Hva skal jeg gjøre med hunden min?

[AnonymBruker]

Hei.

Jeg har en omplasseringshund som har forallergi. Jeg fikk hun først sammen med eksen min, men så ville ikke han ha hund likevel og kastet både hunden og meg ut. Ligger selvsagt mer bak, men jeg fikk med meg hunden uansett. I perioden etter jeg overtok hunden oppdaget jeg at den ikke var helt bra og vi fant til slutt ut at det var allergi. Jeg var dum nok til å skrive under på at hvis jeg skulle ønske å omplassere hunden igjen må jeg gi den tilbake til tidligere eier. Jeg fant ut i senere tid at tidligere eier misshandler hundene sine. Tenkte det ikke var noe problem for jeg skulle jo være med kjæresten min evig og null problem. Så måtte jeg flytte til en liten leilighet, men gjorde mitt beste for hunden og meg. Så fikk jeg ny kjæreste som har barn og en hund fra før. Nå har vi bodd sammen en stund og det er ganske trangt, men vi har valgt å bo sånn. Dessverre blir hunden min lettere syk enn andre og den har vært litt uheldig så vi har hatt et par dyrlegebesøk som har kostet litt. Jeg har betalt alt dette selv og heller droppet å kjøpe noe til meg selv. Nå har uansett samboeren min fått nok og bedt meg om å omplassere hunden, da jeg minte han på kontrakten med tidligere eier og sa at alternativet blir avliving så sa han bare javel. Han mener ikke å være så kald, men han har tatt på seg ansvaret for hundene og jeg har stort sett ansvaret for barn og hjem. Han orker ikke fortsette med to hunder og han sliter psykisk. Vi har et ellers bra forhold og det overrasket meg litt når han tok opp emnet.

Så her sitter jeg... Jeg kan ikke omplassere for da vil tidligere eier ha hunden tilbake, jeg kan ikke sette hunden hos familie da ingen kan ta hunden. Jeg ønsker ikke å avlive hunden! Jeg har jobb og nettverk her, men klarer ikke betalte for noe her på egenhånd da vi bor i et dyrt omeråde. Hva skal jeg gjøre? Kan jeg lure meg ut av kontrakten med tidligere eier på noen måte? Må jeg bare avslutte forholdet og flytte langt unna for hunden min sin del? Eller blir det logiske alternativet å avlive? Hun har jo ikke et optimalt liv med allergien da hun må gå på kortison og stadig uansett er plaget av allergien. Jeg har prøvd å gi hun et perfekt liv uansett..

Anonym poster: 128795f4b7ce3623d75b3992c9b46de6

[Rubies_]

Heller hunden enn samboeren tenker jeg!

[Nalaya]

Hva er det i foret hunden reagerer på? Hunden min har lagermidd og hustøvmiddallergi. Han får immunterapisprøyte en gang i måneden og er symptomfri.

Hvis det er lagermidd hunden din reagerer på ville jeg enten frosset ned maten før servering, eller gitt hunden råfor. F.eks vom og hundemat.

Synes at samboeren din høres veldig barnslig og umoden ut, hvis dere ble enige om å ta imot en omplasseringshund, og med en gang noe blir vanskelig så snur han ryggen til. Ikke noe å samle på.

[AnonymBruker]

TS her.

Det var med min eks samboer jeg fikk hunden, så bodde jeg en stund alene med hundene før jeg ble sammen med han jeg er med nå. Han syns vi er for mange på for liten plass og pga barnet kan vi ikke flytte til et større sted for det har vi ikke råd til. Og vi må bo i nærheten av mor.

Nå har vi bodd sammen i et år og hunden min har kanskje vært syk eller vært uheldig ca 5 ganger på det året. Barnslig av meg: barnet hans har vært mye mer syk og de gangene jeg har vært sykemeldt samtdig eller hatt fri så har jeg vært hjemme med barnet. Dråpen nå tror jeg var at pga sykdom som akkurat har vært måtte vi roe litt ned på kortisonen for å la antibiotikaen fungere og da har hunden bitt seg kjøttsår. Hun har hatt en tarmbakterie som er smittsom til mennesker så vi har vært nødt til å holde barnet og hunden hver for seg.

Vi vet ikke hva hun reagerer på fordi jeg var dum og tok hunden til dyrlegen før jeg fikk hunden forsikret og dyrlegen mener det er alt for dyrt å undersøke hva hunden reagerer på og gi antistoffer eller hva dyrlegen kalte det så jeg fikk beskjed om å gi allergifor og kortison. Har egentlig bare gått ut i fra at det er maten hun reagerer på for hvis jeg prøver annet for med kortison så blir hun dårlig. som sagt så biter hun store sår på seg selv og klør seg i ørene til blods når hun ikke får rett dose kortison og for

Jeg syns han er barnslig og urettferdig og vurderer sterkt å flytte med hunden, dessverre blir det vanskelig da jeg ikke har noen utdannelse og har jobb og nettverk her. Bor også et dyrt sted så måtte flyttet et godt stykke for å ha råd til å leve på egenhånd. Har pratet kort med foreldrene mine og de tar hunden fra og med mandag og en periode fremover. Har ikke sagt dette til samboer og vurderer å være så slem og bare kjøre hun dit og når han kommer hjem og spør så sier jeg at jeg har avlivet hun. Bare for å se reaksjonen.

Anonym poster: 128795f4b7ce3623d75b3992c9b46de6

[Gjest X-1]

Du kan ta deg av din hund, så får han ta alt med ungen og hunden sin.

[Nalaya]

Jeg har forsikring på hunden min, men den dekker ikke allergiutgiftene. Selve testen kostet 600,-. Da blir en blodprøve sendt til tyskland for å sjekke hva hunden reagerer på. Så kan det lages en vaksine til din hund, da koster hver ampull 2500,- og inneholder ca 10 doser når hunden er oppe i maxdose per måned (1ml). Du kan jo regne på det da. Synes det er rart at hunden din kun får kortison og allergifor og ikke antihistaminer :S

Allergifor er jo dyrt, men kortison er billig. Nå betaler jeg mer i medisin, men bruker kjempebillig for som fungerer helt perfekt på hunden. Mange tørrfor er proppet med ris, mais eller hvete, noe hunder ikke skal spise sånn egentlig.

Kortison har svært mange bivirkninger og det anbefales kun at hunder går på det i korte perioder av gangen.

[Gjest Wolfmoon]

Du kan ta deg av din hund, så får han ta alt med ungen og hunden sin.

Dette tenkte jeg også. Har dere barn sammen, eller har du barn?

Hvis ikke, hvorfor tar du deg av hus og barn mens han tar hundene?

[Gjest X-1]

For å ikkje snakke om at han får ta sin del av jobben i huset (regner med du meiner at du gjør det meste av husarbeid siden du skriver at du tar mest med barn og heim og han tar hundene).

Endret 6. oktober 2012 av X-1

[Gjest Chin]

Dyrlegen sier mener det er for dyrt og vil derfor ikke teste?

Er det ikke opptil deg å bestemme om det er for dyrt eller ei?

[Gjest]

En allergitest, etter min erfaring er ikke dyrt! Ikke dyrt i forhold til hva det kan gjøre! Har sett hunder me allergier, prøve ble sendt, hva som var galt ble funnet ut, riktige medisiner o.l. kom inn i bildet og hundene er i dag i tipp topp form, uten symptoner, uten problemer bare pga riktige medisiner!

[Gjest Doh]

Som noen andre her skriver, samboeren din får ta seg av barn og sin hund så får du ta deg av din hund. Eventuelt får han omplassere sin egen hund om han synes det blir for mye styr å ha to.

Synes han er helt urimelig.

[Chloe-]

.

Endret 7. oktober 2012 av Chloe-

[super-s]

Er helt enig med Doh og de andre!

[kaprifolen]

Får be han omplassere ungen sin...

Nei, her holder jeg med Doh og de andre!

[QueenOfTheSidewalk]

Ja, kan han ikke omplassere ungen sin? Den har jo en mor, så sånn sett er det lettere. Jeg hadde hvertfall bedt han gjøre det. Om han ikke hadde gått med på det, hadde jeg flyttet fra han.

[AnonymBruker]

Du er en skikkelig dritt hvis du avliver hunden din på grunn av noe slikt TS.

Og samboeren din burde ikke hatt lov til å ha dyr, når han tar så lett på å ta livet av den. For en idiot av et menneske - hvorfor vil du være sammen med en med slike verdier? Og hvorfor i alle dager tar ikke han litt av husarbeidet og IKKE MINST ungen sin?

Anonym poster: 14288dfeeb708c773b8dde05bc92cdc1

[Majott]

Du skal stå hardt mot hardt og beholde hunden din. Ta ansvaret for den, og la samboer ta ansvar for barnet sitt, pluss halvparten av hus og hjem.

[Redbull]

Hvis det er så alvorlig at barn og hund ikke kan være sammen pga smittefare er det ikke noe å tenke på. Jeg elsker hunden min, og jeg er villig til å gjøre MYE for den, men ikke på bekostning av barnet og samboeren min. De er familien min, og jeg hadde aldri brutt ett forhold med den fordi di ikke likte hunden min, spesielt ikke når den er farlig syk! Det er faktisk bare en hund, selv om den er en viktig del av familien! Men kanskje du og samboeren din skulle ha snakka om dette før? Hadde jeg hatt hund før jeg traff samboeren min hadde hunden vært det første vi hadde diskutert. Aldri om jeg hadde involvert meg i en mann som ikke ville ha hunden min. Men nå er dere sammen, så da regner jeg med at du er glad i samboeren din? Er du villig til og ofre forholdet ditt, og bonusbarnet ditt, for en syk hund?