Kan far bare gjøre som han vil ?

[Gjest Mimi]

Jeg har en unge med en tidligere samboer. Vi ble enig om at far skulle ha samvær 40%, men dette har de siste 2 årene ikke skjedd. Faren har sjeldent tid, er på reise, jobb eller opptatt med noe fritidsaktiviteter eller fester. Ungen har derfor vært hos sin far ca 15% istedenfor 40% som avtalen var. (eller dvs - halvparten av gangene så er ungen faktisk hos min x svigermor, og ikke hos faren, for han har noe annet på timeplanen)

Jeg har funnet meg en ny utendlanske kjæreste. Han er oppvokst i litt andre "kår" enn hva vi vanlige nordmenn er, og har nå lyst å flytte tilbake til hjemlandet sitt for at vi alle skal få et enklere liv.

Selv har jeg en kronisk sykdom som invaliserer meg ganske kraftig, spesielt i vinterhalvåret, sykdomen ser ut til å bli verre for hvert år, og jeg begynner å bli redd for fremtiden. Er redd jeg vil bli så dårlig at jeg ikke klarer å gå, og ikke klarer å ta meg av hverken meg selv eller ungen. Eneste "medisin" er å komme seg til varmere klima.

Flytter vi til hjemlandet hans er det vanlig med både sjåfør, hushjelp og innimellom også kokk. Min nye kjæreste hadde fått en arbeidsdag på rundt 3 timer for dagen. Dette gir oss da MYE større mulighet til familie og fritidsaktiviteter... noe som her i norge er et fremmedord for oss, pga min helsetilstand og hans jobbsituasjon.

Så alt dette, et smertefritt liv for meg, og et innholdsrik liv for ungen sin (som han sjeldent har tid til) skal han kunne hindre oss i, bare fordi han vil se ungen når han ikke har noe bedre å ta seg til ?

- For ut fra hva jeg vet så må vel far godkjenne at ungen flytter ut av landet når man har delt foreldrerett ?

- Og for at en forelder skal miste foreldreretten skal det vel MYE til (vold eller narko/alkoholmissbruk)

Stemmer ikke det ?

[AnonymBruker]

Eneste muligheten du har er å spørre om det er greit. Da får du personlig fly ungen hjem til Norge i ferier o.l slik at de får samvær da.

Sier pappan nei så får du flytte uten ungen, og ha ungen på ferie hos deg.

Jeg har ikke satt meg inn i regler, men det skal nok mye til før du får full omsorg. Hvor gammelt er barnet? Går barnet på skole?

Og hvorfor får han bedre økonomi ved å flytte hjem? Hvis han har formue pga familien så kan han vel like godt bruke den her. Sorry ass, dette lukter fishy..

Anonym poster: 5dc81ea767b84f34f10be82a4e306b33

[Gjest myr]

Om dere har delt foreldreansvar er du forelder med daglig omsorg, han er samværtsforelder.

Han kan ikke motsette seg flytting innenfor Norge, skal dog varsles i god tid. Skal du flytte barnet til utlandet må han samtykke.

http://www.regjeringen.no/nb/sub/barnebortforing/hva-er-en-barnebortfoering/mer-om-hva-er-en-barnebortforing.html?id=471432

[Gjest Gjest]

Eneste muligheten du har er å spørre om det er greit. Da får du personlig fly ungen hjem til Norge i ferier o.l slik at de får samvær da.

Sier pappan nei så får du flytte uten ungen, og ha ungen på ferie hos deg.

Jeg har ikke satt meg inn i regler, men det skal nok mye til før du får full omsorg. Hvor gammelt er barnet? Går barnet på skole?

Og hvorfor får han bedre økonomi ved å flytte hjem? Hvis han har formue pga familien så kan han vel like godt bruke den her. Sorry ass, dette lukter fishy..

Anonym poster: 5dc81ea767b84f34f10be82a4e306b33

Så du mener jeg bare skal forlate barnet til barnevernet da asså, faren har jo ikke noe interesse av å ha barnet.

Barnet er 5 og har ikke startet skole. Snakker nesten like bra engelsk som norsk.

Bedre økonomi får vi/han fordi ting har LITT andre priser der enn her. (spesielt ting som hjelp i huset).

Å ta med formue til norge er heller ikke bare bare. Hadde det vært snakk om cash kontanter så ja kanskje, selv om sikkert halvparten faller bort pga skatter.

Men her er det mer snakk om verdier i form av eiendom og ulike selskaper.

Uansett så er det ikke økonomi som gjør at vi vil flytte (vi klarer oss mer enn godt økonomisk her i norge også) men muligheten til å leve et normalt liv er VELDIG mye større der.

Vi hadde i grunnen innfunnet oss med å bare bli i Norge til barnet er gammel nok til selv å bestemme hvor han/hun vil bo, men med mine helseutsikter har vi bestemt oss for å sjekke litt nøyere opp mulighetene.

[Sophie-Ann]

Uansett hvordan du vrir og vrenger på dette, så kan du IKKE flytte med barnet ut av landet uten fars samtykke. Da kan han anmelde deg for kidnapping.

Så du har tre valg: Spørre og få ja. Da flytter du og betaler for transport for barnet når han skal ha samvær med faren. Og dere må bli enige om et bidrag som er rettferdig for alle parter, er jo tross alt du som flytter og gjør samvær på et jevnlig basis vanskelig

Valg to: Spørre og få nei. Da må du gå rettens vei for å ta fra ham foreldreansvaret, og det skal godt gjøres med mindre han er fullstendig uegnet til å ta vare på et barn.

Valg tre: Overlate omsorgen til far og flytte.

Hvis ikke noe av dette funker, må dere vente til barnet er 15 år, da bestemmer nemlig barnet selv hvor han vil bo.

Endret 9. oktober 2012 av Sophie-Ann

[Hergensheimer]

Hverken mor eller far kan gjøre aldeles som de vil hva barn og samvær angår. Lovene legger opp til at man overfor barn ikke har rettigheter, kun plikter - det som er av rettigheter hjemlet i de relevante lovene, har kun å gjøre med barna - og i dette ligger blant annet barnas rettigheter til begge foreldre. Mine øvrige ord her kan muligens føles som et slag i trynet, men her planlegger du altså å flytte til utlandet med barnet, og da KAN det være på sin plass å snu bordet, og spørre deg om du tror at du tror du bare kan gjøre som du vil.

[Gjest regine]

Som Sophie-Ann sier så må du begynne med å ta det opp med far. Vet ikke hvor godt dere kommuniserer, men antakeligvis bør du sette opp et brev med begrunnelse for hvorfor du mener dette er det beste for barnet og hva du er villig til å tilby ifht. samvær (som at du står for barnets reisekostnader, at han skal ha halve feriene ol.)

Hvis far ikke svarer/svarer negativt, er faktisk eneste alternativ rettssak. Da må dere først til mekling på familievernkontoret for å få attest. Da ville jeg også skaffet advokat umiddelbart, for å være sikker på at det blir riktig.

Far kan fradømmes foreldreansvaret for at dere skal få flytte til utlandet når det er helt åpenbart at han sier nei for å være jævlig. Hvis du kan legge fram dokumentasjon på at far ikke følger opp samværet og at det samværet som er i stor grad er med besteforeldrene, stiller du mye sterkere. Hvis du også tilbyr en skikkelig ordning for hvordan samværet kan ordnes etter flytting er det også til stor hjelp.

Du kan sende meg en pm hvis du vil ha mer info, har vært gjennom dette sjøl.

[Gjest Marmot]

Lovene legger opp til at man overfor barn ikke har rettigheter, kun plikter

Det funker ikke sånn i praksis. Samværsforelder kan ikke tvinges til samvær, men bostedsforelder kan ikke nekte. Det gjør at mange barn må leve med ustabile samværsordninger, noe som selvsagt er vondt for dem.

TS: Du kan selvsagt ikke ta barnet med deg til utlandet. Slikt gjør man bare ikke. Selv om samværet er lite, er det antagelig verdifullt for barnet.

[Gjest Gjest]

Som Sophie-Ann sier så må du begynne med å ta det opp med far. Vet ikke hvor godt dere kommuniserer, men antakeligvis bør du sette opp et brev med begrunnelse for hvorfor du mener dette er det beste for barnet og hva du er villig til å tilby ifht. samvær (som at du står for barnets reisekostnader, at han skal ha halve feriene ol.)

Hvis far ikke svarer/svarer negativt, er faktisk eneste alternativ rettssak. Da må dere først til mekling på familievernkontoret for å få attest. Da ville jeg også skaffet advokat umiddelbart, for å være sikker på at det blir riktig.

Far kan fradømmes foreldreansvaret for at dere skal få flytte til utlandet når det er helt åpenbart at han sier nei for å være jævlig. Hvis du kan legge fram dokumentasjon på at far ikke følger opp samværet og at det samværet som er i stor grad er med besteforeldrene, stiller du mye sterkere. Hvis du også tilbyr en skikkelig ordning for hvordan samværet kan ordnes etter flytting er det også til stor hjelp.

Så lenge barnefar ikke stiller opp for barnet slik han skal, må han da kunne fradømmes foreldreretten uten store problemer. Det at mor, barn og stefar på alle måter får det betraktelig bedre ved å flytte til et annet land, må styrke deres sak i kampen mot en barnefar som neglisjerer sin oppgave.

[Katniss]

Syns hele det opplegget skurrer.

Du har utenlandsk kjæreste i et land med helt annen livsstil? Hva slags type land snakker vi om her? Høres ikke akkurat ut som et vestlig land når det er vanlig med sjåfør og kokk.

Kjæresten din har ingen penger i Norge, men i utelandet er han rik mann? Igjen, det er noe med kjæresten dins historie som skurrer veldig.

Han skal bare jobbe tre timer om dagen men skal visstnok være rik nok til å forsørge deg slik at du ikke trenger å ha jobb?

Også antyder du at det faktisk ikke er han som har pengene med familien hans? Hvor mange blir forsørget av familien i voksen alder? Til og med ungene til Kjell Inge Røkke jobber fulltid.

[Dagoberta]

Så lenge barnefar ikke stiller opp for barnet slik han skal, må han da kunne fradømmes foreldreretten uten store problemer. Det at mor, barn og stefar på alle måter får det betraktelig bedre ved å flytte til et annet land, må styrke deres sak i kampen mot en barnefar som neglisjerer sin oppgave.

Det er da ingen rett som vil fradømme en forelder foreldrerett på grunn av at han har mindre samvær enn det står i avtalen. Foreldreretten kan man miste ved grov omsorgssvikt - men selv da skjer det ytterst sjelden.

Far i denne tråden kan ikke "bare gjøre som han vil", men mor kan heller ikke det.

[Hergensheimer]

Det funker ikke sånn i praksis. Samværsforelder kan ikke tvinges til samvær, men bostedsforelder kan ikke nekte. Det gjør at mange barn må leve med ustabile samværsordninger, noe som selvsagt er vondt for dem.

TS: Du kan selvsagt ikke ta barnet med deg til utlandet. Slikt gjør man bare ikke. Selv om samværet er lite, er det antagelig verdifullt for barnet.

Ganske så sant. I konfliktsituasjoner er det ofte slik at den ene forelderen intellektualiserer en eller annen grunn til å sette seg i et sete der de føler de kan nekte den andre forelderen å se barnet, og den retten er i beste fall en misforstått rett. Jeg reagerte litt på overskriften på denne tråden "kan far bare gjøre som han vil?", når en ser intensjoner i teksten som i praksis totalt undergraver farens eksistens i barnets liv, og med overskriften, så ser det ut til at dette er å betrakte som den reneste selvfølgelighet. Og det er da jeg kjenner at det napper litt i foten min, og føler et behov for å snu bordet. Det refereres til at far tar seg en fest av og til, men intensjonene som ligger innbakt i teksten på innlegget, satt i lys av overskriften, får meg rett og slett til å ha mistanker om at faren muligens ikke fester så veldig ofte. Selv om jeg har forståelse for mors ønsker for seg selv, synes jeg hele teksten er direkte skjendig i forhold til barnets rettigheter. Teksten som sådan hadde fått et noe mildere preg om den ikke hadde vært ledsaget av en slik overskrift. Overskriften tilkjennegir "hofteskuddet" som jeg antar moren er villig til å handle ut i fra, og hva kan jeg si...jeg blir rett og slett litt forbannet....

[AnonymBruker]

Det er nok ikke lett å få dømt en far til å miste foreldreretten. Her sliter jeg selv med en far som ikke ser eller tar kontakt med barna på 6 mnd, så skal han plutselig ha ful omsorg og treffer de annenhver helg, det varer maks 3 mnd, så forsvinner han igjen for en god stund, så tilbake. Og dette får han lov til, familivernkontoret sier det er ingenting jeg får gjort. Og jeg sitter igjen med barn som sliter.

Anonym poster: 3a14dd14f6db77793eba9ccaf8fa6108

[Gjest Gjest]

Det er da ingen rett som vil fradømme en forelder foreldrerett på grunn av at han har mindre samvær enn det står i avtalen. Foreldreretten kan man miste ved grov omsorgssvikt - men selv da skjer det ytterst sjelden.

Det at far ikke skjøtter sin samværstid med barnet på en tilfredsstillende måte, må da regnes som grov omsorgssvikt og være tilstrekkelig til at han mister foreldrerett til barnet.

[Gjest Marmot]

Det at far ikke skjøtter sin samværstid med barnet på en tilfredsstillende måte, må da regnes som grov omsorgssvikt og være tilstrekkelig til at han mister foreldrerett til barnet.

Nei, det er det ikke.

[AnonymBruker]

Syns hele det opplegget skurrer.

Du har utenlandsk kjæreste i et land med helt annen livsstil? Hva slags type land snakker vi om her? Høres ikke akkurat ut som et vestlig land når det er vanlig med sjåfør og kokk.

Kjæresten din har ingen penger i Norge, men i utelandet er han rik mann? Igjen, det er noe med kjæresten dins historie som skurrer veldig.

Han skal bare jobbe tre timer om dagen men skal visstnok være rik nok til å forsørge deg slik at du ikke trenger å ha jobb?

Også antyder du at det faktisk ikke er han som har pengene med familien hans? Hvor mange blir forsørget av familien i voksen alder? Til og med ungene til Kjell Inge Røkke jobber fulltid.

Ja, jeg forstår ikke hvordan det er mulig å ha tilgang på en slik inntekt/formue med 3 timers arbeid i et land (tydelig et land der ting ikke koster noe, ergo tjener folk deretter) imens du ikke har tilgang til det samme i et annet land. Hvorfor drar man til det andre landet i utgangspunktet da?

Anonym poster: 5dc81ea767b84f34f10be82a4e306b33

[AnonymBruker]

Som andre sier, det er noe som skurrer her.

Synes det høres litt skummelt ut at du er villig til å flytte til et annet land med barnet ditt, og være totalt avhengig av en annen. Skal dere leve helt på han? Hva hvis noe skjærer seg, da står du helt alene i et fremmed land, med et barn å ta ansvar for.

Anonym poster: 4ac60e1636d6f48650debfef68ee5df7

[Gjest Gjest]

Nei, det er det ikke.

Da er det noe galt med definisjonen av grov omsorgssvikt!

[Dolly-Duck]

Da er det noe galt med definisjonen av grov omsorgssvikt!

Det er langt ifra nok til å bli fratatt foreldreansvaret

[Gjest grapefrukt]

Ts, du bør nok bli bedre kjent med denne kjæresten din før du flytter i det hele tatt.

Han kan da fint bruke formuen sin selv om han har den i en bank i utlandet? Dette skurrer jo totalt.