stemmebruk...

[Gjest Anonymous]

Jeg leste i KK(Kvinner og Klær) for et par uker siden om stemmebruk.

Artikkelen var mest myntet på arbeidslivet, men jeg relaterte den rett til meg selv :oops:

Det var ramset opp noen forskjellige stemmer, etpar av "stemmene"

kjente jeg meg personlig igjen i

Jeg blir sarkastisk og kjeftete når jeg blir sliten og lei, jeg sier nei før 11 og 3 åringen har spurt om noe, jeg blir sytete og klagete og motbydelig synes jeg selv :o Istede for å si til min mann at jeg trenger hjelp til noe, så sier jeg at "ALT må man gjøre selv her i huset :evil: " Jeg forventer at han skal SE hva jeg tenker og vil osv

Når man først kommer i en rundans av slike stemmer blir det fort en vane, 3åringen trasser og 11 åringen er i den spede begynnelsen av puberteten og jeg satt for etpar uker siden å lurte på når jeg, mann og barn skulle få det fredelig igjen- og om vi ville hate hverandre til slutt.

Min mann er selve bilde på rolig og tålmodig, men også hans stemme har begynt å ligne min, barna kommer gjerne med en stemme jeg hører ligner på min egen, HUFF!!!

Jeg har alltså lagt skylda på stress, treårs trass, begynnende pubertet, vintertrøtthet osv for min oppførsel og mine "stemmer". Artikkelen derimot kunne fortelle at disse stemmene lager en direkte sur stemning osv. (Nå legger jeg skylda på mamman min som bruker de samme stemmene )

I motsetning til disse stemmene så fortalte artikkelen om den inkluderende og sjenerøse stemmen, den som faktisk gjør både deg selv og de rundt deg glade :kysse: Jeg tok denne stemmen i bruk med godt mot, forandringen lot IKKE vente på seg! Jeg tok meg i sammen og nektet meg selv å bruke "sur og tverr stemmen", det ble noen litt falske smil - men etter noen dager ble min nye stemme helt meg, og både jeg og de rundt meg er blidere og snillere med hverandre

Bare på 14 dager oppdager jeg at mann og barn faktisk LYTTER når jeg blir litt streng i stemmen, tidligere har det gått ut det ene og inn det andre øret for jeg har jo puttret jamt på dem hele tiden.

Jeg tror ikke at jeg er alene om disse negative stemmene, især vi kvinner bruker stemmen som maktmiddel - jeg hører det ofte rundt meg både på jobb og i vennekretsen

Noen som kjenner seg igjen

[Robban43]

:oops: Ja det kan du trygt si... Har de samme erfaringer som du og kom også til at barn/kone gjerne blir ett produkt av min stemmebruk. Men nå går alt så mye bedre og tar den lærdommen til etteretning. Kamskje flere burde? :o

[Såpebobla]

Tankevekker det der ja.....

[Gjest Anonymous]

Jeg er gjesten som startet tråden :-)

Det hører med til historien at jeg ikke har sagt noe til mannen min om mitt lille eksperiment, jeg skjemmes vell en tanke :oops:

Men jeg spurte han i dag om han syntes stemnimgen i huset var blitt bedre i det siste, og det syntes han

Faktisk spurte han om jeg hadde smuglet "lykkepiller"

i familiens mat

Gullungen på 3 år stupte på oss for litt ettermiddagskos, så temaet forsvant der

[Lisemor]

hmmm.. leggom stemmen ja :-)

[Naken]

Den derre sjenerøse og inkluderende stemmen skal jeg jammen prøve å bruke litt mer, jeg og!

Fin og positiv tråd, gjest! :bukke: