hvor mye ansvar skal jeg ha til ungene TIL min kjæreste?

[hiland91]

Hei har en kjæreste som har 2 ung jenter på 3 og 4år, og vi har snart hvert sammen i snart 3år . og jeg har nesten gjort alt med di di 2første åra og ikke så mye nå egentlig, men blir veldig mye uansett. di er jo ikke mine og sånn men hvordan er det egentlig det skal være og hvor mye ansvar skal jeg gi og vise ? Virker som han blir sur så fort jeg sier nei eller er syk osv ,Så vet ikke åssen det skal være egentlig :S det er jo han sine da men trenger råd fordi vet ikke om det han sier anngånde det er riktig.

[Rubies_]

Det er ikke noe fasitsvar på det. Det er noe dere må finne ut av. Jeg hadde ikke gått med på å gjøre alt for ungene hans. Ikke fordi de ikke hadde vært "mine", men fordi han tross alt er faren deres og bør gjøre mye av arbeidet for din del og for barnas del.

[AnonymBruker]

Hans unger, hans ansvar.

Noe arbeid må man regne med at det blir når man får seg kjæreste med unger, men det høres ut som han dytter alt ansvaret og arbeidet over på deg og det er ikke riktig.

Og han kan da for pokker ikke bli sur på deg når du sier du er syk!

Anonym poster: 06818274d6738302a5abe5ff9ee9a54b

[hiland91]

Nei det er riktig og virker som han syns det er helt rart at jeg ikke gidder gjøre alt:s og at det liksom skal være en selvfølge er jo ikke mine og blir jo sliten av og nesten gjøre alt og føler jeg er mor før jeg har fått unger.

[Kara W]

Det er opp til hver familie å finne den løsningen som passer dem best. Jeg vet at mange har en holdning om "ikke mine barn - ikke mitt ansvar", satt litt på spissen. Jeg derimot mener at dersom man har valgt å bli del av en familie, så må man ta det ansvaret som følger med. Ved å flytte inn hos faren så er du blitt en slags foresatt for barna (hvor vidt du blir en mamma eller ikke beror på mange faktorer). Hvordan arbeidsfordelingen skal være må dere, akkurat som alle andre familier, bli enige om dere imellom.

[AnonymBruker]

De er jo kjæresten din sitt ansvar. Men kjæresten din kommer med en pakke, så det vil jo være naturlig at du tar del i omsorgen i deres hjem.

Anonym poster: fcf88e19794e5ac4bf664873ab5ddec2

[hiland91]

han er jo nesten altid sur ,frekk,og sier nedlatende ting nesten hele tiden ,og er jo da ikke noe gøy og gjøre ting for han

[LittleJ]

Spørs jo hva du mener med alt da... Hvor mye du har de hvis du skjønner?

[AnonymBruker]

Klart du ikke skal ha hovedansvaret, men jeg stusser litt når du skriver så bestemt at det er hans unger og understreker det flere ganger. Dere har vært sammen i 3 år. Skal de aldri bli litt dine unger?

Anonym poster: 758a358f46076b4fb43b2b402e5c16b0

[Britt Banditt]

han er jo nesten altid sur ,frekk,og sier nedlatende ting nesten hele tiden ,og er jo da ikke noe gøy og gjøre ting for han

Og hvorfor er du sammen med han?

[Britt Banditt]

Edit: Ops

Endret 8. oktober 2012 av Britt Banditt

[Genesis]

Det er opp til hver familie å finne den løsningen som passer dem best. Jeg vet at mange har en holdning om "ikke mine barn - ikke mitt ansvar", satt litt på spissen. Jeg derimot mener at dersom man har valgt å bli del av en familie, så må man ta det ansvaret som følger med. Ved å flytte inn hos faren så er du blitt en slags foresatt for barna (hvor vidt du blir en mamma eller ikke beror på mange faktorer). Hvordan arbeidsfordelingen skal være må dere, akkurat som alle andre familier, bli enige om dere imellom.

Denne er litt tricky. Hva med barnemoren? Forventes man å ta en like stor del av ansvaret for barna som den andre foreldren normalt ville gjort, må man også få de tilhørende rettighetene. Det vil si medbestemmelse i forhold til leggetider, innetider, hva barna skal spise, hva de skal se på tv og ikke. Det kan ikke forventes at man stiller opp med henting, bringing og omsorg hvis man ikke samtidig kan ta avgjørelser på egenhånd vedrørende barna. Da blir man mer som en slags au-pair å regne, og det tror jeg er lite fruktbart hvis forholdet skal ha en fremtid.

[Kara W]

Denne er litt tricky. Hva med barnemoren? Forventes man å ta en like stor del av ansvaret for barna som den andre foreldren normalt ville gjort, må man også få de tilhørende rettighetene. Det vil si medbestemmelse i forhold til leggetider, innetider, hva barna skal spise, hva de skal se på tv og ikke. Det kan ikke forventes at man stiller opp med henting, bringing og omsorg hvis man ikke samtidig kan ta avgjørelser på egenhånd vedrørende barna. Da blir man mer som en slags au-pair å regne, og det tror jeg er lite fruktbart hvis forholdet skal ha en fremtid.

Det er klart. Men jeg hadde aldri funnet meg i å ikke få ha noe å si i disse sakene for barn som skal bo i mitt hus. Hvor mye og hva kommer selvfølgelig an på mange faktorer, blant annet hvor mye man har barna og hvor stor del den andre forelderen er av barnets liv. Jeg mener ikke at en steforelder skal være på helt lik linje med en vanlig forelder i alle tilfeller, men at det skal være en balanse mellom rettigheter og plikter, om man kan kalle det det.