Hvordan visste du at du hadde funnet KJOLEN

[Gjest 2013 bryllup]

Har nettopp vært og prøvd en brukt brudekjole som jeg likte veldig, veldig godt! Dette var jo hjemme hos noen og sammen med en vennine (ikke forloveren min) så tårer og store følelser ble det ikke. Tror ikke helt settingen var lagt til rette for det

Men det jeg lurer på, av ren interesse, er hvordan du visste at kjolen du endet opp med var drømmekjolen. Var det en kjole du likte veldig godt og kunne se for deg at du giftet deg i, eller var det tårer og klemmer og hele pakka som på "say yes to the dress"?

[Portvinpiken]

Det finnes utallige nydelig kjoler, og mange ville passet fint. Jeg var i 3 butikker og falt for en av kjolene og bestemte meg for at jeg skulle velge den. Jeg er sikker på at det finnes andre som er like fine (og kanskje finere), men har sluttet å lete.

Jeg valgte en kjole jeg følte meg komfortabel i og som er "meg". Ikke noe snørr og tårer bare en fin følelse av å ha funnet en flott kjole jeg likte og fremdeles liker veldig godt.

[Amens]

Jeg bestilte en kjole som jeg ikke viste hvordan ville se ut før jeg pakket den ut etter å ha hentet den på posten...

Jeg gråt ikke, er ikke typen for det, men jeg husker jeg løp litt rundt leiligheten, mellom de forskjellige speilene med ett enormt smil rundt munnen.

Jeg prøvde veldig mange veldig pene kjoler og flere føltes ganske bra, men prisen på dem gav meg fort en liten avsmak...

[Gjest lisha]

Jeg hadde funnet en på nett som jeg ville prøve - klarte ikke å slutte å tenke på den!

Men når jeg prøvde den, så var det ikke meg.

Mamma, som var med, ville kikke mer i butikken - hun fant en kjole som vi begge likte veldig godt - en skikkelig prinsessekjole - og den var nyyydelig på! Den satt som et skudd!

Mamma fikk en tåre i øyekroken, og det gjorde jeg også når vi stod der

Både mamma og jeg sa det - dette var kjolen min! Så da ble kjolen med hjem

[Petalouda]

Tårer og full pakke. Jeg var brennsikker. Enda venninnene jeg hadde med syns at "den andre" var finere.

Men da de fikk se ansiktet mitt ordentlig var de også overbevist. Jeg har den fiiineste kjolen i verden *happy*

[Gjest kiara_pusen]

Jeg er en veldig emosjonell og til tider veldig usikker person, litt i overkant på mange måter. Det som skjedde da jeg fant min kjole var mer det at jeg ble overveldet av hele opplevelsen - stoffene, servicen, kanskje også at det hele foregikk på engelsk... og ikke minst at jeg ikke fikk prøvd den selv. Men jeg var veldig rørt og mener at jeg hadde en oppriktig følelse av at det er den rette.

I etterkant har jeg skjønt at denne avgjørelsen nok var i kjappeste laget. Det tok 48t fra jeg var på norsk jord til første avdrag på en liten formue for min studentøkonomi var betalt. Ingen andre enn mamma ble orientert om at kjolen var bestilt.. Jeg trodde nemlig jeg hadde dårlig tid, men jeg kunne fint ventet til nå med å bestille.

Så enden på visa er at jeg tviler og tviler, prøver å huske følelsen, fokuserer på å målet mht vekten min - ser på bilder av den, ser på SYTD-BB og jobber med å innfinne meg med at det er fortsatt meg i den kjolen som er drømmen neste år, og at det presset jeg føler meg kjolen nå vil forsvinne.

Men drømmen min var og er en kjole som var noe mer enn en prinsessekjole, og der er den virkelig, spesielt nå som den får stropper.

[AnonymBruker]

38703 30276

Anonym poster: f8c10927d69179c9895c80fa70918c28

[Mischa]

Jeg fikk aldri den følelsen om at det var drømmekjolen, den fant jeg aldri dessverre. Endte opp at jeg måtte velge mellom 2-3 stykker som var fine, men ingen skilte seg ut.

Til slutt valgte jeg basert på bildene jeg hadde tatt i salongen da jeg prøvde kjolene, noe jeg aldri skulle gjort. Kjolen var fin den, men den hadde et enormt slep som jeg hadde glemt i farten.. Det endte med at jeg hadde en kjole jeg var delvis fornøyd med, og jeg angrer selvsagt på det nå. Problemet mitt var at jeg fikk dårlig tid, jeg brukte 3-4 måneder på å besøke salonger og prøve kjoler. Men hver gang jeg gikk tilbake til en salong for å prøve en kjole på nytt, så hadde de solgt den til en eller annen desperat brud som måtte ha kjole der og da. Det endte jo med at jeg måtte begynne letingen på nytt hver gang jeg besøkte en salong.

[Ella1981]

Den første kjolen jeg prøvde var gjennom en privatperson. Jeg likte den godt men fant ut at jeg ihvertfall ikke skulle gå glipp av å ha vært innom en brudebutikk og være med på den settingen også, så jeg sa fra meg kjolen. Så kom jeg i butikken og forklarte så godt jeg kunne hvordan jeg så for meg drømmekjolen, og hun i butikken tror jeg rett og slett leste meg, for det var tårer på både meg og forloveren min.

Jeg var litt redd for at det var settingen som gjorde dette, så jeg prøvde noen flere og gikk hjem i tenkeboksen. Jeg var innom to andre brudebutikken og prøvde maange flere kjoler. Den ene etter den andre, og mange er jo så utrolig fine. Jeg ble nesten overbevist flere ganger om at DETTE var kjolen - men klarte ikke å glemme den første jeg prøvde i butikk. SÅ jeg dro tilbake og prøvde den, og da kom tårene igjen. Denne gangen var mamma med også.

Så ja, eneste gangen tårene kom var da jegf ikk på meg kjolen "min" Men..det skal sies at det finnes så mange flotte kjoler - og ikke alle er så emosjonelle. Og man skal ihvertfall ikke gå og vente på å få denne følelsen, for da kommer den ikke. Jeg har alltid smilt litt flåsete av programmene på Tv, så ikke forvent følelsen. Gå etter en nydelig kjole som du ser for deg at du kommer til å elske på bryllupsdagen din

[Gjest Adriane]

For min del var det nesten litt sånn "kjærlighet ved første blikk". Jeg så kjolen, og tenkte "der er den jo!" Men, som alle (?) andre bruder var jeg allikevel litt i tvil om det var den rette kjolen, og jeg fortsatte å lete og kikke på andre kjoler. Jeg fant et par andre jeg også likte godt, men hver gang jeg gikk tilbake til den første, fikk jeg "der er kjolen min!"-følelsen. Ikke snørr og tårer, men bare en slags visshet om at det er kjolen for meg Jeg ser jo fremdeles litt på kjoler (har ikke bestilt ennå), og innimellom blir jeg i tvil om jeg har valgt riktig, for da har jeg sett så mange veldig fine kjoler - selv om ingen av de har gitt meg wow-følelsen. Da må jeg finne bilde av kjolen min på nytt, og med én gang jeg ser den, så vet jeg det liksom bare

[Gjest 2013 bryllup]

Fint å høre hva andre bruder har opplevd! Selv har jeg prøvd en gang i butikk og sett på finn.no hver dag. Som sagt var jeg i går og prøvde hos en privatperson og likte kjolen godt. Den var bedre på alle områder enn den som jeg likte best fra butikkprøvingen. Har vel nesten bestemt meg for å velge den kjolen om jeg ikke finner noe bedre i en butikk i løpet av de neste ukene.

Så får jeg vel bare ha kjolen lett tilgjengelig slik at jeg kan se på den med gjevne mellomrom og forsikre meg om at det er den rette, og slutte å se på andre kjoler. Kan se for meg at jeg blir et nervevrak med en del urolige netter, bare fordi det er så vanskelig å huske følelsen av kjolen i kun hukommelsen. Har alldere glemt mye fra i går, og bildene vi tok var kun bakfra...

Er det dumt å kjøpe kjole 10 måneder før bryllupet?

[Ella1981]

Fint å høre hva andre bruder har opplevd! Selv har jeg prøvd en gang i butikk og sett på finn.no hver dag. Som sagt var jeg i går og prøvde hos en privatperson og likte kjolen godt. Den var bedre på alle områder enn den som jeg likte best fra butikkprøvingen. Har vel nesten bestemt meg for å velge den kjolen om jeg ikke finner noe bedre i en butikk i løpet av de neste ukene.

Så får jeg vel bare ha kjolen lett tilgjengelig slik at jeg kan se på den med gjevne mellomrom og forsikre meg om at det er den rette, og slutte å se på andre kjoler. Kan se for meg at jeg blir et nervevrak med en del urolige netter, bare fordi det er så vanskelig å huske følelsen av kjolen i kun hukommelsen. Har alldere glemt mye fra i går, og bildene vi tok var kun bakfra...

Er det dumt å kjøpe kjole 10 måneder før bryllupet?

Neeeida, Jeg bestilte 12 mnd før bryllupet. Nå skal det sies at det tar ca 6 mnd før jeg får den, men jeg er såpass sikker så jeg ser ingen grunn til å vente

[Gjest Adriane]

Er det dumt å kjøpe kjole 10 måneder før bryllupet?

Nei, det syns jeg ikke. Jeg må bestille min senest midten av november pga leveringstid + at det skal være tid til tilpasning - så det blir jo nesten 10 mnd det også

[Gjest lisha]

Jeg kjøpte min kjole 10 mnd før bryllupet også Må bare passe på kroppsfiguren så den passer når den skal

[Gjest Doh]

Jeg hadde bare sett den på bilder da jeg kom til brudesalongen. Prøvde noen andre kjoler, men fant hele tiden feil på de "den har ikke den fine pyntet som den jeg har sett på". Så da bestilte jeg min kjole uten å ha prøvd den (fantes ikke i Norge). Fikk ikke noen wow-følelse da jeg tok den på første gangen og var ærlig talt usikker frem til bryllupet pga det. Men jeg er veldig fornøyd med at jeg valgte den

[AnonymBruker]

18624 11708

Anonym poster: f8c10927d69179c9895c80fa70918c28

[fru_enitram]

Heisann!

Jeg fikk skreddersydd kjole, og dermed var det ingen som hadde maken - dét likte jeg!

Kjolen ble dessverre for stor, derfor må jeg - dessverre - selge den. Men som sagt, det at ingen har maken er litt gøy å vite. Anbefaler det

Lykke, lykke til!

Endret 13. oktober 2012 av fru_enitram

[Gjest Adriane]

Eh... en skreddersydd kjole, som ble for stor? Det ligger vel i ordet skreddersydd at den sys etter dine eksakte mål, og dermed skal passe som hånd i hanske

Endret 13. oktober 2012 av Niennas

[fru_enitram]

Eh... en skreddersydd kjole, som ble for stor? Det ligger vel i ordet skreddersydd at den sys etter dine eksakte mål, og dermed skal passe som hånd i hanske

Den ble rett og slett for stor, fordi den ble bestilt i god tid - og jeg tok av meg en del frem mot den store dagen. Det gjorde jeg jo da på godt og vondt. Men jeg håper at noen andre kan ha det hyggelig med den en dag

Endret 13. oktober 2012 av Niennas

[Niennas]

Tråden er ryddet for avsporing.

Niennas, mod.