Er jeg alkoholiker?

[Gjest Twelve12]

Nei, det er vel ikke det. Tror ikke jeg er alkoholiker.

Men jeg hadde blitt det om jeg hadde fortsatt slik. Det er kanskje det som er forskjellen, da?

Litt nervøs for å dra på ferie med denne venninnen en hel måned. Får bare ta meg i nakken og holde meg til 2-3 dager i uken, selv om hun drikker hver dag. Selv om hun drikker, så trenger ikke jeg å gjøre det.

Anonym poster: d70b121bac6898f40d5452d947b325ff

Jeg tror også mennesker er forskjellig. Jeg er også av typen som ikke liker alkohol dersom jeg ikke får noe ut av den.. som en buzz. Drikker da altså ikke alkoholfri øl, eller vin til maten (syns ikke alkohol til mat er godt uansett)

Jeg kan godt være klin edru i festelige sammenhenger uten å vøre "nødt" til det. Men det er bare sånn jeg er. Ja jeg kan drikke meg møkk driting dersom jeg ønsker det, men kunne aldri gjort det alene eller midt i uka osv.

Men ja for å svare på spm ditt så tror jeg du ender som alkoholiker hvis du fortsetter som du gjør og ikke endrer forholdene.

Og selvom du er sammen med vennene dine, så MÅ du ikke drikke hver dag. Dersom vennene dine ikke respekterer at du er avholds en dag i ny og ne, så er de ikke venner (jeg har faktisk mistet noen sånne venner når jeg var litt yngre. Og det har ikke gjort meg det slag)

[eva-80]

Veldig bra at du ser faresignalene selv. Hva med å kutte ut drikking i hverdagen helt og holde seg til helgene om du føler for det ? Og se hvordan det går ?

Jeg synes du er tøff at du fikk kontrollert alt det andre

Det som er trasig at en exrøyker kan ikke bli festrøyker og en alkoholiker kan ikke være helgedranker uten å få faren hengende over seg at man begynner å drikke tett igjen.

Det går i grunn ikke på mengden men følelsen at man bare MÅ ha det. Og at når du først har begynnt, så klarer du ikke å slutte etter 1-2 glass.

[Vulpes]

Hva spesifikt er det du reagerer på? Og hva mer skal jeg gjøre enn å la være å drikke for å "ta tak i det"? Skal jeg slutte helt med alkohol, uten å sjekke om vi faktisk kan leve et lang lykkelig liv sammen først?

Jeg trenger ikke hjelp for å slutte. Jeg har begynt å røyke alene, jeg har sluttet alene. Jeg har blitt frisk fra anorexi alene. Jeg har tatt videregående alene. Til syvende og sist er det en selv som må gjøre jobben uansett.

Anonym poster: d70b121bac6898f40d5452d947b325ff

Jeg reagerer spesifikt på...

1) At du ikke helt har klart å slutte å drikke etter en fuktig sommer

2) At du ofte drikker alene

3) At du for tiden drikker 3-4 glass vin alene hver kveld

4) At når du bestemmer deg for å ikke drikke en dag sliter du når middagstider kommer, og føler at du må ta et glass vin, som til slutt blir til tre eller fler (?)

5) At du unnskylder og ufarliggjør situasjonen med at det ikke går utover skole eller andre mennesker

6) At du ikke klarer å drikke kun ett glass vin, du føler at du må drikke mer, ellers får du en ubehagelig følelse i kroppen som føles helt forferdelig

Dette er egentlig bare en oppsummering av ditt første innlegg i denne tråden. Det at du lurer litt på hvorvidt du har et problem eller ikke, for så å gå i forsvar etter hvert som folk svarer deg på en ålreit måte, er også i mine øyne et faresignal. Ingen har skrevet i tråden for å være krasse eller ekle mot deg.

Som sagt, hva du bør gjøre nå for å ta tak i en mulig begynnende alkoholavhengighet vet jeg ikke. Du bør nok snakke med noen mer med kompetanse på dette feltet. Kanskje ringe Rustelefonen?

[Alvina]

Vet ikke om du er alkoholiker, men du har i alle fall opparbeidet et problematisk forhold til alkohol. (Det har jeg også)

Kan du prøve å snakke med venninnen din som du sier drikker mer enn deg? Hvis jeg leste rett, skal dere på ferie sammen, og for meg er det ikke ferie å drikke daglig. Da kan jeg like gjerne sitte på en pub her i byen, eller sammen med venner/venninner. Nesten alle jeg kjenner drikker, men jeg føler ikke drikkepress, men liker ikke fulle mennesker hvis jeg ikke selv har en viss promille og heller ikke da.

Anbefaler deg denne boka:

http://fannyduckert.no/seriti-book/books/alkohol-livsstil.html

Duckert holder også kurs i hvordan modere seg i sitt forhold til alkohol, men tror kursene bare går i Oslo, er uskker.

For hver dag du sier nei til alkohol vil lysten bli mindre, men etter noen dager /uker /måneder eller år, vil en som har et drikkeproblem, før eller siden i de fleste tilfeller belønne seg selv med å drikke. Det er da mange går i fella, og starter opp det samme mønsteret som før. Kanskje ikke de første ukene /mnd. men etter en tid. Mange kan ha lyst på mer etter par glass, men har den indre alarmklokka som man mister når man har overskredet den en viss antall ganger, og det varierer fra person til person hvor grensa går.

Anbefaler deg å snakke med legen din og få henvisning til psykolog. Du har hatt spiseforstyrrelser, og det er ofte noe underliggende bak. Du tror du er kvitt spiseproblemene, men i stedet kan man begynne å drikke eller bli hensatt til f.eks. spilleavhengighet.

En vane kan bli som en kabel, man spinner på tråd etter tråd...

Merker selv at når jeg ikke inntar vin, må jeg ha urtete av forskjellige slag, juice og noe annet enn bare vann å drikke. Vann forbindes ofte med fyllesyke for en som har utviklet et drikkeproblem, høres merkelig ut, men har snakket med flere om dette.

Ønsker deg lykke til. Selv om du søker hjelp, er det du som må gjøre den største jobben. Hvor bor du forresten? Nok en link kommer her, Retretten jobber /har jobbet i forhold til spiseforstyrrelser.

http://www.retretten.no/

[super-s]

Det høres ut som at du har et alkoholproblem ja.. Men bra at du har innsett det såppas "tidlig" selv. Vet du hvorfor du drikker? Får det deg til å glemme andre problemer for en stund? Eller er det noe annet?

Kanskje du bør ta deg en tur til legen og fortell om problemet, og hør hva han/hun har å si. Vet at mange får god hjelp av å gå til psykolog.

(Har ikke lest alle svarene du har fått på innlegget, så mulig du har svart på spørsmålet mitt, og fått råd om å gå til legen)

[Gjest Lillelise]

Kroppen din tar skade av høyt alkoholforbruk, og du drikker mye i den sammenhengen. Hvor lenge hadde du anoreksia og hvor gammel var du ? Hvorfor tror du at du har behov for å ruse deg? Anoresksia og alkohol har fellestrekk. Begge er en reise bor5 fra seg selv. Hvaflykterflykter du fra.

[AnonymBruker]

Veldig bra at du ser faresignalene selv. Hva med å kutte ut drikking i hverdagen helt og holde seg til helgene om du føler for det ? Og se hvordan det går ?

Jeg synes du er tøff at du fikk kontrollert alt det andre

Det som er trasig at en exrøyker kan ikke bli festrøyker og en alkoholiker kan ikke være helgedranker uten å få faren hengende over seg at man begynner å drikke tett igjen.

Det går i grunn ikke på mengden men følelsen at man bare MÅ ha det. Og at når du først har begynnt, så klarer du ikke å slutte etter 1-2 glass.

Det er planen. Men ikke i helgene nødvendigvis, bare at det ikke blir mer enn 2-3 dager i uken. Er ikke sikkert det er akkurat i helgen jeg har lyst på alkohol, og det er ikke vits i å drikke om man ikke har lyst på.

Jeg reagerer spesifikt på...

1) At du ikke helt har klart å slutte å drikke etter en fuktig sommer

2) At du ofte drikker alene

3) At du for tiden drikker 3-4 glass vin alene hver kveld

4) At når du bestemmer deg for å ikke drikke en dag sliter du når middagstider kommer, og føler at du må ta et glass vin, som til slutt blir til tre eller fler (?)

5) At du unnskylder og ufarliggjør situasjonen med at det ikke går utover skole eller andre mennesker

6) At du ikke klarer å drikke kun ett glass vin, du føler at du må drikke mer, ellers får du en ubehagelig følelse i kroppen som føles helt forferdelig

Dette er egentlig bare en oppsummering av ditt første innlegg i denne tråden. Det at du lurer litt på hvorvidt du har et problem eller ikke, for så å gå i forsvar etter hvert som folk svarer deg på en ålreit måte, er også i mine øyne et faresignal. Ingen har skrevet i tråden for å være krasse eller ekle mot deg.

Som sagt, hva du bør gjøre nå for å ta tak i en mulig begynnende alkoholavhengighet vet jeg ikke. Du bør nok snakke med noen mer med kompetanse på dette feltet. Kanskje ringe Rustelefonen?

Enig i noen av punktene, men ikke 2, 5 og 6. Det at jeg drikker alene har mer med personlighet å gjøre. Hvis jeg skal drikke utelukkende når jeg er med andre, vil jeg da drikke max. 1 gang i måneden. Skjønner ikke helt hvorfor det ikke er greit å drikke 3-4 glass et par ganger i uken, alene, når det er greit å drikke seg skikkelig dritings 2 ganger i uken om man er sammen med andre.

Jeg unnskylder ikke at det ikke går ut over noe, bare mente at jeg ikke kan bruke disse tingene som veiledning.

Den følelsen når jeg drikker et glass, har jeg alltid hatt. Er det ingen andre som har det sånn? Om jeg da tar et glass til, så forsvinner den. Så jeg kan fint drikke 2 glass, men ikke ett.

Kan du prøve å snakke med venninnen din som du sier drikker mer enn deg? Hvis jeg leste rett, skal dere på ferie sammen, og for meg er det ikke ferie å drikke daglig. Da kan jeg like gjerne sitte på en pub her i byen, eller sammen med venner/venninner. Nesten alle jeg kjenner drikker, men jeg føler ikke drikkepress, men liker ikke fulle mennesker hvis jeg ikke selv har en viss promille og heller ikke da.

Merker selv at når jeg ikke inntar vin, må jeg ha urtete av forskjellige slag, juice og noe annet enn bare vann å drikke. Vann forbindes ofte med fyllesyke for en som har utviklet et drikkeproblem, høres merkelig ut, men har snakket med flere om dette.

Venninnen min drikker sannsynligvis ikke mer enn meg når vi er sammen. Hun drikker derimot nesten hver dag når hun har ferie (og det er da vi er sammmen). Så har det da blitt til at jeg drikker når hun drikker, men jeg drikker mer enn henne. Og det har jo nå vist seg å være problematisk, så det må jeg da passe på neste gang.

Ser den med å legge seg til andre avhengigheter. En avhengighet, eller vane, må erstattes med noe annet. Story of my life.

Kroppen din tar skade av høyt alkoholforbruk, og du drikker mye i den sammenhengen. Hvor lenge hadde du anoreksia og hvor gammel var du ? Hvorfor tror du at du har behov for å ruse deg? Anoresksia og alkohol har fellestrekk. Begge er en reise bor5 fra seg selv. Hvaflykterflykter du fra.

Nettopp derfor jeg kutter ned nå. Hadde det vært bra for meg, så hadde det ikke vært noe å bekymre seg for, ikke sant? Hvor lenge jeg hadde anorexia kommer litt an på hvordan man definerer det. Jeg var undervektig et par år, vil jeg tro (jeg så aldri selv at jeg var tynn). Å slutte å telle kalorier tok flere år. Begynte å slanke meg på slutten av barneskolen, så gikk det bra en stund, så utviklet jeg anorexi da jeg var ca. 13 år.

Vet ikke hva jeg flykter fra, kanskje det har noe med at jeg føler at jeg ikke takler hverdagen, og at jeg har store krav til meg selv? Har gått fra det ene til det andre, rusmidler, trening, anorexi osv. Alt som enten kan kan døyve bekymringer, til å få meg til å føle kontroll/mestring. Jeg vet ikke.

Akkurat nå så drikker jeg for å bekymre meg mindre for eksamen, tror jeg. Samt at det smaker godt og at det har blitt en vane. Når jeg bekymrer meg, så får jeg ikke gjort noe særlig. Om jeg får døyvet det litt, så får jeg gjort det jeg bør. (ikke at jeg tror at det er bra løsning på sikt)

Anonym poster: d70b121bac6898f40d5452d947b325ff

[Gjest *Maja*]

Du sier selv at du trenger alkohol for å stresse ned. At du drikker alene, noe som ikke er vanlig så ofte som du gjør.

Alle alkoholikere er ikke ravende fulle hele døgnet, men de trenger rusen for å fungere i hverdagen. Og jeg vil påstå at du er der nå.

Første step for alkoholikere er faktisk å innse at de har et problem med alkohol, og det er det tøffeste steget. Virker som du er i fornektelse, da du faktisk sier at en del av punktene ovenfor ikke stemmer når det er ganske klart for oss som leser det du skriver at de punktene stemmer.

[AnonymBruker]

Du sier selv at du trenger alkohol for å stresse ned. At du drikker alene, noe som ikke er vanlig så ofte som du gjør.

Alle alkoholikere er ikke ravende fulle hele døgnet, men de trenger rusen for å fungere i hverdagen. Og jeg vil påstå at du er der nå.

Første step for alkoholikere er faktisk å innse at de har et problem med alkohol, og det er det tøffeste steget. Virker som du er i fornektelse, da du faktisk sier at en del av punktene ovenfor ikke stemmer når det er ganske klart for oss som leser det du skriver at de punktene stemmer.

Nei, vet du hva. Jeg er ikke i fornektelse fordi jeg er uenige i de punktene. Hvor har jeg rettferdiggjort drikkingen, ved å si at det ikke går ut over jobben? Hvorfor er det så mye verre å drikke alene? Og hvorfor er den følelsen jeg får etter litt alkohol så stort faretegn? Synes faktisk det er rart at ingen andre får ubehag på samme måte.Jeg har aldri sagt at jeg trenger alkohol for å stresse ned. Jeg har heller aldri sagt at jeg trenger alkohol for å fungere i hverdagen.

Anonym poster: d70b121bac6898f40d5452d947b325ff

[Gjest *Maja*]

Det er planen. Men ikke i helgene nødvendigvis, bare at det ikke blir mer enn 2-3 dager i uken. Er ikke sikkert det er akkurat i helgen jeg har lyst på alkohol, og det er ikke vits i å drikke om man ikke har lyst på.

Enig i noen av punktene, men ikke 2, 5 og 6. Det at jeg drikker alene har mer med personlighet å gjøre. Hvis jeg skal drikke utelukkende når jeg er med andre, vil jeg da drikke max. 1 gang i måneden. Skjønner ikke helt hvorfor det ikke er greit å drikke 3-4 glass et par ganger i uken, alene, når det er greit å drikke seg skikkelig dritings 2 ganger i uken om man er sammen med andre.

Jeg unnskylder ikke at det ikke går ut over noe, bare mente at jeg ikke kan bruke disse tingene som veiledning.

Den følelsen når jeg drikker et glass, har jeg alltid hatt. Er det ingen andre som har det sånn? Om jeg da tar et glass til, så forsvinner den. Så jeg kan fint drikke 2 glass, men ikke ett.

Venninnen min drikker sannsynligvis ikke mer enn meg når vi er sammen. Hun drikker derimot nesten hver dag når hun har ferie (og det er da vi er sammmen). Så har det da blitt til at jeg drikker når hun drikker, men jeg drikker mer enn henne. Og det har jo nå vist seg å være problematisk, så det må jeg da passe på neste gang.

Ser den med å legge seg til andre avhengigheter. En avhengighet, eller vane, må erstattes med noe annet. Story of my life.

Nettopp derfor jeg kutter ned nå. Hadde det vært bra for meg, så hadde det ikke vært noe å bekymre seg for, ikke sant? Hvor lenge jeg hadde anorexia kommer litt an på hvordan man definerer det. Jeg var undervektig et par år, vil jeg tro (jeg så aldri selv at jeg var tynn). Å slutte å telle kalorier tok flere år. Begynte å slanke meg på slutten av barneskolen, så gikk det bra en stund, så utviklet jeg anorexi da jeg var ca. 13 år.

Vet ikke hva jeg flykter fra, kanskje det har noe med at jeg føler at jeg ikke takler hverdagen, og at jeg har store krav til meg selv? Har gått fra det ene til det andre, rusmidler, trening, anorexi osv. Alt som enten kan kan døyve bekymringer, til å få meg til å føle kontroll/mestring. Jeg vet ikke.

Akkurat nå så drikker jeg for å bekymre meg mindre for eksamen, tror jeg. Samt at det smaker godt og at det har blitt en vane. Når jeg bekymrer meg, så får jeg ikke gjort noe særlig. Om jeg får døyvet det litt, så får jeg gjort det jeg bør. (ikke at jeg tror at det er bra løsning på sikt)

Anonym poster: d70b121bac6898f40d5452d947b325ff

Du skriver jo det her: akkurat nå drikker jeg for å bekymre meg mindre for eksamen. Det er drikking for å stresse ned. Det er ikke et sunt tegn.

Du sier du får en dårlig følelse om du stopper etter et glass. Det er ingen som angriper deg, men vanene dine tilsier at du er i fornektelser på at du er på vei eller allerede har blitt en alkoholiker.

Du lurer jo på det i hovedinnlegget ditt.

Se her: http://nhi.no/livsstil/livsstil/alkohol/alkoholisme-symptomer-14161.html

Du kan også teste deg selv her:

http://www.alfavest.no/index.php?option=com_content&task=view&id=52&Itemid=65

Og her:

http://www.anonymealkoholikere.no/aafordeg/aafordeg_12sp.php

Endret 4. oktober 2012 av *Maja*

[AnonymBruker]

Du skriver jo det her: akkurat nå drikker jeg for å bekymre meg mindre for eksamen. Det er drikking for å stresse ned. Det er ikke et sunt tegn.

Du sier du får en dårlig følelse om du stopper etter et glass. Det er ingen som angriper deg, men vanene dine tilsier at du er i fornektelser på at du er på vei eller allerede har blitt en alkoholiker.

Du lurer jo på det i hovedinnlegget ditt.

Se her: http://nhi.no/livsst...omer-14161.html

Du kan også teste deg selv her:

http://www.alfavest....id=52&Itemid=65

Og her:

http://www.anonymeal...fordeg_12sp.php

Jeg skriver ikke at jeg trenger alkohol for å stresse ned. Jeg fikk et spørsmål om hvorfor jeg flykter, og svarte på det. Skrev også at jeg drikker fordi det smaker godt (har noe alkohol jeg ikke liker i skapet, og den drikker jeg ikke selv om det er det eneste jeg har), og at det er en vane. Det er ikke fristende resten av dagen/kvelden/natten, bare når jeg lager/spiser middag. Jeg tenker ikke at "nå må jeg drikke for å få bort bekymringene", men jeg har erfart at det da er lettere å gjøre skolearbeid etterpå.

Den følelsen var der første gang jeg forsøkte alkohol også, så det har ingenting med fysisk avhengighet å gjøre.

Du har ikke svart på de to andre punktene jeg var uenig i. Hvorfor er det verre å drikke alene, enn å drikke med andre? Og når har jeg sagt at det ikke gjør noe at jeg drikker, fordi det går ikke ut over noe? Skrev jo i hovedinnlegget at de listene ikke passer, i og med at jeg ikke har et liv hvor jeg kan "ødelegge noe". Dessuten ble hovedinnlegget skrevet igår, da var jeg litt usikker, men det er jeg ikke nå.

Jeg er ikke alkoholiker, men jeg har/har nok hatt en viss avhengighet. Og det er to vidt forskjellige ting. Jeg benekter ikke at det er et problem, det er jo derfor jeg har tatt en pause. På Nhi sine sider, står det "Eksempler på slike trekk er angst, irritabilitet, søvnvansker, hyppige fall, mange blåflekker, kronisk depresjon, skuft eller fravær fra arbeid eller skole, tap av jobb, skilsmisse eller separasjon, økonomiske problemer, hyppig beruselse, vekttap og bilkollisjoner."

Eneste av disse som kan stemme er fravær fra skole (jeg er jo aldri på skolen, men det var jeg ikke ifjor heller), og hyppig beruselse. Den testen hadde jeg heller ikke så mye som stemte på. Synes heller ikke jeg kjente meg igjen i noe her:

http://no.wikipedia.org/wiki/Alkoholiker

Anonym poster: d70b121bac6898f40d5452d947b325ff

[AnonymBruker]

Nei, vet du hva. Jeg er ikke i fornektelse fordi jeg er uenige i de punktene. Hvor har jeg rettferdiggjort drikkingen, ved å si at det ikke går ut over jobben? Hvorfor er det så mye verre å drikke alene? Og hvorfor er den følelsen jeg får etter litt alkohol så stort faretegn? Synes faktisk det er rart at ingen andre får ubehag på samme måte.Jeg har aldri sagt at jeg trenger alkohol for å stresse ned. Jeg har heller aldri sagt at jeg trenger alkohol for å fungere i hverdagen.

Anonym poster: d70b121bac6898f40d5452d947b325ff

Jeg får ikke ubehag etter en enhet alkohol. Men får ofte lyst på mer hvis det blir mer enn cirka tre enheter. Så ikke alle opplever dette likt. Det er mange som tar seg en drink eller et glass vin alene iblant. Ikke alle har samboer f.eks.

Har opplevd det samme som deg, hvis jeg jobber med noe og er under sterkt press, har jeg roet meg ned med et glass vin for å stresse ned, men det er en psykisk greie og ikke noe jeg må. Men er det dagen derpå, er det lettere å få lyst på mer, og like greit å utsette arbeidsoppgavene eller ikke drikke så mye når man vet at dagen etter må hodet være klart.

Anonym poster: 350c061d7237e41bb38e0cae99c29a49

[AnonymBruker]

Har forresten mye blåmerker også, men det har helt andre grunner

Anonym poster: d70b121bac6898f40d5452d947b325ff

[Gjest *Maja*]

Så flott da. Om du vet du ikke har et problem så skal jeg melde meg ut av tråden

[AnonymBruker]

Jeg får ikke ubehag etter en enhet alkohol. Men får ofte lyst på mer hvis det blir mer enn cirka tre enheter. Så ikke alle opplever dette likt. Det er mange som tar seg en drink eller et glass vin alene iblant. Ikke alle har samboer f.eks.

Har opplevd det samme som deg, hvis jeg jobber med noe og er under sterkt press, har jeg roet meg ned med et glass vin for å stresse ned, men det er en psykisk greie og ikke noe jeg må. Men er det dagen derpå, er det lettere å få lyst på mer, og like greit å utsette arbeidsoppgavene eller ikke drikke så mye når man vet at dagen etter må hodet være klart.

Anonym poster: 350c061d7237e41bb38e0cae99c29a49

Ja, det er sånn jeg pleier å ha det. Drikker ikke så mye til vanlig, men oftere når det er mye stress, sånn som eksamensperioder. Men aldri slik at jeg ikke kan møte opp. Når man har x antall stressende ting i løpet av halvannen måned, trenger man noen pauser. De fleste som drikker i helgene, driver vel med akkurat dette?

Anonym poster: d70b121bac6898f40d5452d947b325ff

[AnonymBruker]

Så flott da. Om du vet du ikke har et problem så skal jeg melde meg ut av tråden

Jeg har et problem, men jeg er ikke alkoholiker

Anonym poster: d70b121bac6898f40d5452d947b325ff

[AnonymBruker]

Om du ikke er alkoholiker nå, har du iallefall et alkoholproblem. Hovedgrunnen til at jeg mener det er ene og alene at du drikker mye alene. Selv om du har gjort det mye, og liker det, er det helt klart noe som kan få deg til å tippe over. Grunnen til at jeg mener det er at det er man ofte ER alene, og det er ofte da tanker og vaner som ikke nødvendigvis er sunne kommer frem, og man har vanskeligere for å kontrollere seg uten andre til stede. Det er få som blir feite av det de spiser sammen med andre. Det er ikke da man kaster innpå en toliterboks med is eller en hel pose potetgull alene. Jeg synes du skal slutte helt å drikke alene, uansett om det fører til at du bare drikker en gang i mnd. max. Gjør det noe det da, at du ikke drikker oftere?

Selv drikker jeg i perioder veldig mye, med alkohol hver dag i en mnd. eller to. MEN, de situasjonene er spesifikke og isolerte, og jeg drikker sammen med andre. Når hverdagen er tilbake slutter jeg cold turkey, og har null problemer med å begrense drikkingen til en tur på byen her og der. Det er fordi jeg forbinder den daglige drikkingen med akkurat den situasjonen, og det ikke blir naturlig å drikke så mye ellers. Siden du drikker alene er dette en situasjon som er stadig tilbakevendende, og som du ikke kan forhindre at oppstår. Og der du tydeligvis har vanskelig for å begrense deg selv. Fatter du hva jeg mener?

Anonym poster: ac6334eaba9f12f6c51837dad970234c

[AnonymBruker]

Om du ikke er alkoholiker nå, har du iallefall et alkoholproblem. Hovedgrunnen til at jeg mener det er ene og alene at du drikker mye alene. Selv om du har gjort det mye, og liker det, er det helt klart noe som kan få deg til å tippe over. Grunnen til at jeg mener det er at det er man ofte ER alene, og det er ofte da tanker og vaner som ikke nødvendigvis er sunne kommer frem, og man har vanskeligere for å kontrollere seg uten andre til stede. Det er få som blir feite av det de spiser sammen med andre. Det er ikke da man kaster innpå en toliterboks med is eller en hel pose potetgull alene. Jeg synes du skal slutte helt å drikke alene, uansett om det fører til at du bare drikker en gang i mnd. max. Gjør det noe det da, at du ikke drikker oftere?

Selv drikker jeg i perioder veldig mye, med alkohol hver dag i en mnd. eller to. MEN, de situasjonene er spesifikke og isolerte, og jeg drikker sammen med andre. Når hverdagen er tilbake slutter jeg cold turkey, og har null problemer med å begrense drikkingen til en tur på byen her og der. Det er fordi jeg forbinder den daglige drikkingen med akkurat den situasjonen, og det ikke blir naturlig å drikke så mye ellers. Siden du drikker alene er dette en situasjon som er stadig tilbakevendende, og som du ikke kan forhindre at oppstår. Og der du tydeligvis har vanskelig for å begrense deg selv. Fatter du hva jeg mener?

Anonym poster: ac6334eaba9f12f6c51837dad970234c

Synes du har en god argumentasjon for hvorfor det er problematisk å drikke alene. Det hadde jeg faktisk ikke tenkt på. Nå var det nå å drikke sammen med noen som fikk meg i denne situasjonen i første omgang, men det var i en hverdagssituasjon, og det var nok det som gjorde at det ble en vane.

Skal gi det en ukes tid nå og forsøke å få det ned på mitt normale nivå. For jeg synes det er fryktelig koselig å drikke god vin til maten. Om jeg havner i en situasjon igjen da, hvor jeg synes det er vanskelig å la være, så blir jeg nok nødt til å følge rådet ditt.

Anonym poster: d70b121bac6898f40d5452d947b325ff

[Gjest Twelve12]

Jeg har et problem, men jeg er ikke alkoholiker

Anonym poster: d70b121bac6898f40d5452d947b325ff

Hadde vært fint om du kunne definert den forskjellen. For jeg vet ikke hva forskjellen der er...

[AnonymBruker]

Hadde vært fint om du kunne definert den forskjellen. For jeg vet ikke hva forskjellen der er...

Forskjellen er at en som er alkoholiker ikke slutter til tross for negative konsekvenser. Jeg hadde sluttet om jeg hadde blitt gravid (selv om jeg synes det ikke hadde vært så veldig kult).

Det skilles også mellom avhengighet og misbruk i psykologien. Dessuten har jeg nå sett faresignaler, helt på egenhånd, og gjort noe med det. Jeg klarer også å stoppe inntaket når jeg drikker (hender jo at det blir litt mye på fest da, men det er vel normalt?).

Men selvfølgelig, alle som er alkoholikere har hatt et alkoholproblem først.

Anonym poster: d70b121bac6898f40d5452d947b325ff