Babycall

[vinterspeil]

Noen som kan fortelle hva som egentlig skjedde i filmen??

[vinterspeil]

Er det ingen som skjønte noe??

[Gjesten]

Legger den i en spoilerklemme fordi dette avslører alt:

Avdekning av tildekning

I Babycalls dramatiske avslutningsscene forklares Annas mystiske opplevelser, sønnens blåmerker og den merkelige nabogutten som har glidd ut og inn av leiligheten: Annas mann drepte sønnen Anders for to år siden. Scenene der hun har snakket med barnevernet, fulgt sønnen til skolen, snakket med lærere – alt har foregått i hennes eget hode. Samtidig var det virkelig et barnedrap hun var vitne til over babycallen. Den myrdete nabogutten har hjemsøkt henne for å få hjelp til å avsløre forbrytelsen. I motsetning til fortelleren i The Yellow Wallpaper har altså Anna vært sinnsforvirret fra filmens begynnelse. Hvor dypt hennes vrangforestillinger har stukket har vi fått lite forvarsel om. Dermed frarøves vi opplevelsen av å gli inn i galskapen sammen med fortelleren. Når fiksjonsverden egentlig aldri har vært stabil, oppleves ikke det ustabiles inntog like ubehagelig.

Motivasjonen for å ikke la oss ta del i denne bevegelsen er å holde mysteriets spenning: Har Anna mishandlet sønnen og helt og holdent løyet om eksmannen? Det er isolert sett en god motivasjon, men når en historie fortelles som et mysterium, så skapes det også en forventning om en koherent løsning. Sletaune har forsøkt seg på en ytterst komplisert narrativ øvelse: Å fortelle en historie hvor ikke alt trenger å henge sammen («for det er jo sånn livet er», som han selv sier), pakket inn i en velkjent dramaturgisk kurve som skaper en forventning hos tilskueren om at det komplekse, sammenhengende mønsteret skal åpenbares for oss i sluttminuttene. Det er vanskelig å svelge når vi gjennom litteratur og film er lært opp til at også de ustabile fortellernes mystiske beretninger har indre logikk.

En illustrerende sekvens: Anna oppsøker et tjern i nærheten av boligblokka. Her blir hun vitne til drapet på nabogutten. Hun bakser så ut i vannet for å finne liket, men kommer til seg selv på en parkeringsplass. Tjernet finnes ikke, likevel er hun dryppende våt. Hun oppsøker så skolen for å hente Anders. Her blir hun gitt tørre klær, klær som hun har på seg i neste scene. Klærne blir dermed et bevis på at hun hadde opplevd noe reelt. Vannet ligger der ikke synlig for alle, men opplevelsen hennes har like fullt et aspekt av sannhet. Når løsningen så kommer vet vi at hun aldri oppsøkte skolen, fikk klærne og snakket med sønnens lærer. Det blir for mange “om, hvis, men”.

Du kan lese mer her.

[vinterspeil]

Tusen takk . Interessant side det der!