AnonymBruker Skrevet 8. oktober 2012 #1 Skrevet 8. oktober 2012 Når jeg var 15 var jeg utrolig forelsket i en gutt i klassen. Han likte meg vel aldre på samme måten og det ble aldri noe mellom oss, men han var snill og omtenksom. Han var klassens spøkefugl og tullet med alle, men en dag sa han noe til meg som jeg aldri glemte... Jeg mistet noe på gulvet og han kommenterte i en spøkefull tone: "Hadde jeg vært deg hadde jeg tatt selvmord." Jeg vet at han ikke mente noe med det, men det var så vondt. Ikke fordi det var han som sa det, men på den tiden hadde jeg det tungt fra før og var til tider svært fristet til å ta selvmord.... Det gikk jo bra, men fremdeles hver gang jeg ser i speilet hører jeg den samme setningen. Selv om jeg har det bra nå, så vet jeg godt at det skal ikke mye til før jeg dyttes ned der jeg ikke ønsker å leve... Og akkurat den setningen kan være det som gjør at det flyter over. Når andre sier det blir det så mye sterkere. Så mye vondere. Han forsto nok aldri alvoret i det han sa, men fremdeles svir det. Fordi det var nettopp det jeg ville... og kanskje kan komme til å få lyst til igjen. Ts Dette var mest en utblåsning... og en advarsel til alle der ute at ALDRI SI NOE SÅNT TIL NOEN! Anonym poster: a92a4019482da848f3651b958a2048fe
ajohan Skrevet 8. oktober 2012 #2 Skrevet 8. oktober 2012 Festlig spøk. Eller ikke. Har du snakket med noen om alt dette? Ikke lurt å drukne i egne tanker når det gjelder slikt.
I Grosny Skrevet 8. oktober 2012 #3 Skrevet 8. oktober 2012 Når jeg var 15 var jeg utrolig forelsket i en gutt i klassen. Han likte meg vel aldre på samme måten og det ble aldri noe mellom oss, men han var snill og omtenksom. Han var klassens spøkefugl og tullet med alle, men en dag sa han noe til meg som jeg aldri glemte... Jeg mistet noe på gulvet og han kommenterte i en spøkefull tone: "Hadde jeg vært deg hadde jeg tatt selvmord." Jeg vet at han ikke mente noe med det, men det var så vondt. Ikke fordi det var han som sa det, men på den tiden hadde jeg det tungt fra før og var til tider svært fristet til å ta selvmord.... Det gikk jo bra, men fremdeles hver gang jeg ser i speilet hører jeg den samme setningen. Selv om jeg har det bra nå, så vet jeg godt at det skal ikke mye til før jeg dyttes ned der jeg ikke ønsker å leve... Og akkurat den setningen kan være det som gjør at det flyter over. Når andre sier det blir det så mye sterkere. Så mye vondere. Han forsto nok aldri alvoret i det han sa, men fremdeles svir det. Fordi det var nettopp det jeg ville... og kanskje kan komme til å få lyst til igjen. Ts Dette var mest en utblåsning... og en advarsel til alle der ute at ALDRI SI NOE SÅNT TIL NOEN! Anonym poster: a92a4019482da848f3651b958a2048fe Ironi er så fryktelig farlig. Egentlig betydde det jo at det var en absolutt bagatellhendelse.
Lilliani Skrevet 8. oktober 2012 #4 Skrevet 8. oktober 2012 Et godt bevis på at å spøke med folk på denne måten kan være kjempefarlig! Håper du får den hjelpen du trenger, og at du får snakket med en profesjonell, for om du har disse tankene trenger du det kanskje! Kjempestor klem til deg, ts! 4
Gjest Nimmel Skrevet 8. oktober 2012 #5 Skrevet 8. oktober 2012 men han var snill og omtenksom. Han var klassens spøkefugl og tullet med alle, men en dag sa han noe til meg som jeg aldri glemte... Hvis man er omtenksom så ville man aldri i livet ha funnet på å sagt noe slikt til en annen person. "Spøk" eller ikke. Visse tema spøker man ikke med, og hvis man ikke egentlig vet hvordan folk vil ta en kommentar, så mener jeg at man må kunne holde kjeft. BTDT, og vil si at det finnes drøssevis av idioter uten EQ og IQ. 2
AnonymBruker Skrevet 9. oktober 2012 #6 Skrevet 9. oktober 2012 Takk for støttende svar Anonym poster: b47f710b2d030fb60333c746a978c712
AnonymBruker Skrevet 9. oktober 2012 #7 Skrevet 9. oktober 2012 Utrolig at noen kan få seg til å si noe sånt! Spesielt i en så sårbar tid i livet Anonym poster: 6f6a1dc32c9c5cb0e5a4abdd2d68c61b
AnonymBruker Skrevet 10. oktober 2012 #8 Skrevet 10. oktober 2012 Mhm... Anonym poster: b47f710b2d030fb60333c746a978c712
AnonymBruker Skrevet 10. oktober 2012 #9 Skrevet 10. oktober 2012 Fikk høre den "vitsen" så mange ganger i løpet av oppveksten at jeg ble imun mot det, som mye annet. Be ham ryke og reise om du har muligheten til det. Hjalp i alle fall for meg å få closure på ting. Anonym poster: 9b1a385f2661604302f81fb39c2f51c8 3
AnonymBruker Skrevet 10. oktober 2012 #10 Skrevet 10. oktober 2012 Jeg er ikke av den typen som tørr tar til motmæle, så det spørs om jeg kommer til å gjøre det... men takk Anonym poster: b47f710b2d030fb60333c746a978c712
AnonymBruker Skrevet 23. oktober 2012 #11 Skrevet 23. oktober 2012 Hvis det er lenge siden så er det ingen grunn til å si noe spesielt når/hvis du møter han. Han var bare et barn på den tiden. Ingen unnskyldning, men han skjønner garantert nå hva han har gjort... hvis han i det hele tatt husker det! Anonym poster: 6f6a1dc32c9c5cb0e5a4abdd2d68c61b
AnonymBruker Skrevet 30. desember 2012 #12 Skrevet 30. desember 2012 Hei. Ts igjen. Jeg må innrømme at jeg løy fordi jeg var redd for at dere kom til å mene at jeg var dum og overfølsom... Jeg er fremdeles 15, snart 16, og jeg klarer ikke glemme det han sa. Hver gang jeg ser meg i speilet hører jeg stemmen hans si det. Det gjør så utrolig vondt. Ikke bare fordi jeg var forelsket og han ikke hadde de samme følelsene, men fordi jeg kjemper meg for å holde meg oppe, og den tanken presser meg ned. Jeg er syk, og har tvangstanker som bare blir verre. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre, men jeg vil unngå å ta selvmord. Rett og slett fordi jeg vet at det gjør vondt å miste noen, og at jeg ikke vil utsette foreldrene mine for det... Uansett, så beklager for at jeg sa jeg var eldre og hadde kommet litt mer over det enn det jeg faktisk har. Mvh TS Anonym poster: b47f710b2d030fb60333c746a978c712
AnonymBruker Skrevet 30. desember 2012 #13 Skrevet 30. desember 2012 Hei. Ts igjen. Jeg må innrømme at jeg løy fordi jeg var redd for at dere kom til å mene at jeg var dum og overfølsom... Jeg er fremdeles 15, snart 16, og jeg klarer ikke glemme det han sa. Hver gang jeg ser meg i speilet hører jeg stemmen hans si det. Det gjør så utrolig vondt. Ikke bare fordi jeg var forelsket og han ikke hadde de samme følelsene, men fordi jeg kjemper meg for å holde meg oppe, og den tanken presser meg ned. Jeg er syk, og har tvangstanker som bare blir verre. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre, men jeg vil unngå å ta selvmord. Rett og slett fordi jeg vet at det gjør vondt å miste noen, og at jeg ikke vil utsette foreldrene mine for det... Uansett, så beklager for at jeg sa jeg var eldre og hadde kommet litt mer over det enn det jeg faktisk har. Mvh TS Anonym poster: b47f710b2d030fb60333c746a978c712 Finn noen å snakke med, venninne, foreldre, skolesykepleier, noen på KG. Du kan ikke sitte og tenke på disse tankene. Anonym poster: 92be10f4612652bc3e7ef82a968608a2
AnonymBruker Skrevet 30. desember 2012 #14 Skrevet 30. desember 2012 Jeg er fullstendig uenig med ts. Så lenge han ikke var slem mot deg, men god og omtenksom, som du selv skriver så må du jo klare å se at det var en spøk. Folk krever jo å bli behandlet med silkehansker til enhver tid, til slutt kan man ikke si eller gjøre noe lenger. Nei lenge leve, ironi og morsomheter!! Hilsen en som har slitt med alvorliger depresjoner og selmordstanker i mange, mange år. Anonym poster: 1ab62501d62a190da15a5a331f33c4f4 1
AnonymBruker Skrevet 30. desember 2012 #15 Skrevet 30. desember 2012 Jeg skjønner hva du mener. Jeg har fått anonyme telefonsamtaler, og tekstmeldinger om det samme. Det sitter inn i meg ennå selv om det er mange år siden. De som jeg fikk var ikke ment som en spøk. Det er tungt, men du kommer deg videre. Du må prøve å få noe annet i tankene dine. Jeg snakket aldri om det. Jeg visste ikke hva jeg skulle si. Jeg vil anbefale deg å gjøre det motsatte. Snakk med noen. Det er anonyme hjelpetelefoner som du kan snakke med? Jeg tror det er en som heter mental helse. Anonym poster: 70d7a31e15c9fba523e899545500de9d
AnonymBruker Skrevet 30. desember 2012 #16 Skrevet 30. desember 2012 Jeg redd for å snakke med noen jeg kjenner fordi etter mamma fikk vite at jeg hadde/har selvmordstanker ser hun annerledes på meg. Jeg har latt som om alt er bra nå. Jeg kan ikke prate med veninnen min om det fordi jeg er redd hun ikke vet hva hun skal si, eller hvordan hun skal være.... Jeg kan ikke si det til noen. ts Anonym poster: b47f710b2d030fb60333c746a978c712
AnonymBruker Skrevet 30. desember 2012 #17 Skrevet 30. desember 2012 Jeg er fullstendig uenig med ts. Så lenge han ikke var slem mot deg, men god og omtenksom, som du selv skriver så må du jo klare å se at det var en spøk. Folk krever jo å bli behandlet med silkehansker til enhver tid, til slutt kan man ikke si eller gjøre noe lenger. Nei lenge leve, ironi og morsomheter!! Hilsen en som har slitt med alvorliger depresjoner og selmordstanker i mange, mange år. Anonym poster: 1ab62501d62a190da15a5a331f33c4f4 Ja, tusen takk for støtten da. Anonym poster: b47f710b2d030fb60333c746a978c712
AnonymBruker Skrevet 30. desember 2012 #18 Skrevet 30. desember 2012 Jeg redd for å snakke med noen jeg kjenner fordi etter mamma fikk vite at jeg hadde/har selvmordstanker ser hun annerledes på meg. Jeg har latt som om alt er bra nå. Jeg kan ikke prate med veninnen min om det fordi jeg er redd hun ikke vet hva hun skal si, eller hvordan hun skal være.... Jeg kan ikke si det til noen. ts Anonym poster: b47f710b2d030fb60333c746a978c712 Her er det noen du kan snakke med, og helt anonymt. Trykk på linken og les litt: http://www.mentalhelse.no/tjenester/hjelpetelefonen Anonym poster: 70d7a31e15c9fba523e899545500de9d 1
AnonymBruker Skrevet 30. desember 2012 #19 Skrevet 30. desember 2012 Her er det noen du kan snakke med, og helt anonymt. Trykk på linken og les litt: http://www.mentalhel...hjelpetelefonen Anonym poster: 70d7a31e15c9fba523e899545500de9d Takk:) Det skal jeg skjekke ut Anonym poster: b47f710b2d030fb60333c746a978c712
lillevill Skrevet 30. desember 2012 #20 Skrevet 30. desember 2012 Har du en helsesøster eller rådgiver du kan snakke med på skolen?
Anbefalte innlegg