Tror dere ting skjer for en grunn?

[AnonymBruker]

Av og til føler jeg at det virker som om alt skjer for en grunn. Det føles liksom som om ting klaffer selv om det er usannsynlig osv. Vanskelig å forklare.. Tror dere alt har en mening? At ting skjer for en grunn?

Anonym poster: c53c3f200bc6b0e6160ba0de7d1a9dc0

[AnonymBruker]

Jeg tror ikke, nei. Jeg trodde det da jeg var religiøs og trodde på Gud - da så jeg mening i absolutt alt. Men det er enkelt å se mening i alt hvis man ser etter eller forventer mening. Hjernen vår er faktisk slik at den leter etter hensikter bak alt som skjer (det har en evolusjonær fordel). Det ligger ikke noen mening i universet, men vi mennesker kan skape mening. Det er en veldig oppmuntrende tanke!

Anonym poster: e59ea2b48226374cb289b537453403aa

[Gjest Frk. Navy]

Nei, ikke egentlig. Men liker å tenke at ting skjer av en grunn av og til, gjerne om det var noe dumt eller trist feks. Blir en liten trøst på en måte.

[HedvigR]

Nope. Hvis jeg skulle trodd det måtte jeg også trodd på en slags makt eller kraft som styrte ting bevisst, og det gjør jeg ikke. Skjebne ser jeg ingen grunn til å tro på, heller ikke karma, selv om tanken selvfølgelig er grei.

[Gjest navnelapp]

Nei. Det er veldig lett å tolke "meining" inn i tilfeldige samanhengar, mennesket har ein sterk trang til å skape logikk og system i kaos, sjølv om det ikkje er der.

[AnonymBruker]

Ikke nok med at jeg ikke tror det,men i flere sammenhenger blir jeg fornærmet over at folk sier det.

ALT skjer ikke av en grunn,noe bare dukker opp og er helt unødvendig jævlig,man hadde greid seg fint i livet uten det og jeg syns det er ekstremt grunt å komme til folk og si "joda,du ble voldtatt,men ta deg sammen,alt skjer av en grunn! du vokser på det feks!"

1. Det er slettes ikke sikkert at man vokser på det

2. Viser at du egentlig ikke orker å bry deg,noe som er forstålig,men utrolig frekt å si det.

Alt skjer av en grunn er for 14 åringer som nettopp ble slått opp for første gang og er fortvilet over sin første kjærlighet, og trenger mye trøst av venner i form av sitater med søte bilder og "girlpower"

Livet er litt mer komplisert enn det,syns nå jeg,og jeg syns at vi skap akseptere det for å kunne forstå smerten til de som har opplevd noe vondt og ikke mindreverdig-gjøre det.

Anonym poster: 573e532491d6fc07b53cfacccdf85938

[Gjest Gunfreak]

Law of big numbers!

Med så mye som skjer, med så mange milliarder mennesker på jorda, så mye random som skjer, vil det før eller senere(faktisk ganske ofte) virker som noe skjedde med en mening.

[Vulpes]

Nei, det tror jeg ikke.

Jeg tror verken på skjebne eller noe annet guddommelig her i livet. Alt er tilfeldigheter, også flaks og uflaks.

[MilleLille]

Jeg vet ikke hva jeg skal tro, egentlig.. Det kan være en god trøst å tenke at "det som skjedde, skjedde for en grunn", og at "det er en mening med alt". På den andre siden foretrekker jeg å se ting fra en realistisk side, og velger vel stort sett å tenke at det har med tilfeldigheter å gjøre..

[crystalcharm]

Noen ganger oppstår det ting og hindringer for meg å lære i livet, bare plutselig out of no where som gjør meg sterkere senere. Så både ja og nei, alt er tilfeldig, men med mening over det. Livet er lærdom!

[Lutetium 71]

Hjernen vår er tunet for å se etter mønstre og sammenhenger, selv det ikke egentlig er noen.

Google litt etter apofeni og pareidoli.

[Gjest Kim]

Nei det tror jeg ikke. Når det er sagt så er vår hjerne veldig glad i å se mønster der slikt ikke finnes, ta f.eks "ansiktet" på mars overflaten.

[estella87]

Nei. Det ville vært perverst og narsissistisk å tro det. Er det er "grunn" til at mangfoldige millioner jøder ble drept under krigen? Er det en "grunn" for at barn i afrika dør av sult hver dag? Ting som skjer er tilfeldigheter, av og til er man heldig og av og til er man ikke det.

[2shy]

Jeg tror at alt har en mening, jeg tror ikke på tilfeldigheter. Jeg tror ikke på skjebnen i forhold til at våre liv er forutbestemt, men at vi tiltrekker oss våre egne opplevelser.

[AnonymBruker]

Av og til føler jeg at det virker som om alt skjer for en grunn. Det føles liksom som om ting klaffer selv om det er usannsynlig osv. Vanskelig å forklare.. Tror dere alt har en mening? At ting skjer for en grunn?

Anonym poster: c53c3f200bc6b0e6160ba0de7d1a9dc0

Idiot. Tror du små barn dør av kreft for en grunn? Skal ikke mange hjernecellene til for å skjønne at det du skriver er helt på trynet...

Anonym poster: 28f721176b21ba015e196f7884a7da67

[Gjest Dai]

Idiot. Tror du små barn dør av kreft for en grunn? Skal ikke mange hjernecellene til for å skjønne at det du skriver er helt på trynet...

Anonym poster: 28f721176b21ba015e196f7884a7da67

Bra noen sa det. "Ting skjer for en grunn" mmmmhmmm dra å si det til barn som dør av sult. Med de 30 ekstra kiloene dine og vann kjøpt i butikken fordi vann fra din egen kran ikke er bra nok.

[Lilliani]

Idiot. Tror du små barn dør av kreft for en grunn? Skal ikke mange hjernecellene til for å skjønne at det du skriver er helt på trynet...

Anonym poster: 28f721176b21ba015e196f7884a7da67

Greit nok at du er uenig, men å kalle vedkommende for idiot fordi h*n har sine egne meninger blir for dumt, spør du meg. Unødvendig måte å svare på! Grow up!

Og tilbake til saken; Både ja og nei. Det er en veldig fin trøst og si til seg selv og andre når noe vondt skjer at det skjedde av en grunn. Det er mange vonde situasjoner jeg har lært utrolig mye av, som jeg i ettertid er "takknemlig" for skjedde, og tanken om at det kanskje skjedde nettopp fordi jeg skulle lære av det har streifa meg, ja. Men samtidig skjer det utrolig mye unødvendig rundt om i verden jeg virkelig ikke ser noe mening i.

[Gjest Gunfreak]

Nei alt er random kaos, og mennesker har ektremt like kontrol over sin skjebne, alt man kan gjøre er å håpe man for en grei start i livet, og så holde seg fast så hard du kan mens du blir slengt rundt av universet!

[Lutetium 71]

Og tilbake til saken; Både ja og nei. Det er en veldig fin trøst og si til seg selv og andre når noe vondt skjer at det skjedde av en grunn. Det er mange vonde situasjoner jeg har lært utrolig mye av, som jeg i ettertid er "takknemlig" for skjedde, og tanken om at det kanskje skjedde nettopp fordi jeg skulle lære av det har streifa meg, ja. Men samtidig skjer det utrolig mye unødvendig rundt om i verden jeg virkelig ikke ser noe mening i.

Det du sier her, er jo at når virkelig alvorlige ting skjer, så er det ikke lengre noen mening bak. Er ikke det litt inkonsekvent?

[Lilliani]

Det du sier her, er jo at når virkelig alvorlige ting skjer, så er det ikke lengre noen mening bak. Er ikke det litt inkonsekvent?

Når sa jeg det? Fikk da ganske tydelig frem, mener jeg, at jeg er usikker. Det jeg sa var at tanken har streika meg og at det kan være en god trøst når man mister en nær venn (for eks) å tenke at det er en mening bak det. Det er langt ifra det samme som å si at jeg mener det er sånn.