Hva synes dere om å begrense spilling/tv-titting for ungdommer?

[Gjest snyball]

Broren min spiller play-station så fort anledningen byr seg. Det vil si at så lenge han ikke er på skolen, så spiller han. Jeg spør han hvorfor han ikke finner på noe annet, og da sier han at alle kameratene hans gjør det samme. De spiller sammen og snakker sammen med headset. Jeg synes det er tragisk å se at friske 16-åringer ikke gjør noe annet enn å sitte inne dagen lang og spille.

Er det urimelig å si til en 16-åring at han for eksmpel må begrense spillinga til maks 3 timer per dag? At han ikke får lov til å spille etter kl. 22.00?

[AnonymBruker]

Jeg mener at så lenge spill og tv ikke går ut over skole/jobb, hygiene, mat og andre nødvendige ting, så trenger man ikke å begrense spilletid.

Anonym poster: 757e3cd1f83cd622858cf7066c320aad

[AnonymBruker]

jeg mener at det ikke er bra å sitte å spille tvspill hele dagen. og ville absolutt begrenset tiden.

Anonym poster: e276b4d70d117d0e5ae07ca22ab53b15

[AnonymBruker]

Dra han med deg ut på en fjelltur. Eller så kan jeg dra han med meg ut på en fjelltur. Det er ikke bra for han å sitte inne hele tiden

Hilsen jente, 16.

Anonym poster: 7245322c6b5dc4ea632905118cb3ccdf

[AnonymBruker]

Jeg synes egentlig det er gallskap å bestemme så mye overen en 16-åring, så ja, det er urimelig.

Sier meg egentlig enig med første AB. Så lenge det ikke går ut over skole, hygiene og slikt.

Anonym poster: c33e706bd027dbe5cb684d646b62d409

[Gjest Chin]

Hvordan ville du likt det om noen kom å sa at du ikke fikk lov til å utøve hobbyen din mer enn det DE ville at du skulle?

[xXAmorXx]

Det er jo hans valg, hans liv. Det er han det går uttover.. Men så lenge han trives med det ville jeg nok ikke blandet meg stort. Han det går uttover om noe skulle skje og..

[Gjest Gjest]

Jeg mener at foreldrene burde ha noen regler. Jeg er ikke enig i at det er kun hygiene, skole/jobb og mat som er viktig. Fysisk aktivite, altså helse, er også viktig. Det er IKKE sunt å kun sitte og spille. Man trenger å røre på seg også. Å si at man ikke kan bestemme over en 16 åring blir jo litt rart. Foreldre må faktisk ta litt ansvar selv om de r 16 år. Selvfølgelig skal han få lov å spille, og kanskje spiller han mye i noens øyne, men han bør også få noen form for fysisk aktivitet for helsens skyld.

[Bachata]

Jeg synes det er helt rimelig at foreldrene setter grenser for slikt og stiller krav til å delta på en eller annen form for sport/trening.

Det er viktig med fysisk aktivitet, det er viktig å sosialiseres irl og ikke bare klare å kommunisere med andre per data/telefon eller annet teknologisk utstyr.

Vi ble selv satt begrensninger for, på min tid var det TV som var greia, vi fikk da ikke lov til å se så mye vi ville på tv helt fritt, og det var ett "krav" at vi også deltok i en fysisk aktivitet i uka. Dette kommer jeg til å føre videre, og min sønn kommer ikke til å ha frie tøyler og "kunne leve sitt eget liv" når han er 16 år nei.

En 16åring er fremdeles ett barn, det er fremdeles de voksne som må sette grenser og regler, og ikke minst oppmuntre og informere om hvorfor det er viktig med både frisk luft, bevegelse og sosiale ferdigheter.

[Gjest navnelapp]

Vi har grenser ift at han skal vere ferdig med å spele til halv elleve. ellers får han spele det han har lyst til. Eg prøver å dra han med på ting eg gjer, turar og ting eg gjer i huset, og stort sett blir han med på det, så eg er ikkje så bekymra. Viss eg ber han om å hjelpe meg å lage mat, så gjer han det, og kosar seg med det. Så eg trur dei rundt slike tenåringar kan spele ei aktiv rolle i å få tenåringen med på ting. Å stå i døra og seie "gå og finn på noko" er ikkje så veldig konstruktivt.

[Bachata]

Dette er vel også noe man bør ha rutiner på lenge før poden er 16 tenker jeg.

Vi kommer til å legge opp til en eller annen form for aktivitet hos sønnen allerede lenge før han er 16. Allerede fra lav alder er det positivt å være aktiv og drive med noe, og allerede fra langt tidligere alder, vil det være aktuelt å begrense tiden foran tv-skjermen og pc.

Dersom man har latt ungen gjøre som den vil frem til 16, ogSÅ skal sette en grense om NÅ går det ikke lenger, da har man ett problem tror jeg.

[Surriball]

Det er fryktelig urimelig å begrense spilletida til fm 16åring. Han er jo sosial med kompiser på det viset, og sålenge det ikke går utover hygiene og skole er det bare tull å begrense. Begrenser du speiltida til tenåringsdattera di? Er det greit om du selv ikke får lov å feks strikke? Det er ikke mye aktivt det heller. DEt er hans liv og hans interesser. Samboern min sine foreldre prøvde å begrense spillinga hans også, men jammen ble det ikke en sunn ung, sosial mann av ham til tross for at han liker datamaskiner. Høyt utdannet og garantert jobb også. Så spilling er IKKE farlig, folk har bare mange fordommer rundt det.

[Katniss]

Det er urimelig at du som søster skal bestemme over broren din. Det er foreldrene dines oppgave, ikke din.

[AnonymBruker]

Det er fryktelig urimelig å begrense spilletida til fm 16åring. Han er jo sosial med kompiser på det viset, og sålenge det ikke går utover hygiene og skole er det bare tull å begrense. Begrenser du speiltida til tenåringsdattera di? Er det greit om du selv ikke får lov å feks strikke? Det er ikke mye aktivt det heller. DEt er hans liv og hans interesser. Samboern min sine foreldre prøvde å begrense spillinga hans også, men jammen ble det ikke en sunn ung, sosial mann av ham til tross for at han liker datamaskiner. Høyt utdannet og garantert jobb også. Så spilling er IKKE farlig, folk har bare mange fordommer rundt det.

Hvis jeg hadde en tenåringsdatter som sto 8-14 timer foran speilet hver dag ville jeg gjort mitt beste for å begrense det - fordi det antagelig er over en grense for å kunne ha et fungerende liv. Hadde jeg hatt en sønn som spilte like mye ville jeg også prøvd å begrense tiden og få ham med på andre aktiviteter. Jeg mener ikke han bare skal spille en time om dagen eller noe, men det er faktisk viktig for barn og unge å gjøre mer enn å sitte stille foran en pc eller et speil. Jeg har en ekssamboer som brukte mye tid foran pc-en i oppveksten, det samme gjorde kameratene, men det har blitt forholdsvis velfungerende folk av dem. Og det er fordi de både da og nå gjør andre ting enn å spille også - noe foreldre og andre bidro til da de var unge. Det er ikke alltid barn og ungdom vet sitt eget beste, da tenker jeg at foreldre har et ansvar for å pushe eller veilede etter beste evne.

Anonym poster: 46079aa4b8c77972ee1ccca6e067bf33

[ViljaH]

Jeg hadde begrenset tiden Jeg synes 3 timer hver dag høres mye ut også. De blir rare i hodet av å spille så mye, bør ikke bruke sine formative år på den måten.

[Gjest Fortvilet]

Jeg tror ikke at alle er klar over hvor mye en sekstenåring kan spille om han får lov, jeg! 8-10 timer pr dag i ukedager, samt mer i helgene?

Om det er så at enkelte spiller 3-5 timer de fleste dager i uka, er det stor forskjell til de som sitter pal hver dag og spiller opptil 60 timer pr uke...

Tro meg, de finnes

[pingeline]

Så lenge det ikke går ut over skolearbeid, plikter og oppførsel, så nei. Helt klart.

Det veldig mange ikke skjønner er at ved å begrense spilletiden til 16-åringen så begrenser du hans sosiale liv og får han til å føle seg utenfor på skolen. Hva tror dere vennene snakker om i morgen på skolen? Jo, det de opplevdesammen i går på spillet! Det kan utrolig fort bli til at "han gidder vi ikke invitere med for han må avbryte så tidlig" og sånne ting.

Og når det gjelder sosiale ferdigheter så har spill forandret seg veldig de siste årene. Det er hypersosialt, og det er heller ikke snakk om at det bare er gutter som spiller. Det er spesielt bra for de sjenerte, da de får en relativt trygg arena å øve seg opp på sosialt sett. Og det er også spesielt sårbart for de sjenerte å få begrenset spilletid siden de da faller litt utenfor vennegjengen.

Saken er også den at en 16åring er såpass gammel at du vil ikke kunne få han til å få andre, mer aksepterte hobbyer bare fordi du ikke liker den han har. Han kan sikkert tvinges til å gå på tur eller spille fotball en gang i blandt, men det vil normalt sett bare gjøre han enda mer i mot nettopp de tingene. I tillegg vil hans forhold til foreldrene bli vanskeligere da han ikke vil få den følelsen av aksept og forståelse som er så viktig.

Sikkert noen som sitter å tenker litt at "selvfølgelig snakker en gamer varmt om gaming," men jeg står for det jeg har sagt, og jeg synes det er viktig å informere folk som ikke har peiling på gaming selv hva det faktisk går ut på. Det er alt for mye skremselspropaganda i media. Gaming er sosialt i dag, det gir mestringsfølelse og adrenalinkick på lik linje med de som scorer mål i fotball, det hjelper med språkferdigheter og lærer deg samarbeid, og min favoritt: vi er alle like der! Hudfarge, nasjonalitet, kjønn og alder har ingenting å si, bare adferd.

[AnonymBruker]

Så lenge det ikke går ut over skolearbeid, plikter og oppførsel, så nei. Helt klart.

Det veldig mange ikke skjønner er at ved å begrense spilletiden til 16-åringen så begrenser du hans sosiale liv og får han til å føle seg utenfor på skolen. Hva tror dere vennene snakker om i morgen på skolen? Jo, det de opplevdesammen i går på spillet! Det kan utrolig fort bli til at "han gidder vi ikke invitere med for han må avbryte så tidlig" og sånne ting.

Du tuller nå?

Mener du at en 16-åring som ikke evner å begrense seg skal få spille døgnet rundt fordi han ikke skal føle seg utenfor på skolen??

Mine barn er ikke så veldig interessert i spill, men jeg har to venninner som har grått, slitt, mast, truet, bedt på sine knær og gjort absolutt alt for at de store tenåringsguttene skal gjøre noe annet enn å sitte foran skjermen og snu døgnet. Hva som ligger i at det "går ut over skolegangen og sosialt liv" er i høyeste grad relativt, og for ungdom som er i ferd med å få alvorlige spilleproblemer er grensa for akseptabel innsats særdeles lav ("Herregud mamma, jeg dusja på søndag og jeg kommer ikke til å stryke, ok!"). At mange ikke har problemer med dette, er helt klart, men for de som stadig flytter grenser og ender opp med å kun interessere seg for spilling og ingenting annet, så er det til ungdommens beste at mor og far tør å være kjipe og ta den kampen.

Jeg er ikke imot spilling, ikke i det hele tatt, men jeg ser det som helt åpenbart at dersom det går over alle støvleskaft gjør man en dårlig jobb dersom man lar det skure og gå. 16 år eller ei Ofte er nok foreldre og barn rykende uenige om hva som er et problem- men da kan det jo hende at foreldrene har rett...

Anonym poster: 55af90564afa0273f3c0a78d26363159

[AnonymBruker]

Tillegg: ser jo at Pingeline snakker om de som kan begrense spillingen, og hvis det stemmer så er det en helt annen sak. Poenget mitt var at ofte så er det stor forskjell på hva barn og foreldre oppfatter som et problem. Og jeg synes fremdeles at det er overdrevent at man ikke vet hva man skal snakke om på skolen hvis man ikke får spille så mye man vil- det tilsier i alle fall ikke min erfaring med større ungdommer. De fleste har et litt bredere interessefelt enn som så.

bare så jeg ikke hørtes altfor krass ut

AB over.

Anonym poster: 55af90564afa0273f3c0a78d26363159

[pingeline]

Du tuller nå?

Mener du at en 16-åring som ikke evner å begrense seg skal få spille døgnet rundt fordi han ikke skal føle seg utenfor på skolen??

Mine barn er ikke så veldig interessert i spill, men jeg har to venninner som har grått, slitt, mast, truet, bedt på sine knær og gjort absolutt alt for at de store tenåringsguttene skal gjøre noe annet enn å sitte foran skjermen og snu døgnet. Hva som ligger i at det "går ut over skolegangen og sosialt liv" er i høyeste grad relativt, og for ungdom som er i ferd med å få alvorlige spilleproblemer er grensa for akseptabel innsats særdeles lav ("Herregud mamma, jeg dusja på søndag og jeg kommer ikke til å stryke, ok!"). At mange ikke har problemer med dette, er helt klart, men for de som stadig flytter grenser og ender opp med å kun interessere seg for spilling og ingenting annet, så er det til ungdommens beste at mor og far tør å være kjipe og ta den kampen.

Jeg er ikke imot spilling, ikke i det hele tatt, men jeg ser det som helt åpenbart at dersom det går over alle støvleskaft gjør man en dårlig jobb dersom man lar det skure og gå. 16 år eller ei Ofte er nok foreldre og barn rykende uenige om hva som er et problem- men da kan det jo hende at foreldrene har rett...

Anonym poster: 55af90564afa0273f3c0a78d26363159

Tillegg: ser jo at Pingeline snakker om de som kan begrense spillingen, og hvis det stemmer så er det en helt annen sak. Poenget mitt var at ofte så er det stor forskjell på hva barn og foreldre oppfatter som et problem. Og jeg synes fremdeles at det er overdrevent at man ikke vet hva man skal snakke om på skolen hvis man ikke får spille så mye man vil- det tilsier i alle fall ikke min erfaring med større ungdommer. De fleste har et litt bredere interessefelt enn som så.

bare så jeg ikke hørtes altfor krass ut

AB over.

Anonym poster: 55af90564afa0273f3c0a78d26363159

Jeg tror du misforsto meg litt her. Hvis barnet ikke tar seg ordentlig tid til lekser, så går det utover skolearbeid. hvis barnet ikke gjør de plikter han har i huset, så går det utover plikter. Hvis barnet generelt sett blir sur og negativ til alt som ikke er spilling, så går det utover humør. Hvis barnet ikke tar seg tid til å spise eller normal renslighet, så regner jeg det som at det går utover helse. Alle disse tingene er viktige, og skjer dette så er det på sin plass at foreldrene regulerer spilletid.

Når det gjelder hva som er mye og lite tid, så kan jeg med sikkerhet si at en som ikke spiller silv vil som regel synes at spiller barnet 3 timer om dagen, så er det for mye. Når jeg tenker på hva jeg som regel gjorde etter skoletid på den alderen, så satt jeg på rommet mitt og så på TV, sminket meg eller leste jenteblader, og leste kioskromaner i timesvis. Også spilte jeg. Personlig ser ikke jeg helt poenget med å regulere spilletiden bare sånn at barnet ser på TV i stedet, noe som faktisk er mye værre!

Og det sosiale blir faktisk skadelidene. Selvfølgelig kan 16åringer snakke om andre ting, men hvis vennegjengen til barnet spiller mye, så vil de snakke om det. Hvis han da ikke var med på dette, så har det ingenting å si om han kan diskutere politikk eller klima til den store gullmedalje da de andre snakker om noe han ikke lenger er inkludert i. Dette er selvfølgelig også avhengig av vennegjengen, men i hovedinnlegget så sto det beskrevet som om gutten og hans venner spiller mye sammen. Har du en vennegjeng på 5 stk og 4 tilbringer mye mer tid sammen gjennom spill mens den siste ikke for lov, så vil han føle seg utenfor.

Og siden jeg også kan høres litt krass ut, så vil jeg legge til at jeg absolutt ikke mener at barn eller ungdom skal få lov å gjøre hva de vil. Grensesetting er viktig hele livet, og det er positivt at foreldre jobber for at barnet ikke bare skal ha det bra i dag, men også i fremtiden! At de lærer ansvar, god arbeidsmoral, selvkontroll og rutiner.

Når det er sagt så er gaming et mysterie for såpass mange foreldre, spesielt kvinner, at jeg tror de burde prøve å sette seg inn i hva det egentlig går ut på og hvorfor barnet ønsker å bruke tid på det før de dømmer det for hardt. Hvis de hadde akseptert at barnet brukte den tiden ute blandt venner eller med fotballtrening og kamper, så synes jeg de skal akseptere den samme tidsbruken på gaming.

Kan også legge til at den dagen jeg og min egen mor satt oss ned og jeg forklarte hva jeg holdt på med, fortalte om mine favorittspill og hvorfor jeg likte dem, hva de gikk ut på, og hvorfor jeg noen ganger ble dritirritert når hun forstyrret mitt inni en cutscene jeg ikke kunne sette på pause, så fikk vi et mye bedre forhold! Vi gjorde en avtale om at hun ikke skulle være sur pga spilling og at hun skulle akseptere at jeg ikke alltid kunne gå fra spillet på sekundet, hvis jeg lovte å være mer positivt innstilt når hun ba meg om å gjøre ting og komme å spise, osv. Hun fikk en tenåringsdatter som var mye lettere å ha med å gjøre, og jeg fikk lov å utfolde meg i min hobby og føle aksept fra min mor. Win/win!