Hva er viktigst: Ett stabilt og trygt liv VS Sommerfugler og Lidenskap?

[AnonymBruker]

Kan vi få i pose og sekk når det gjelder dette?

Jeg har vært sammen med en flott fyr i noen år, han har ting på stell økonomisk med egen leilighet, trygg og fin jobb osv. Han gir meg komplimenter og han har alltid en skulder å gråte på og en armkrok som det går an å krype inn i både på gode og dårlige dager. Vi har hatt mye utrolig bra sex, og noe som bare er helt ok. Men ingen klager. Vi tenner på hverandre og koser og kysser mye. Han tar mer enn sin del av både husarbeid og matlaging. En generelt god gutt som er godt likt av de fleste.

Men noe mangler. Det er veldig lite gnist, vi har ingen felles interesser og er på veldig forskjellige stadier i livet av den naturlige årsak at han er noen år eldre enn meg. Dette har skapt litt uro i forholdet og i det siste har vi kranglet mye. Det føles ut som om det går mot slutten.

Jeg er rådvill. Skal jeg virkelig gi slipp På en så bra fyr på grunn av dette med manglende gnist eller lidenskap eller hva jeg nå skal kalle det? Gjør jeg en stor feil? Hva bør ett langvarig forhold være basert på? Ett forhold som kan vare livet ut? Jeg er så forvirret nå.

Hjelp?

Anonym poster: 2af7e0a6f8768f23aff1f46d96f4b5e5

[LiveLaughLove]

Jeg ville absolutt satset på et stabilt, trygt og godt forhold - det er tusen ganger bedre og mer verdt enn spenning, kortvarige flørter og one night stands.. men alikevel klarer jeg meg ikke uten den "gnisten" og lidenskapen. Jeg mener det er enhvers ansvar i et forhold å holde dette i gang, og hvis man faktisk jobber for det er det så absolutt mulig. Dette er noe jeg og min samboer snakker mye om- og det er kjempeviktig! FLØRT! Masse.

Ikke glem at alle forhold har tøffe perioder, men snakk med ham om dette. Og husk at hvis man faktisk ikke GJØR noe for å holde liv i en flamme, vil den slukke. Sånn er det med alt her i livet.

[Anglofil]

Ja takk, begge deler. Samtidig så er det aller viktigste for meg stabiliteten og det trygge, for det bygger opp under lidenskapen i forholdet. Nei, jeg føler ikke sommerfugler for mannen min hele tiden, men jeg føler dyp kjærlighet som faktisk er verdt ti ganger mer etter mitt skjønn.

Hva som er viktigst for deg kan bare du bestemme, men jeg synes det er urealistisk å tro at man kan ha et altoppslukende lidenskapelig forhold hele tiden. Men så er egentlig denne lidenskapen du beskriver ufattelig slitsom i mine øyne, jeg synes det er mye deiligere med den sterke og varme kjærligheten jeg kjenner for min mann. Gnisten er der selvsagt, og kommer i bølger, men jeg verken ønsker eller klarer å holde ved like denne lidenskapen du beskriver til alle døgnets tider. Jeg kjenner kanskje denne gnisten et par ganger i måneden, og det er jammen mer enn nok. For forholdet vårt er så mye mer enn det.

Poenget er vel kanskje å finne ting som gjør at romantikken ikke forsvinner. At dere pleier kjærligheten og forholdet, da vil kanskje gnisten også komme naturlig? Men det krever litt jobbing, man kan ikke forvente at den bare skal komme av seg selv, det er jo tross alt ikke som å være nyforelska, der alt er nytt og spennende.

Mvh Yvonne

[AnonymBruker]

Sånn som det er nå så er det slutt. I hans øyne hvertfall, mens jeg er usikker på om jeg klarer å leve med tvilen og det er det som hindrer meg i å si til han at jeg er "all in".

Jeg føler meg som en bortskjemt drittunge fordi han er så fantastisk på så mange måter, skal det liksom ikke være godt nok for meg?

Jeg kan se for meg livet vårt sammen, jeg vil ha barn med han, jeg vil gifte meg. Men tvilen holder meg igjen. Usikker på om jeg kan få noe bedre og sikker på at jeg hvertfall ikke skal ha noe dårligere noen gang.

Jeg klarer ikke å bestemme meg.

Anonym poster: 2af7e0a6f8768f23aff1f46d96f4b5e5

[Gjest lidenskap]

jeg valgte bort "svigermors drøm" til fordel for "min drøm".

Jeg angrer ikke, men det er uhyre slitsomt i hverdagen - og de er det tross alt flest av.

Gresset er IKKE grønnere på den andre siden, det er kun så grønt som det du gir det av vann og pleie:-)

[AnonymBruker]

Gnisten skaper du selv, om du vil. Du kan gjøre mye ved å jobbe med hvordan du tenker på mannen. Og treffer du en der gnisten er der helt av seg selv, er det ikke gitt at det varer heller.

Anonym poster: 1c0869ebe30bbaf47f4c71e402a8374a

[AnonymBruker]

Hvis du får deg ny kjæreste så kommer det til å være veldig spennende de to første årene. Men forelskesrusen går over etter to år har forskere kommet frem til. Da treffer hverdagen igjen. Hvis du da har en hverdag med en fyr som ikke klarer å ta husarbeid før han blir spurt en zillion ganger, bruker opp alle pengene på tull og tøys slik at dere ikke har råd til å komme på boligmarkedet, prioriterer kompiser foran deg, lar deg ta alt ansvar for fremtidige barn mens han selv er ute og lever livets glade dager, så vil du sitte og angre bittert på at du byttet inn han trygge til fordel for en bad boy.

Til syvende og sist så er det hverdager det er flest av. Ikke minst kommer hverdagen til å slå inn i et nytt forhold også.

Anonym poster: 26df2f69a18af901237893a35ec27103

[Gjest BM2]

Så lenge en har bra sex, hvorfor da se etter noe annet?

[Surriball]

Jeg velger et stabilt og trygt liv med en jeg har mye til felles og lidenskap med. Det er ikke nødvendigvis motsetninger.

For din del: hvorfor ikke jobbe for å finne felles interesser? Finn på noe nytt sammen, en fritidsaktivitet. Tenk litt utenfor boksen! Finn lidenskapen igjen!

[Havbris]

Jeg har vært gift med samme mann i over 20 år, og det er lenge siden den berusende forelskelsen fylte forholdet. Vi har klart oss igjennom kriser og gudhjelpemeg hvor mange ganger vi har vært lei av hverandre. Men - det er forbigående perioder, og idag har vi det faktisk bedre enn noensinne. Jeg tror mange jakter for mye på følelser som skal "føles" hele tiden, istedetfor å forstå at et forhold også må pleies ved måter å tenke på, og måter å tenke om hverandre på. Det er mange som har jaktet på lidenskap og forlatt et godt forhold, for å oppdage etterhvert at de er på et sted som er mistenkelig lik det stedet de forlot.

Lidenskap og spenning trenger ikke stå i motsetning til trygghet og stabilitet. Likegyldighet derimot, har ingenting i et forhold å gjøre. Et langvarig forhold innebærer å velge hverande på nytt og på nytt, og det må være med en tanke om at man har det godt sammen.

Du beskriver et stabilt og godt forhold, men du savner litt futt. Det er det bare dere selv som kan skape. Brekk opp rutiner litt, skaff dere masse opplevelser sammen, flørt på sms, finn på noe nytt, finn på ting som gjør at dere kan le sammen. osv.

Tenk deg om mer enn en gang før du går ut av dette. Kan hende at du er tilbake til start før du aner det.

[AnonymBruker]

TS her.

Takk for gode svar alle sammen. Åå, det er vanskelig nå kjenner jeg. Dere har jo rett i at det er det forholdet du jobber med som overlever, men jeg er redd for at vi ikke begge orker å ta kampen. Han virker bare lei nå, lei av å ha de samme samtalene om og om igjen, og det at vi begge har denne tvilen. Jeg er ikke likegyldig, men jeg er veldig sliten for det har vært en berg og dal bane den siste tiden.

Anonym poster: 2af7e0a6f8768f23aff1f46d96f4b5e5

[Havbris]

Hva er det dere krangler om - hva er innholdet i samtalene som er så utmattende?

[AnonymBruker]

Hva er det dere krangler om - hva er innholdet i samtalene som er så utmattende?

Det er vel ikke direkte krangling men det vi har diskutert i det siste er det faktum at jeg muligens må bo i en annen by for å fullføre studiene mine. Vi har allerede hatt avstandsforhold over lengre tid, og nå har jeg veldig lyst til at vi skal ta en avgjørelse SAMMEN om hvor det passer at jeg tar de siste studiene og at han blir med. Han vil ikke dette, han har en god jobb her, ja, men det er en jobb det er behov for i hele Norge og som også nok kommer til å ta imot han med åpne armer når vi Evt. flytter tilbake. Det er kanskje mye å forlange, men alikevel er det sårt for meg at han ikke er villig til å gjøre dette. Det er snakk om to år i tilfelle.

Det andre er det at jeg ble veldig usikker på forholdet, var ulykkelig og som en konsekvens så dro jeg ham med ned i den usikkerheten og så ble han det også. Hadde jeg spurt han nå, vil du være sammen med meg? Så hadde han sagt "vet ikke". Fordi vi sitter å vurdere opp og ned og i mente om vi er rett for hverandre og overanalyserer og tenker. Slik er vi begge to. Og det har gjort oss begge veldig slitne.

Anonym poster: 2af7e0a6f8768f23aff1f46d96f4b5e5

[AnonymBruker]

Så lenge en har bra sex, hvorfor da se etter noe annet?

Mener du virkelig at det er så enkelt?

Anonym poster: 2af7e0a6f8768f23aff1f46d96f4b5e5

[Gjest BM2]

Mener du virkelig at det er så enkelt?

Anonym poster: 2af7e0a6f8768f23aff1f46d96f4b5e5

I det store bildet så er det så enkelt. Så kan en alltids bryte ned i flere komponenter, men gitt det som står i hovedinnleget så er det så enkelt. Om en er gode venner, ler sammen og har god sex så er en i og for seg i mål med partnerjakten.

[AnonymBruker]

I det store bildet så er det så enkelt. Så kan en alltids bryte ned i flere komponenter, men gitt det som står i hovedinnleget så er det så enkelt. Om en er gode venner, ler sammen og har god sex så er en i og for seg i mål med partnerjakten.

TS her:

Ja, vi er gode venner, ler ofte sammen og har god sex. Men jeg vet ikke, føler alikevel enn usikkerhet, at det er noe som mangler. Lurer bare på om det er jeg som er bortskjemt, eller naiv. Bevisst så tenker jeg at vi har veldig mye bra, men av og til så kan den indre fjortisen i meg se enn film med ett flott par i og ønske at vi hadde så bra samspill, kjemi og lekenhet. Jeg blir tydeligvis ikke fornøyd. Og jeg er så redd for å angre, angre om jeg blir og angre om jeg går.

Anonym poster: 2af7e0a6f8768f23aff1f46d96f4b5e5

[Gjest BM2]

TS her:

Ja, vi er gode venner, ler ofte sammen og har god sex. Men jeg vet ikke, føler alikevel enn usikkerhet, at det er noe som mangler. Lurer bare på om det er jeg som er bortskjemt, eller naiv. Bevisst så tenker jeg at vi har veldig mye bra, men av og til så kan den indre fjortisen i meg se enn film med ett flott par i og ønske at vi hadde så bra samspill, kjemi og lekenhet. Jeg blir tydeligvis ikke fornøyd. Og jeg er så redd for å angre, angre om jeg blir og angre om jeg går.

Anonym poster: 2af7e0a6f8768f23aff1f46d96f4b5e5

Og motsetningene og manglene her er?

[AnonymBruker]

Og motsetningene og manglene her er?

Muligens ett godt poeng. Men burde jeg ikke da være sikker på at det er han jeg vil ha? Eller er det bare jeg som lager problemer for meg selv?

Anonym poster: 2af7e0a6f8768f23aff1f46d96f4b5e5

[Gjest BM2]

Muligens ett godt poeng. Men burde jeg ikke da være sikker på at det er han jeg vil ha? Eller er det bare jeg som lager problemer for meg selv?

Anonym poster: 2af7e0a6f8768f23aff1f46d96f4b5e5

Jeg tror det siste. Basert på det du forteller så tyder alt på det siste. Litt som når alle tror at alle andre har mye mer og mye bedre sex en seg selv.

Spørsmål; Vil han stå deg last og brast i gode og mindre gode dager? Passer han på deg når du er syk og viser ellers omsorg når du faktisk har behov for det?

[AnonymBruker]

Jeg tror det siste. Basert på det du forteller så tyder alt på det siste. Litt som når alle tror at alle andre har mye mer og mye bedre sex en seg selv.

Spørsmål; Vil han stå deg last og brast i gode og mindre gode dager? Passer han på deg når du er syk og viser ellers omsorg når du faktisk har behov for det?

Helt frem til idag så ville jeg definitivt sagt ja på det første spørsmålet ditt, men jeg var i en utrolig lei situasjon idag og han valgte å tenke på seg selv. Og akkurat idag så var det så uhyre sårende at hvis vi skal ha noe håp må vi nok ha en skikkelig samtale om hvor sveket jeg følte meg og grunnen til at han ikke var der for meg.

Men det er den eneste gangen han ikke har vært der.

Han passer på meg ja, og støtter meg alltid, og etter hvert som jeg skriver dette så ser jeg jo at vi har ett grunnlag. Vi burde jo klare å komme over de små tingene. Vi BURDE.

Anonym poster: 2af7e0a6f8768f23aff1f46d96f4b5e5