Gå til innhold

ENDELIG!!!!!!! ER SÅÅÅ GLAD....


Gjest anonym

Anbefalte innlegg

Jeg er såååååå glad!!

:tommelsmil:

:danse:

Har vokst opp med hund - har alltid hatt dyr rundt meg- så sorgen var stor da vi måtte plassere vår kjære hund hos andre fordi vår minste virket alergisk.. Det har vært to laange år uten hunden! Og derfor er gleden nå så stor når vi skal hente henne hjem igjen!

Hele familien er surrete her vi går og teller dager - skal kjøre laaangt til Søndag - men det er verdt alle timene i bilen. Min mann sier det er som å få tilbake en del av livet! Og jeg kunne ikke vært mer enig! Hunden har vært dypt savnet av oss og vår sønn.

Gleden er stor - men jeg er også litt nervøs, hun har tross alt forholdt seg til det å være kennelhund i snart to år nå - så det kan jo ha forandret henne ikke sant?

Nå sier kenneleieren at hun er seg selv lik, familiehund og rampejente :-)

Og jeg lurer på - har noen her inne erfaringer med slikt som vi nå skal igjennom?

Jeg er helt opprømt her jeg sitter - har ikke helt villet innse hvor mye før det nå er så nær...

:hoho: HIIHAA :hoho:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Gjest Anonymous

Er ikke minsten allergisk alikevel?

Komplisert affere det der *ler* Hun har astma - det vil si at hun får porblemer når hun blir syk av forkjølelser for eksempel.. Hun får medisiner for dette - og det viser seg at selv etter at hunden ble bortplassert har hun ikke endret sykdomsmønster - det er derfor ikke allergien som har vært utløsende.. Så håper vi da at det skal gå bra nå.. Jeg er i allefall positiv.

Gleder meg til å ha en å gå turer med, kose med og som kommer og stikker snuten borti for oppmerksomhet igjen..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

ÅÅÅHHH gleeed dere!!

Jeg har vært igjennom akkurat det dere nå opplever.

JEg måtte av forskjellige grunner sette bort hunden min for et halvt års tid siden. Hun var borte fra meg et helt år, som virekt som en evighet. Jeg savnet henne forferdelig. Gråt hver gang jeg tenkte på henne, datteren min også savnet henne mye. En vakker sommerdag fikk jeg plutselig en telefon fra hun som hadde hunden min. Hun kunne ikke ha henne lenger...hun kom med masse unnskyldninger om det ene og det andre.......jeg hørte ikke halvparten av hva hun sa- jeg hadde bare èn tanke i hodet mitt mens hun bablet " JEG FÅR BESTEVENNEN MIN TILBAKE!!!" Jeg og datteren min hoppet rundt i stua med gledestårer og stooooore amil. Vi ringte rundt til alle rundt oss og fortalte det glad budskap. Klarte knapt vente til hun skulle komme hjem.

Jeg var fryktelig spent da det ringte på døren.............ville hun kjenne meg igjen? ville hun slå seg til ro hos meg igjen? Ville hun begynne å sture?

Kommer aldri til å glemme det øyeblikket jeg åpnet døra, og vennen min spankulerte inn....først løp hun rett til den plassen som pleide å være hennes plass...luktet litt, så løp hun rett der hvor hun pleide å ha matskålen sin SÅ løp hun rett i armene mine!!Hun hylte og gneldret og rundsleiket meg fullstendig...JEg begynte selvfølgelig å gråte gledestårer igjen...vennen min hadde ikke glem meg! Hun oppførte seg som om hun ikke hadde vært borte i mer enn kun en liten stund! Hun slo seg til ro med en gang. Jeg og datteren min var enige om at vi ikke skulle masse på henne, eller forvente noe av henne de første ukene, la henne bare bli vant til oss igjen. Vi lot henne rett og slett ta seg tid til å bli trygg på oss, og sine gamle omgivelser igjen. Tror det er viktig å fortelle eventuelle barn om at de ikke må forvente og mase på hunden den første stunden, da den fort kan bli stresset og utrygg ved forandringer.... Nå er hun igjen vår alles kjære firbente venn igjen! Det var akkurat som om alt falt på plass livet vårt når hunden vår kom tilbake!

Lykke til kjære Kane! Jeg unner deg og dine den lykken dere nå er iferd med å oppleve!!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå vet jeg at denne tispa vår er meget selvstendig og oppvakt - men hun har også en stahet og er litt rampete - så hun vil nok fort kjenne seg igjen hos oss :-)

Problemet jeg ser er at vi skal kjøre i fem timer etter at hun er hentet - det gruer jeg meg til. Ikke fordi hun ikke liker kjøre bil - neida.. Men fordi jeg skal ha henne så nær så lenge uten å ta øynene fra veien :roll:

Hun er en Groenendael - lekker tispe som er premiert og veloppdragen, det siste når hun føler for det selvsagt *ler* Og kan nok som de fleste i rasen bli litt stresset - derfor tar vi det rolig uten for mye pes på henne..

Men det er liten tvil om at har man først hatt bikkje - og så må sende den bort av ulike grunner er gleden vanvittig stor i heimen når du kan få hunden tilbake...

Kane

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Anonymous

GRATULERER :P

Skjønner veldig godt at det er gledens tid hos deg nå!

Jeg for min del hadde ikke taklet å være uten hunden min nå i disse dager!

Min hund trøster når jeg nå har mine tunge stunder etter ett ganske så brutalt brudd. :cry:

-Nemi-

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Nå er hun hjemme igjen! Hunden altså :-)

Det var en laaaang tur for å hente henne - men såå verdt det!

Jeg sier det - det er hunder og det er Belgere.... ( forutinntatt ja... *ler*)

I allefall - når man har savnet en venn så lenge er det jammen deilig når hunden ved første øyekast kjenner deg igjen!!

Kane

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...