telefonsamtale mellom barnefar og sønn..

[AnonymBruker]

Sønnen min skulle ha samvær med sin far i helgen og dagen før de skulle møtes så ville sønnen min ringe til pappaen.

Pappaen svarte og sa han var på jobb, sønnen min hadde satt telefonen på høytaler så jeg hørte samtalen.

Sønnen min ville fortelle stolt hva han hadde gjort hele uka og jeg hørte han fikk irettesettelse og kjeft tilbake. Sønnen min fortsatte videre til neste tema men fikk bare kjeft tilbake og forklaring på farlige ting. Faren var tydeligvis stressa og stemmen var høy. Tilslutt sa sønnen min jeg tror jeg bare legger på jeg nå...

Gjett om det satt tilbake en trist sønn som mistet litt lysten til å reise til faren. Jeg trøstet så godt jeg kunne..

kunne ikke faren bare holdt kjeft og jattet med og tatt irettesettelsen en annengang?

eller latt være å ta telefonen?

han hørte tydeligvis ikke selv hvor stressa han var..

Anonym poster: 57c9b6b6d0c2a76bdcef05a94ae49a3e

[Gjest Erm]

Du har sikkert svar sønnen din stresset og utålmodig du også. Hvilke foreldre har ikke det?

[AnonymBruker]

jo men jeg snakker med sønnen min hver dag jeg! han snakker med faren hver 14dag

Anonym poster: 57c9b6b6d0c2a76bdcef05a94ae49a3e

[katt1]

Alle har vært stressa og lite til stedet,men det er måte på. Enig med deg her,om det ikke passet og snakke godt med ungene der og da,får man heller ringe tilbake. Når en unge ønsker og dele sørg for og ta godt i mot.

[Gjest Erm]

jo men jeg snakker med sønnen min hver dag jeg! han snakker med faren hver 14dag

Anonym poster: 57c9b6b6d0c2a76bdcef05a94ae49a3e

Ja, da får han jo oppleve at faren kan være stresset også, da, selv om han bare snakker med han hvor 14. dag.

[Gjest]

Noen ganger passer det ikke å snakke i telefonen. Jeg foretrekker å sjekke med sms om folk har tid til å prate om jeg vet det er en god sjangse for at de er opptatt. Dvs. nærmeste familie og den slags.

Samtidig så kan det være at far føler at han er spilt utover sidelinjen. Han vil kanskje ha et ord med i laget i forhold til barneoppdragelse. Og så kommer det veldig dumt ut. Hva om at du sender en melding og forklarer at samtalen ikke var helt vellykket for dere sønn, og at det kunne vært greit om han ringte tilbake?

[AnonymBruker]

Hvorfor satte han lyden på høytaler?? Ingen andre som reagerer på det?

Anonym poster: 3b3bb1921ae1830d95c14b5f0ecbb20b

[AnonymBruker]

Hvorfor satte han lyden på høytaler?? Ingen andre som reagerer på det?

Anonym poster: 3b3bb1921ae1830d95c14b5f0ecbb20b

han gjør det hver gang han tar en samtale uansett hvem det er til. For min del burde han helst ikke hatt høytaler på når han snakker i tlf.

Anonym poster: 57c9b6b6d0c2a76bdcef05a94ae49a3e

[Far til 2]

Sønnen min skulle ha samvær med sin far i helgen og dagen før de skulle møtes så ville sønnen min ringe til pappaen.

Pappaen svarte og sa han var på jobb, sønnen min hadde satt telefonen på høytaler så jeg hørte samtalen.

Sønnen min ville fortelle stolt hva han hadde gjort hele uka og jeg hørte han fikk irettesettelse og kjeft tilbake. Sønnen min fortsatte

....

...

kunne ikke faren bare holdt kjeft og jattet med og tatt irettesettelsen en annengang?

eller latt være å ta telefonen?

han hørte tydeligvis ikke selv hvor stressa han var..

Anonym poster: 57c9b6b6d0c2a76bdcef05a94ae49a3e

Jeg er enig med ts. Dette var ikke den riktige måten å svare på tlf oppringingen som sønnen hadde. Det var både urettferdig ovenfor sønnen men også en reaksjon som kan gå ut over forholdet til far og sønn om det skjer for ofte.

LIKEVEL synes jeg dette er like mye et signal til ALLE foreldre (både mødre og fedre) fordi jeg mener det er veldig mange av oss som kan reagere på samme måte eller som på annen måte kan såre andre.

Jeg vet jeg selv har reagert feil i noen situasjoner, og så snart jeg har sagt noe, enten det er i telefonen eller direkte til barnet, har jeg mange ganger ønsket jeg kunne bite av meg tunga fordi jeg i etterkant ser at reaksjonen var helt feil og at jeg ikke skule svart som jeg gjorde.

Som oftest ender det med et "unnskyld" og forsøk bå å forklare at jeg reagerte feil pga ....

Jeg tror imidlertid barn er hardføre selv om de reagerer negativt i det øyeblikket det skjer. De fleste barn har kranglet med venner men blir likevel venner igjen.

Jeg synes du skal si fra til faren at han reagerte feil , og kanskje han forsøker å tenke seg om en annen gang.

Men husk på å ta lærdom av reaksjonen selv også slik at du ikke gjør samme feilen senere.

Endret 7. oktober 2012 av Far til 2