Barn i "fighter- relasjon"

[AnonymBruker]

Noen som kjenner til fenomenet, og har noen tanker og erfaringer om dette?????

Anonym poster: 03aef726a44b82ae930cf06f4de7a636

[Kosemose]

Ja, kjenner til dette fenomenet og syns det er en interessant vinkel å forstå barns atferd ut fra. Det handler, når alt kommer til alt, om å svelge sin egen stolthet/flauhet og tørre å stå i situasjonen som en voksen og ikke la frykten for barns sinne, raseri, tårer eller "rar atferd" få vinne. Tørre å være den voksne, slik jeg ser det.

[Gjest Cupcakegirl]

Ja, i og med at jeg er lærer så har jeg noe kjennskap til det. Noe spesielt du tenker på?

[AnonymBruker]

Lurte på om det er en utrangert tankegang?

Holder på å lese boka "Barns kamp med voksne", og i og med at boken er litt gammel, var jeg litt usikker på om man er gått bort fra mange av måtene å se på barn.

Kjenner meg veldig igjen i den boka selv, og er lettet over å få knagger å henge ting på.

Men vil ikke låse meg til det, og bli for opphengt i teoriene, dersom dette egentlig er helt utrangert???

TS

Anonym poster: 4d8382cd236987ecbc8eb12d0bab02f0

[Gjest Cupcakegirl]

Nei, jeg vil ikke si det er utrangert tankegang i det hele tatt. Teorier bør en ikke låse seg fast til uansett, men se på det som en veiledning, syns jeg da. Men jeg er ikke noen professor i pedagogikk, jeg snakker bare av egen erfaring. De fleste lærere erfarer såkalte fighterbarn fra tid til annen:)

[AnonymBruker]

Takk. Det er vel et poeng å hente erfaringer og synspunkter både fra professorer, og de som praktiserer pedagogikken, nemlig de som er sammen med barn.

Har et tilfelle hjemme, og jobber intenst med å klare å håndtere ham bedre, er i ferd med å kartlegge hva det er som gjør at han "treffer" meg, hva er mine sårbarheter som mor, siden han klarer å få meg dit jeg ikke vil. Han er utspekulert og inteligent, og jeg går i fella hver gang..

Godt å få ord på det, ved hjelp av den boka, trodde det feilet ungen noe alvorlig, men innser at jeg må ta grep.

Andre som har tanker og erfaringer om temaet????

TS

Anonym poster: 4d8382cd236987ecbc8eb12d0bab02f0

[Gjest Cupcakegirl]

Du kan få veiledning fra ulike instanser. Nå vet ikke jeg hvor gammel han er, men barn kan bli observert i bhg, skole og hjemme, og foresatte kan få veiledning. Vet om flere som har gjort det med stort hell. I mange tilfeller er det ofte ikke så mye som skal til, men vi har alle lett for å se oss blinde på det vi er oppe i til daglig, og da er det greit å få konstruktive tilbakemeldinger! Syns det er kjempefint du tar tak i det jeg:)

[AnonymBruker]

Du kan få veiledning fra ulike instanser. Nå vet ikke jeg hvor gammel han er, men barn kan bli observert i bhg, skole og hjemme, og foresatte kan få veiledning. Vet om flere som har gjort det med stort hell. I mange tilfeller er det ofte ikke så mye som skal til, men vi har alle lett for å se oss blinde på det vi er oppe i til daglig, og da er det greit å få konstruktive tilbakemeldinger! Syns det er kjempefint du tar tak i det jeg:)

Ja, men jeg spurte vel igrunnen ikke om hva jeg skal gjøre med barnet mitt, men jeg spurte om andre med erfaringer fra temaet.

men takk for tilbakemelding anyway :-)

TS

Anonym poster: 4d8382cd236987ecbc8eb12d0bab02f0

[AnonymBruker]

Du kan få veiledning fra ulike instanser. Nå vet ikke jeg hvor gammel han er, men barn kan bli observert i bhg, skole og hjemme, og foresatte kan få veiledning. Vet om flere som har gjort det med stort hell. I mange tilfeller er det ofte ikke så mye som skal til, men vi har alle lett for å se oss blinde på det vi er oppe i til daglig, og da er det greit å få konstruktive tilbakemeldinger! Syns det er kjempefint du tar tak i det jeg:)

Nå har jeg jo desuten kommet fram til at det er jeg som skal eventuelt ha en "tiltak", at det er min rolle som mor som skal under lupen. Hvis jeg tar voksen rollen min på alvor, og overser mine sårbare punkt, settes barnets testing ut av spill, og vi fungerer så fint.

Så i tankerekken om barn i fighter-relasjon jmf beskrivelsen i boken, så er observasjoner av barnet alene nytteløst og uinteressant.

Det jeg vil vite om er andre foreldre som har gått gjennom en endringsprosess i forhold til denne tankegangen????

Anonym poster: 4d8382cd236987ecbc8eb12d0bab02f0

[AnonymBruker]

Ja, forresten, det var TS som skrev det siste innlegget også...

TS

Anonym poster: 4d8382cd236987ecbc8eb12d0bab02f0

[Gjest Gjest]

Lurte på om det er en utrangert tankegang?

Holder på å lese boka "Barns kamp med voksne", og i og med at boken er litt gammel, var jeg litt usikker på om man er gått bort fra mange av måtene å se på barn.

Kjenner meg veldig igjen i den boka selv, og er lettet over å få knagger å henge ting på.

Men vil ikke låse meg til det, og bli for opphengt i teoriene, dersom dette egentlig er helt utrangert???

TS

Anonym poster: 4d8382cd236987ecbc8eb12d0bab02f0

Boka er absolutt like aktuell i dag som da den kom ut. Jeg har lest den, lært og praktisert . Det er enkelt og greit kunsten å belønne god adferd og ignorere dårlig uønsket adferd fra barnet. Handling er 100 % mer effektivt enn snakk ,tyt og skjenn. Mange mener at metodene er upedagogiske, men jeg er ikke enig i det. Etter at du har lest den, så kan du heller reflektere over om du tror metodene er bra eller ikke. Men les den først.

[AnonymBruker]

er nesten ferdig med boka, og jeg tror metodene er gode... og ser at de virker... så da er det vel ikke noe å lure på :-)

ts

Anonym poster: 4d8382cd236987ecbc8eb12d0bab02f0