syk men må levere barnet på skolen

[AnonymBruker]

Våknet med halsbetennelse, bihulebetennelse og bronkitt. Helt ute og så er jeg alene med barnet og det skal jo på skolen.

Det gikk på et vis, men fy f.. de dagene er vanskelige.

Har dere hjelp når dere som foreldre er syke?

Anonym poster: 9226f25e636ca20a22cb4a10815f7175

[AnonymBruker]

Har ungen mulighet til å gå til skolen selv, eller er det komplett umulig pga farlig skolevel o.l?

Anonym poster: 4106988aff92a8702ce8cce8759bcb4a

[AnonymBruker]

jeg er ikke mor selv men jeg er en av de som hjelper til. jeg er storesøster (bor ikke hjemme men i samme by) når mamma er syk så pleier jeg å komme å hjelpe til på morran og på ettermiddagen med middag osv. mamma er helt alene (pappa er død) så da hjelper jeg til.

Anonym poster: 342cbc8bdad500123b241c48a200404f

[Gjest strykebrett]

Jeg har både mamma og pappa, så den ene tok det om ikke den andre kunne. Vi kunne riktignok gå selv til skolen, men jeg husker at vi henta andre barn for å kjøre til trening og slikt om foreldrene deres ikke kunne. Bare fint å hjelpe hverande

[AnonymBruker]

Man klarer da vel å hive i seg et par paracet og følge barnet på skolen? Det er en del av livet. Når man har barn så må man bare. Og, nei, jeg har ikke hatt hjelp.

Anonym poster: b851f7a8a05c53d7b1b3e7649024598e

[Gjest Marmot]

Det er det verste med å være alene, synes jeg. Sønnen min går bare i bhg. men å ha ham hjemme når jeg er syk er jo mer slitsomt og ikke så veldig hyggelig for ham heller, så tenker jeg heldigvis at vi har kort vei til bhg.

[Gjest Violetta]

Husker hvordan det var. Nå er "barnet" så stor at hun klarer seg selv, men du har min fulle forståelse.

[Gjest Marmot]

Man klarer da vel å hive i seg et par paracet og følge barnet på skolen? Det er en del av livet. Når man har barn så må man bare. Og, nei, jeg har ikke hatt hjelp.

Anonym poster: b851f7a8a05c53d7b1b3e7649024598e

Klart man klarer, men det må da være lov å synes det er kjipt? Jeg hadde nettopp en veldig kjip lungebetennelse, fikk faren til å passe barnet mens jeg var innlagt på sykehus, men med én gang jeg var utskrevet derfra (som ikke nødvendigvis betyr at man er frisk, bare at man ikke er så syk at det er farlig lenger) var det rett tilbake til hverdagen. Og det var skikkelig tøft, som du sier så må man jo bare, men det er når han eller jeg er syk at jeg virkelig merker hva det vil si å være alene.

Endret 2. oktober 2012 av Marmot

[AnonymBruker]

Jeg er alene om den daglige omsorgen så jeg gjør alt selv om jeg er syk. Har ingen som kan hjelpe til. Jeg velger lettvinte løsninger og tillater meg å ligge på sofaen. Det jeg gjør så sant det er mulig å stå på beina er å få unger til skole og barnehage samt å få de hentet hjem igjen. Er vel kun omgangssyke som gjør at jeg ikke tørr å bevege meg ut av huset.

Anonym poster: e70321746bd1a27554bd71360092d18b

[ViljaH]

Nei, har ikke hjelp utover at vi er to foreldre. Verste dagene vi har hatt var når alle tre var syke. Om barnet er frisk og kan sendes i bhg/skole, så hjelper da det mye...

[Gjest Gjest]

dei fleste barn klarer å komme seg til skolen/skolebussen selv. vis det er vanskelig,kansje en skole kompis sine foreldre kunne kommet immom og hentet.

livet er ikke verre en du gjør det til og for å pirke litt ekstra:hvor har du gjort av faren han har også ett ansvar for at barnet hans får sen skolegangen som er pålagt!

er man alvorlig syk lenge bør man søke hjelp hos famlie og far han har vel også en familie.

ellers er det bare å bite tenna sammmen og gjøre så godt man kan!

[Harlekin]

dei fleste barn klarer å komme seg til skolen/skolebussen selv. vis det er vanskelig,kansje en skole kompis sine foreldre kunne kommet immom og hentet.

livet er ikke verre en du gjør det til og for å pirke litt ekstra:hvor har du gjort av faren han har også ett ansvar for at barnet hans får sen skolegangen som er pålagt!

er man alvorlig syk lenge bør man søke hjelp hos famlie og far han har vel også en familie.

ellers er det bare å bite tenna sammmen og gjøre så godt man kan!

TS skriver jo at hun er alene med barnet, da er han ute av bildet da.

[Silfen]

Jeg er en av de som aldri har fått hjelp. Til og med skrevet meg ut av sykehus mot legens ordre. Men må man så må man.

Derimot har heg vært heldig med skoleveien. Så jeg har ikke måttet ut. Jeg føler med deg.

[skruf]

Med tanke på gjesten sitt svar her så er det ikke alle som har familie rundt seg som kan stille opp, ikke alltid far er der heller.

Hadde en skikkelig dryg tørning selv en hel vinter med krykker og korsett pga ødelagt rygg på glattisen for å følge og hente minstejenta på skolen (hun var for liten til å gå selv, og for kort avstand, ca 15min å gå, til å få skoleskyss). Mannen min pendlet i 1.5 år, var bare hjemme 3 helger i måneden, og hverken han eller jeg har familie her.

Man får til det meste egentlig, selv om det kan være drygt.

[Gjest Gjest]

Har familie langt unna på alle kanter, så har alltid måtte klart meg alene om jeg ble syk med barna.

En bare MÅ få det til å fungere på et vis. Som regel finner en en løsning på det meste etterhvert og at det går greit likevel. Barna er gjerne glad for å kunne hjelpe til på det nivået de er på også.

Slitsomt en periode ja,,, men det meste går så lenge en er innstilt på det. Hjelper lite å bare syes synd på seg selv og se negativt på alt, da fungerer gjerne ingenting.

Nå er barna mine barn blidt tenn-åringer og klarer seg mer selv.