Hvor mange uker er vanlig samvær om sommeren?

[Gjest Muslingen]

Faren til jenta mi på 2 år vil gjerne at hun skal være hos ham i 3 uker i sommer. Jeg synes det virker lenge. Hun er bare 2 år, kan ikke prate ordentlig. Og det går jo ikke an å forklare for henne hvorfor hun må være borte fra mamma i 3 uker. Faren kom inn i bildet da hun var 1 år, og siden det har han hatt henne to ettermiddager i uka og annenhver helg. Han skjønner ikke det når jeg sier at jeg mener hun er for liten til å være borte fra meg i 3 uker... Er det jeg som er hysterisk, eller er 3 uker lenge?

[Gjest agurk]

Lillemann er to uker om sommeren hos pappaen sin.

[Gjest Madam Felle]

Jeg forstår ikke hvorfor det skal være verre å være borte fra deg enn faren. Skal du ha henne tre uker i strekk i sommer?

Jeg syns han viser at han er interessert i å ha henne, og selv om han ikke kom på banen før hun var 1 år burde ikke det spille noen rolle nå. Eller bruker du det i mot han hele tiden?

En uke fra eller til spiller liten rolle for så små barn, for jeg tror nok det er verre for deg enn for henne. Men han gjør faktisk en innsats med henne nå, og er far for henne, og da syns jeg ikke 3 uker er mye.

Men dette er jo min mening da, og det er dere to som må komme frem til best mulig løsning for barnet.

[Gjest Poirot]

Synes hun bør få anledning til å bli kjent med faren sin ordentlig. Hva som er vanlig vet jeg ikke, men jeg synes ikke han er urimelig.

[simsalabim]

Mine er 3 uker hos faren,men jeg får "låne" barna noen dager hver når de er hos han-det samme gjelder når de er hos meg. Det synes jeg er en fin ordning for oss.

[Gjest Muslingen]

Takk for svar...

Jeg foreslo å dele opp de 3 ukene. At han har henne 2 uker først, og så 1 uke til en stund etterpå. Jeg har ikke så veldig stor mulighet for å komme å "låne" henne de ukene han har henne...må reise et stykke da... Så over 3 uker blir det bare kontakt via telefon da...

[grublis]

Det er ofte værre for mødrene enn ungene.

Tenk på hvor fint hun kommer til å få det,

ikke på hvor mye du kommer til å savne henne.

Unger storkoser seg sammen med pappa

3 uker er det vanlige om sommeren.

Det er viktig at pappa også får ha ungene over lengre perioder slik at de kan bli kjent med hverandre på en "hverdagslig" måte.

Bare en helg er jo mest stress.

Om du klarer; la jenta de dra de 3 ukene,

det kommer til å gjøre underverker med far-datter forholdet :-)

[Gjest celine]

Syns også det virker lenge med tre uker i ett strekk.. Tiden oppleves jo lengre jo yngre man er..

Men uansett må det en helhetsvurdering til; hvor tett er forholdet til faren- hvor lenge har hun vært borte fra deg i ett strekk før og hvordan reagerte hun da- etc etc

Vanskelig spørsmål... Man vil jo så uendelig godt for barna sine..

[Gjest celine]

3 uker er det vanlige om sommeren.

Nope, såkalt "vanlig" samvær er:

*en ettermiddag i uken

*annenhver helg

*annenhver jul/påske

*to uker av barnets sommerferie

[Gjest Anonymous]

Nope, såkalt "vanlig" samvær er:

*en ettermiddag i uken

*annenhver helg

*annenhver jul/påske

*to uker av barnets sommerferie

Ja, dette står i barnelova.

[Gjest ikke innlogget Sissi]

At han har henne tre uker i løpet av sommeren er sikkert ikke noe farlig, men jeg ville delt det opp i 2 + 1. Vi snakker om et lite barn, som ikke har tidsbegrep.

Dessuten: dere som er så opptatt av faren: hva med barnet? er det ikke hun det skal tas hensyn til? Klart det er flott at hun også er hos far, men det er jo helt tydelig at det er mor som har omsorgen i det daglige. Dermed er ungen vant til det, og det føles veldig lett som svik om mamma da plutselig forsvinner i tre uker.

Du må vurdere hvordan ungen er og har det i det daglige. Og du - du har faktisk rett til å mene at ungen ikke har godt av tre uker i strekk borte! Det er tross alt du som kjenner henne best!

[Lisemor]

Synes også at 3 uker var lenge for en 2 åring.

Holder med 2 + 1 uke.

[Gjest Far til 2]

Jeg synes du ikke skal skremme bort faren på et stadie hvor barnet og han får mulighet til å bli kjent. Det kan både barnet og du tape på i lengden.

Jeg har forståelse for at du synes 3 uker er lenge. Men hva om du ser "problemet" fra den andre siden hvor han muligens er uten vesentlig kontakt enda lengre (du referer til lange avstander).

Jeg synes du bør la barnet få denne muligheten. Og uttaleser som at "det går jo ikke an å forklare for henne hvorfor hun må være borte fra mamma i 3 uker.", gir signaler om at du ikke ønsker at barnet skal få samme mulighet til å knytte seg til pappa'n som til deg.

Jeg tror barnet spesielt, men også pappa'n får en kjempefin tid sammen. La de få muligheten til å knytte sterke bånd alerede i oppveksten istedenfor å skyve han bort og skape en "fantasi pappa" for barnet for de kommende årene.

Far til 2

[Gjest Anonymous]

Bare ett spm - er det bare pappa'n som har rett til 2 uker sammenhengende med barnet, eller har mamma'n de samme rettighetene også? For hos oss er dette en evig diskusjon, han har henne annenhver helg fra tordag til mandag morgen - og på sommeren starter samværet på torsdag og varer i drøye to uker. Men jeg får aldri hatt henne så lenge sammenhengende.. Litt urettferdig, synes jeg!!

[Gjest ikke innlogget Sissi]

Du har også krav på 14 dager i strekk. Ferie overstyrer samvær. Hans samværshelg faller mao. bort når du skal ha ferie med barnet.

[Gjest Anonymous]

Det er riktig at to uker sommerferien er det som står under definisjonen for "vanlig samvær" i barneloven. Det er allikevel helt opptil hver familie å bestemme hvordan de vil ha det. Synes det er flott at pappa´n har lyst til å tilbringe mye tid sammen med datteren sin. Det er selvfølgeøig positivt for henne også å være sammen med han. Synes også det virker som om du er samarbeidsvillignår du foreslår 2+1 uker. Du vil jo bare sørge for at alle får det best mulig. Stå på!

fra mirmel

[Gjest Anonymous]

Det finnes ikke noen LOV angående samvær, 14 dager i sommerferien er et FORSLAG! De fleste har 3-5 ukers sommerferie, ergo vil det være naturlig å ha barna MER enn 14 dager

[Gjest celine]

Ja, dette står i barnelova.

:klø:

Sitat barnelovens §44a:

"............Vert det avtala eller fastsett « vanleg samværsrett », gjev det rett til å vere saman med barnet ein ettermiddag i veka, annankvar helg, 14 dagar i sommarferien, og jul eller påske.........

....... Avgjerda skal først og fremst rette seg etter det som er best for barnet........

...... Det kan setjast vilkår for at samværsretten skal kunne gjennomførast............"

Det at rettssystemet setter en mal på hva som er vanlig, vil i praksis si at den fastsetter et minimum samvær for den av foreldrene som ikke har daglig omsorg. Det vil si at det skal sterke påviselige grunner til for at det skal gis MINDRE samvær. Gis det MER samvær, skal dette skje på barnets premisser. Disse er det, i dette tilfellet, opp til moren å ivareta.

Presiserer at det faktisk er BARNET som har samværsrett og ikke mamma eller pappa! I dette tilfellet er det vel moren som kjenner barnet best og da er det jo også moren som må sette de nødvendige grensene for at barnet skal ha det bra. 3 uker er veldig lenge for et så lite barn.

Far til 2 skrev:

"Jeg synes du ikke skal skremme bort faren på et stadie hvor barnet og han får mulighet til å bli kjent. Det kan både barnet og du tape på i lengden."

Hvis han blir skremt bort av å ikke få diktere barnets ferieplaner, er han jammen lettskremt! Spørsmålet er jo om han da i det hele tatt er noen vits i å ta ham med i regnestykket ang barnets fremtid..

(Men det er jo en vanlig holdning igrunnen; så fort far kommer inn i bildet, skal hele barnets tilværelse dreie seg om ham. At moren er der og yter omsorg i det daglige, tas naturligvis ikke hensyn til, og hun har derfor ingen rett til å stille noen krav..)

Jeg er av den oppfatning at et barn har KRAV på to foreldre dersom dette er mulig overhodet, og foreldre må finne seg i å svelge MANGE kameler for å få dette til.. (kalles også "å ta ansvar") Syns det er nettopp moren i dette tilfellet som er best til akkurat dette. (Han får sine ønskede tre uker ferie med barnet, men på grunn av barnets alder og modenhet, deles denne ferien i to bolker)

"Jeg har forståelse for at du synes 3 uker er lenge. Men hva om du ser "problemet" fra den andre siden hvor han muligens er uten vesentlig kontakt enda lengre (du referer til lange avstander)."

Uten vesentlig kontakt??

-Med to ettermiddager i uken og annenhver helg?

-Pluss en ekstra uke sommerferie?

-Skjønner ikke helt hva du refererer til her, men dette er faktisk mer enn de fleste samværsforeldre har per dato.

"Jeg synes du bør la barnet få denne muligheten. Og uttaleser som at "det går jo ikke an å forklare for henne hvorfor hun må være borte fra mamma i 3 uker.", gir signaler om at du ikke ønsker at barnet skal få samme mulighet til å knytte seg til pappa'n som til deg.

Jeg tror barnet spesielt, men også pappa'n får en kjempefin tid sammen. La de få muligheten til å knytte sterke bånd alerede i oppveksten istedenfor å skyve han bort og skape en "fantasi pappa" for barnet for de kommende årene."

Hva med fars del av ansvarspakka? Det er jo HAN som ikke har vært der for barnet sitt i halvparten av barnets levetid!

Bør han ikke være mann nok til å kunne innse at enkelte ganger bør man ha en litt mer ydmyk holdning til tilværelsen og spesielt til sitt eget barn, rett og slett for å få det til å fungere for barnet.

Vær snill å ikke misforstå meg; Kjempeflott at han stiller opp for barnet idag, men ikke undervurder et menneske som faktisk har vært der og stilt opp i tykt og tynt HELE livet til barnet! :fy:

(Hvor var den snille og omsorgsfulle faren da barnet hylte og vred seg i kolikksmerter ved tre måneders alder? Eller alle de andre tilfellene hvor to foreldre faktisk hadde vært det ideelle?)

Det vil nok ta mye tid før barnet regner andre enn moren som en reell omsorgsperson, Fraværet av det eneste virkelig trygge her i livet, kan virke utrolig skremmende for et barn som er avhengig av å bli tatt vare på av ansvarlige voksne for i det hele tatt å leve!

Er han like empatisk anlagt når det gjelder de andre av barnets behov sammenlignet med spørsmålet om barnets ferie? Isåfall ville jeg heller ha avgrenset ferien til tre separate uker fremfor å gi tillatelse til hele tre uker i strekk.. (men det er nå meg, da....)

[Gjest ikke innlogget Sissi]

celine - kjempeinnlegg!! jeg er såååå enig. Syns virkelig du får fram det vesentlige her. (hadde jeg visst hvordan skulle du fått applaussmily)

[Gjest Turi]

Jeg skjønner ikke helt hvordan mor "ikke kan ha samvær i ferien når barnet er hos far pga. lange avstander..." Mens far uten problemer har barnet en dag i uken og annenhver helg? Er ikke det selvmotsigende?

Og så syns jeg ikke at man skal bruke det mot far at han ikke var der det første året og under kolikksmertene. Det er ikke lett for far å være alene med en baby som ammer f.eks. Selv om det er noe dritt å være alene i denne tiden av babyens liv, og selv om faren var urteit som ikke tok del i dette, er det første året en forsvinnende liten del av barnets liv. Når han har tatt til vettet og stiller opp fullt ut nå - og det ser ut som om han ønsker å fortsette med det - syns jeg det første året skal "slettes" fra mors minne - barnet vil fort glemme den tiden.

Tror det er ganske vanlig med to ukers samvær med den forelderen som ikke har omsorgen om sommeren. Dersom det er lange avstander, er det kanskje vanligere med mer? Men hva som er vanlig er jo ikke så relevant - barnets beste er viktigere.

Og avstanden mellom mor og far er vel ikke større enn at det går an å snu underveis om det skjærer seg helt? Tror ikke barnet vil ha større problemer med å være 3 uker enn 2.. Blir det et problem, vil det sikkert dukke opp allerede første uken.