruker]

Jeg har den skjønneste jenta i heimen... 6 år gammel, kraftig beinbygning... Men til å være 6 år har hun tegn til midje, sprettrumpe og ellers slank. Veldig klassisk pent ansikt også.. rett og slett nydelig får jeg vite! (jeg kommer til å bli gråhåret før jeg er 30)

Siden hun begynte på skolen har hun kommet med utrolig meninger rundt mat og det at hun selv mener at hun er tjukk? Kan finne på å mene at hun ikke kan spise mer middag fordi hun ikke kan bli tjukk og sier "mamma, du vil vel ikke at jeg skal bli tjukk vel!?". eller hun lurer på måter hvor hun kan bli tynnere slik som venninnene hennes er.

Er dette virkelig slikt man kan forvente seg av å få et skoleBARN?

Anonym poster: 05950345c93f882f17af1bec46e16193

[AnonymBruker]

Tror ikke det er så normalt, men tror det må være noe venninen har sakt, jeg tenkte ikke over kroppen min før jeg begynte i 5 klassen.

Anonym poster: 3b497d9ae1f0f78e582bf83be5993885

[AnonymBruker]

Er helt sikkert moren til en vennine som er veldig bekymret for vekta også får datteren hennes det med seg og snakker sånn. Dermed plukker igjen din egen datter opp vektpratet.

Unger får med seg så mye mer enn det vi tror (og ønsker)

Anonym poster: addf0a4576852c2d266cc89af07a72af

[Gjest Cupcakegirl]

Jeg snakker av egen erfaring her. Jeg har alltid vært mye større dvs lenge og kraftigere enn gjennomsnittet. Var på ingen måte overvektig i barndommen, bare solid bygd og veldig aktiv. Fikk godteri kun en gang i uka, ALDRI noe søtt ellers, og spiste ellers normal mat og var et aktivt barn. Dette var det ingen som påpekte, før vi hadde veiing og måling på skolen. Da skjønte jeg fort at jeg var en av de tyngste i klassa, og barn OG voksne har lett for å assosiere høy vekt med tjukk. Noe som ofte ikke er tilfellet. Jeg husker jeg ble kjempelei meg da vi i 5.klasse ble veid, og jeg veide 55 kg (var 160 på den tida!) og mange andre jenter veide rundt 35 og noen mindre. Kjempeflaut! Så JA, om ungen har plukka det opp noe sted, så er det nok derfor du hører det. Kanskje det kan være en ide å ta det opp med helsesøster på skolen, lærere osv, slik at de kan snakke i klassen om det med å være forskjellige osv. Det har jeg gjort en del i den klassen jeg har. Det er jo store størrelsesvariasjoner på barn uten at noe trenger å være galt. Helt normalt!

[kaprifolen]

Dessverre ser man at kroppsfokuset kryper lenger og lenger ned i småskolen, ja.

Mye takket være ubetenksomme og storkjefta mødre som ikke skjønner hva kommentarene deres kan gjøre.

[AnonymBruker]

Jeg snakker av egen erfaring her. Jeg har alltid vært mye større dvs lenge og kraftigere enn gjennomsnittet. Var på ingen måte overvektig i barndommen, bare solid bygd og veldig aktiv. Fikk godteri kun en gang i uka, ALDRI noe søtt ellers, og spiste ellers normal mat og var et aktivt barn. Dette var det ingen som påpekte, før vi hadde veiing og måling på skolen. Da skjønte jeg fort at jeg var en av de tyngste i klassa, og barn OG voksne har lett for å assosiere høy vekt med tjukk. Noe som ofte ikke er tilfellet. Jeg husker jeg ble kjempelei meg da vi i 5.klasse ble veid, og jeg veide 55 kg (var 160 på den tida!) og mange andre jenter veide rundt 35 og noen mindre. Kjempeflaut! Så JA, om ungen har plukka det opp noe sted, så er det nok derfor du hører det. Kanskje det kan være en ide å ta det opp med helsesøster på skolen, lærere osv, slik at de kan snakke i klassen om det med å være forskjellige osv. Det har jeg gjort en del i den klassen jeg har. Det er jo store størrelsesvariasjoner på barn uten at noe trenger å være galt. Helt normalt!

Jeg hadde det på samme måte som deg, normalvektig men høyere og bredere enn andre barn, fikk heller ikke godis annet enn en dag i uka og var ellers veldig aktiv og spiste sunn mat. Her var det helsesøster som mente at jeg burde begynne med lett-melk og magrere produkter.. Jeg var ikke overvektig, men klart, når alle barna rundt meg var mindre og lettere så ble vel grafen min helt feil.

Anonym poster: de9fc6baed12a36b4f926acd15470853

[Gjest Cupcakegirl]

Jeg hadde det på samme måte som deg, normalvektig men høyere og bredere enn andre barn, fikk heller ikke godis annet enn en dag i uka og var ellers veldig aktiv og spiste sunn mat. Her var det helsesøster som mente at jeg burde begynne med lett-melk og magrere produkter.. Jeg var ikke overvektig, men klart, når alle barna rundt meg var mindre og lettere så ble vel grafen min helt feil.

Anonym poster: de9fc6baed12a36b4f926acd15470853

Jeg vil vel si at HELSESØSTER er helt feil!!! Det er stor forskjell på å være kraftig og det å være direkte tjukk. Det bør helsepersonell greie å se forskjellen på! Akkurat som at en tynn og spinkel unge ikke trenger å være feilernært av den grunn! Vi er alle ulike, og det med å putte unger i bås på den måten er jeg SÅ mot! Selvsagt skal en ta tak i overvektige barn og veilede dem og familien på rett spor, men en må bruke sunn fornuft!

[AnonymBruker]

Jeg snakker av egen erfaring her. Jeg har alltid vært mye større dvs lenge og kraftigere enn gjennomsnittet. Var på ingen måte overvektig i barndommen, bare solid bygd og veldig aktiv. Fikk godteri kun en gang i uka, ALDRI noe søtt ellers, og spiste ellers normal mat og var et aktivt barn. Dette var det ingen som påpekte, før vi hadde veiing og måling på skolen. Da skjønte jeg fort at jeg var en av de tyngste i klassa, og barn OG voksne har lett for å assosiere høy vekt med tjukk. Noe som ofte ikke er tilfellet. Jeg husker jeg ble kjempelei meg da vi i 5.klasse ble veid, og jeg veide 55 kg (var 160 på den tida!) og mange andre jenter veide rundt 35 og noen mindre. Kjempeflaut! Så JA, om ungen har plukka det opp noe sted, så er det nok derfor du hører det. Kanskje det kan være en ide å ta det opp med helsesøster på skolen, lærere osv, slik at de kan snakke i klassen om det med å være forskjellige osv. Det har jeg gjort en del i den klassen jeg har. Det er jo store størrelsesvariasjoner på barn uten at noe trenger å være galt. Helt normalt!

Ts her.

Jeg også var et av de kraftige barna, dvs jeg var slank men blåser ikke bort på den store "blåsebortdagen".

Forskjellen har bare vært den at jeg har vært MEGA stolt over kroppen min. Så jeg synes det er så vondt å høre at datteren som har fått arve min kropp ikke liker den.. For den er jo råflott! hehe

Dumt om hun har overhørt noen venninner snakke om vekt...! Synes det er ALT for tidlig...!

Anonym poster: 05950345c93f882f17af1bec46e16193

[estrella]

Det blir mer vanlig ja, at yngre barn tenker slik. Det er vi, som er eldre enn dem, som har skapt den trenden. Når jeg gikk på barneskolen startet jeg som 7-åring å tenke slikt. Alt annet enn sunt. Det er viktig å ta tak i dette problemet, fordi det kan bli verre. I mitt tilfelle ble det. Jeg var helt hundre prosent sikker på at jeg var stygg og feit og utviklet et veldig sykt forhold til mat og min egen kropp. Nå er jeg 22 år og det sitter enda. Jeg har blitt bedre, men det sitter. Så gjør noe, før det er for sent. Så slipper hun (og sikkert flere av vennene hennes) å utvikle et negativt og dårlig forhold til mat og kropp.